Immunbehandling ved MS

25.01.2005 14:30 - Kjell-Morten Myhr, Nasjonalt Kompetansesenter for MS

Hvem kan få/har nytte av immunbehandling?

Behandling har vist seg å ha effekt på betennelseskomponenten ved sykdommen. Betennelsen gir seg først og fremt til kjenne gjennom MS attakker, men kan også ses på MR ved kontrastladende forandringer. Det er med andre ord den attakkvise varianten av MS som kan behandles med interferon beta og glatiramer acetat.

Tidlig behandling (interferon-beta) hos pasienter som har hatt sitt første attakk som siden kan utvikle seg til MS, har vist at utvikling av nye attakker kan forsinkes. Interferon beta er imidlertid ikke registrert for behandling i denne fasen, bortsett fra i tilfeller med tegn til massiv sykdomsaktivitet.

Interferon-beta behandling av sekundær progressiv MS har vist at dem som fortsatt har tegn til attakker under sekundær progressiv utvikling kan ha nytte
av behandling. Ved sekundær progressiv MS uten attakker, bare jevn utvikling av sykdom, er det ikke vist sikker effekt av behandling.

Glatiramer acetat er ikke undersøkt ved tidlig behandling eller ved sekundær progressiv MS.

Bivirkninger av behandling

Bivirkninger av behandlingen må påregnes, men er vanligvis forbigående og forholdsvis lett å håndtere. Interferon beta gir vanligvis influensa liknende symptomer i oppstartsfasen (1-2 måneder) som kan dempes ved paracetamol tabletter. I tillegg må det tas blodprøver for hovedsakelig å kontrollere leverfunksjon og produksjon av hvite- og røde blodlegemer. Glatiramer acetat gir en slags allergisk reaksjon hos ca. 15 % av pasientene. Dette gir seg utslag i en følelse av tranghet i brystet med ledsagende følelse av åndenød og hjertebank. Reaksjonen er ufarlig, men skulle den vare over 10-15 minutter bør lege kontaktes for å utelukke annen årsak til symptomene.

Lokal irritasjon på stikksted er vanlige bivirkninger som kan komme ved alle preparatene, men disse er også vanligvis av mild, forbigående karakter.

Hvem har effekt av behandling og hvem får vedvarende plagsomme bivirkninger?

Vi kan dessverre ikke i dag forutsi hvem som har nytte av behandling og om en skal gjøre spesielle valg av preparater. Noen sammenlignende studier antyder noe bedre effekt relatert til dosering og hyppighet av dosering, men fortsatt regnes alle preparatene som adekvat oppstartsbehandling.
Valg av preparat må imidlertid gjøres ut i fra sykdomspresentasjon og totalsituasjonen hos hver enkelt pasient og bør revurderes ved manglende effekt. Ideelt sett skulle vi ønske en parameter som kunne predikere effekt av behandling på forhånd. Foreløpig har vi ikke dette og av den grunn må vi følge effekten av behandlingen hos hver enkelt pasient og være åpen for revurdering av terapivalg dersom effekten uteblir eller bivirkningene blir for plagsomme.

Den største behandlingsgevinsten oppnås ved å starte behandling, uavhengig av preparatvalg. Studier viser noe forskjeller i effekt, men forskjellen mellom preparatene er mindre en enn «oppstartseffekten». En må være åpen for justering av behandling/preparatvalg under behandling, men det viktigste synes å være vedvarende behandling! I noen tilfeller har ikke behandlingen effekt samme hvilket preparat som velges, og da bør annen type behandling vurderes.

I noen sammenhenger overfokuseres faren for plagsomme bivirkninger. Problemet er til stede, men i praksis ofte lett å håndtere. Jeg anser potensiell behandlingsgevinst langt å overstige problemer med bivirkninger. Det er viktig å komme i behandling for dem som kan ha nytte av dette. Tilpasning av behandling vil måtte skje i samarbeid med behandlende nevrolog og MS-sykepleier.