Halve Norge satser alternativt
Soneterapi, akupunktur, homøopati, healing, massasje - annenhver nordmann satser alternativt. - Nå må det bygges bro over til skolemedisinen, sier seniorforsker Laila Launsø.
18.12.2007 09:13 - Olav Førde, MS-forbundet
48 prosent av oss bruker alternativ behandling når vi får en sykdom, eller når vi ønsker å forebygge sykdom. Det viser en undersøkelse foretatt på oppdrag av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) og Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB).
Dette er en femdobling på de ti siste årene. Det er akupunktur og forskjellige former for massasje som brukes hyppigst.
- Når så mange sier de har brukt alternativ behandling i løpet av det siste året enten innenfor eller utenfor helsevesenet, så må det få konsekvenser.
Det sier seniorforsker ved NAFKAM, Laila Launsø til MS-bladet. Hun har analysert tallene i undersøkelsen.
- Alternativ behandling må inn i den helsepolitiske planleggingen, og arbeidet med å bygge bro over til skolemedisinen må intensiveres, sier hun.
Størst økning finner man i aldersgruppen 15 til 24 år.
- Det er overraskende at så mange unge satser alternativt. Kanskje dette gjenspeiler deres holdning til autoriteter, eller kanskje de bruker alternative behandlere mer for velvære enn til behandling av sykdom, sier Launsø.
Hun poengterer at den største brukergruppen av alternative behandlingsformer er helsepersonell. Dette står i sterk kontrast til mange legers negative holdning til alternativ behandling.
- Mange virker uinteressert og fraråder bruk av alternativ behandling uten å vite nok om den.
Launsø etterlyser større åpenhet. Pasienten bør kunne fortelle om sin bruk av alternativ behandling i trygg forvissning om at legen tar det på alvor.
- I dag blir slike opplysninger ofte ignorert, de blir ikke systematisk journalført, sier Launsø.
- Når pasienten forteller om god virkning av homeøpatisk behandling, så skal han ikke oppleve at legen nekter å snakke med homøopaten.
Launsø sier at det er økende interesse på sykehusene for et samarbeid.
- Og det er ikke slik at alle de som bruker alternativ behandling, er misfornøyd med skolemedisinen. Men jeg tror folk søker en mer helhetlig behandling, sier Launsø.
Lege og soneterapeut sammen
Hun gjennomfører nå en undersøkelse i Danmark, der hun setter sammen et behandlingsteam for MS-pasienter bestående av fem etablerte og fem alternative behandlere. Det er det danske MS-forbundet, Scleroseforeningen, som står bak og finansierer prosjektet.
På den alternative siden deltar en akupunktør, en soneterapeut, en ernæringsterapeut, en kraniosakralterapeut (hodeskallemassasje) og en klassisk homeøpat.
Fra skolemedisinen deltar en lege, en fysioterapeut, en sykepleier, en ergoterapeut og en psykolog.
- Gruppen møtes fire hele dager i året og gjennomgår brukernes behandlingsforløp. Målet er å utvikle en modell for brobygging og sondere mulighetene for et samarbeid mellom etablerte og alternative behandlere som kan optimere behandlingsresultater for mennesker med MS, sier Launsø.
- Fortell din historie
Det finnes bare ett register i verden som tar imot rapporter om uvanlige sykdomsforløp etter bruk av alternativ behandling. Det ligger i Tromsø.
Her holder NAFKAM til. Forskningssenteret er en egen enhet under Det Medisinske Fakultet ved Universitetet i Tromsø. Ved utgangen av oktober var 161 historier på plass i registeret. 44 av dem handlet om MS.
- Det er flott, men vi ønsker jo langt flere, sier forsker Laila Launsø.
Dersom personer med MS har erfart det de opplever som et eksepsjonelt godt eller eksepsjonelt dårlig sykdomsforløp etter bruk av alternativ behandling (ESF), kan de ta kontakt med NAFKAM, opplyser Launsø. Så får de tilsendt et skjema der de forteller sin historie. Disse blir så gjennomgått av NAFKAMs leger eller eksterne eksperter.
Hittil er 22 av de 161 historiene gjennomgått av leger. Ti av disse karakteriseres som medisinsk ESF eller mulig medisinsk ESF.
- Jeg vet at vi burde ha gjennomgått flere, men dette handler om kapasitet og til syvende og sist om penger, sier Launsø.
NAFKAMs register er tenkt brukt som basis for forskning, og tre prosjekter er allerede i gang., to i Danmark og ett i Norge. Anita Salamonsen ved NAFKAM bruker registeret til å forske på "pasienten mellom ulike medisinske systemer".
- Jo større registeret blir, desto bedre grunnlag får forskerne, sier Launsø.
- Det handler om å samle erfaringer og gi dem videre til helsevesenet. Brukernes stemme er viktig.
Kort om NAFKAM
Nasjonalt forskingssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) er en egen enhet under det medisinske fakultet ved universitetet i Tromsø. NAFKAM stimulerer til, utfører og koordinerer norsk forskning innen komplementær og alternativ medisin. NAFKAM ble etablert i 2000 på initiativ av Norges Forskningsråd.
Kort om NIFAB
Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling, NIFAB, er et offentlig informasjonssenter for deg som søker informasjon om alternativ behandling. NIFAB skal hjelpe deg å skaffe kunnskap slik at du kan ta overveide valg i forhold til egen helse. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) eier og fullfinansierer NIFAB.