Cellegift ikke for alle
Det har vært fokusert en del i media på behandling av MS med cellegift, men bare et fåtall pasienter kan være aktuelle for den type behandling. Cellegift tilbys først og fremst til de som har mange og hyppige attakk med alvorlige og til dels bestående symptom, der sykdommen utvikler seg raskt uten at tradisjonell forebyggende behandling har hatt tilfredsstillende effekt. Vi har snakket med nevrolog Harald Hovdal ved Universitetssykehuset i Trondheim for å få noen flere svar.
25.01.2005 09:52 - Lisbeth Bremnes, Spot On Kommunikasjon AS
Vi har hørt mye om mitoxantron. Hva er det?
Mitoxantron er virkestoffet i cellegiften Novantrone, som tradisjonelt har blitt brukt i behandlingen av brystkreft, prostatakreft og blodkreft. Det har en immunsuppressiv effekt, det vil si at det demper aktiviteten i immunforsvaret på forskjellig vis, og MS oppfattes som en autoimmun sykdom, der immunforsvaret på en måte går til angrep på seg selv. Tradisjonell medisinering ved MS har på mange måter samme effekt, men cellegift kan i et meget begrenset omfang være et alternativ der annen medisinering ikke virker som den skal, og en på en måte har ryggen litt mot veggen på grunn av et aggressivt sykdomsforløp.
Hvem kan få cellegift i behandlingen av MS?
MS-rammede som har en spesielt aggressiv MS-sykdom med hyppige og alvorlige attakk med raskt økende funksjonsproblem, og som ikke reagerer på tradisjonell behandling med interferon beta eller glatirameracetat, kan av og til være aktuelle for immunsuppressiv behandling med for eksempel mitoxantron. I tilfeller med spesielt aggressiv sykdom kan det en sjelden gang også være aktuelt å vurdere cellegiftbehandling uten å gå veien om tradisjonell sykdomsmodifiserende behandling.
Hvor mange har fått cellegift ved MS i Norge og andre land?
Tradisjonelt har vi i Skandinavia og kanskje også USA vært mer tilbakeholden med cellegiftbehandling ved MS enn i andre deler av Europa. Ulike typer cellegift har blitt brukt litt sporadisk gjennom flere år, men mitoxantron har i begrenset omfang blitt brukt mer strukturert i de senere år, med bakgrunn i flere utprøvningsstudier. Disse studiene har vist litt vekslende effekt, men har ført til at medikamentet nå er godkjent i USA til bruk ved spesielt aktiv MS-sykdom uten tilfredsstillende effekt av mer tradisjonell og ufarlig behandling. Fortsatt gjenstår det imidlertid behov for flere, godt kontrollerte studier, blant annet for å bekrefte effekten på progressiv sykdom og for å få et bedre grunnlag for hvordan medikamentet best kan administreres.
Hvilke bivirkninger opplever man i forhold til tradisjonell medisinering av MS?
Cellegift er, som navnet jo sier, en gift man tilfører kroppen i den hensikt å redusere uønsket celleaktivitet. Alle kroppens celler påvirkes, først og fremst de som deler seg hurtig. Av mer generelle bivirkninger som kan forekomme på behandling med ulike typer cellegift, kan nevnes kvalme, håravfall, menstruasjonsforstyrrelser hos kvinner, nedsatt fertilitet og litt økt risiko for senere utvikling av ondartet blodsykdom. Når det gjelder mitoxantron, er det spesielt risikoen for skade av hjertemuskelen som begrenser den totale dosen det er tilrådelig å bruke, og dermed varigheten av behandlingen. Med muligheten for slike bivirkninger sier det seg selv at en må være ekstra streng i indikasjonsstillingen for når preparatet skal benyttes, kanskje spesielt hos unge kvinner, som det oftest er tale om.
