Tysabri er et fremskritt og bremser attakkvis MS bedre enn de andre preparatene. Men det er ingen mirakelmedisin for alle.

Jurist Preben Høst er for fullt tilbake i arbeidslivet. Takket være handlekraftige leger og en dyr MS-medisin.

Monoklonale antistoffer er en gruppe medikamenter som har hatt stor betydning i behandling av kreft og revmatiske sykdommer, og som nå er på full fart inn i MS-behandlingen.

Det har vært fokusert en del i media på behandling av MS med cellegift, men bare et fåtall pasienter kan være aktuelle for den type behandling. Cellegift tilbys først og fremst til de som har mange og hyppige attakk med alvorlige og til dels bestående symptom, der sykdommen utvikler seg raskt uten at tradisjonell forebyggende behandling har hatt tilfredsstillende effekt. Vi har snakket med nevrolog Harald Hovdal ved Universitetssykehuset i Trondheim for å få noen flere svar.

Nylig ble en nederlandsk undersøkelse av hvorvidt stress kan utløse attakker (relapse) ved multippel sklerose presentert i et stort engelsk medisintidsskrift.

Immunbehandling i form av interferon-beta (Avonex®, Betaferon®, Rebif®) eller glatiramer acetat (Copaxone®) er nå standard terapi ved attakkvis multippel sklerose. Medikamentene har gjennom studier vist de kan redusere antall attakker med ca. 30 % (±), bremse utvikling av permanent funksjonssvikt (disability) og redusere sykdomsaktivitet målt med magnetisk resonanstomografi (MR) med ca. 60-80 %.

Resultatet av CHAMPS-studien har ført til at Avonex nå er godkjent i EU som behandling av tidlig MS. Det innebærer at man kan bruke medikamentet allerede ved første episode med symptomer forenlig med mulig MS forutsatt tilstrekkelige funn på MR. Dette er helt nytt sammenlignet med tidligere praksis hvor man måtte ha minst to attakker i løpet av de siste 2 år for å kunne starte behandling.