Ny behandling: - Jeg går bedre med pumpe
Nå tilbyr Rikshospitalet baklofenpumpe til unge med MS som ønsker bedre gangfunksjon. Gro Sundby (bildet) har fått bedre kontroll.
20.01.2010 08:48 - Olav Førde, MS-forbundet
Baklofenpumpe har lenge vært brukt mot spastisitet hos personer med MS som ikke lenger kan gå. Nå tilbyr Rikshospitalet pumpe også til unge som ønsker bedre gangfunksjon.
Baklofen er et medikament som bidrar til å redusere spastisitet. Det gis i tablettform, men effekten er best når det sprøytes direkte inn i ryggmargsvæsken. Dette kan gjøres via et pumpesystem. En pumpe på størrelse med en ishockeypuck opereres inn under huden i mageregionen, og en tynn slange føres fra pumpen til ryggmargsvæskerommet. Pumpen sørger for riktig dose baklofen til enhver tid.
På Rikshospitalet opererer man inn mellom 40 og 50 slike pumper hvert år. Ved MS har de vært brukt mot spastisitet hos personer som har hatt sykdommen lenge, og som har mistet gangfunksjonen. Nå tilbyr sykehuset - som det første i Norge - baklofenpumpe også til unge med MS som hemmes av spastisitet når de går.
Gro Sundby (35) har hatt MS i 10 år. Hun har stive bein og bruker stokk når hun går. Hun har god kraft i beina, men kunne ikke benytte kraften hensiktsmessig på grunn av spastisiteten. Nevrologer på Rikshospitalet mente hun kunne ha nytte av baklofenpumpe, og hun bestemte seg for å prøve. Det angrer hun ikke på.
- Nå bøyer jeg beina raskere og lettere, sier hun.
- Tidligere falt jeg når jeg snublet. Nå greier jeg å ta meg inn igjen.
Hun bruker ikke stokken så ofte som før og er i gang med å trene opp muskler som har ligget i dvale på grunn av spastisiteten.
- En fysioterapeut har sagt at jeg med riktig trening skal kunne jogge igjen!
Det virker ennå litt urealistisk. Første mål er å klare seg uten stokk, sier Sundby.
Bedre gangfunksjon
Nevrolog Mathias Toft på Rikshospitalet mener at baklofenpumpe for enkelte kan være et viktig bidrag til bedret gangfunksjon.
Ved spastisitet dominer ofte noen muskler over andre fordi signalene fra nervesystemet fordeles ujevnt. Dette fører til endret stilling av beina og problemer med gange og dårlig balanse, forklarer Toft.
- Med baklofenpumpe kontrollerer vi spastisiteten i beina bedre, sier Toft til MS-bladet.
Han understreker at muskelkraften må være til stede. Men den viljestyrte muskelkraften kan forsvinne hvis man bruker for mye baklofen. Derfor kan det bli en del prøving og feiling før man finner riktig dose.
Ny testmetode
Rikshospitalet har utviklet en metode der pumpesystemet testes på pasienten før pumpen opereres inn. Gro Sundby ble innlagt og fikk kanyle inn i ryggmargsvæskerommet. En baklofenpumpe ble koblet til og testingen satt i gang. Hun gikk rundt i korridorene og kjente på virkningen. Etter fem døgn var dosen noenlunde riktig, og Sundby hadde nok erfaring til å gjøre sitt valg.
- Jeg kunne fortsatt trekke meg, men valget var ikke vanskelig, sier hun.
Selve operasjonen gikk problemfritt. Etter to døgn var hun ute.
- I begynnelsen var det irriterende med et fremmedlegeme under huden, men det gikk fort over. Det syns ikke veldig godt, og i dag tenker jeg ikke på det.
Når pumpen først er på plass, kan den sitte der i mange år. Baklofen fylles på et par ganger i året via en nål. Dosen reguleres enkelt ved hjelp av en liten datamaskin.
- Behandlingen virker bra på de fleste, men det er en stor fordel at vi kan teste systemet på pasienten før pumpen opereres inn, sier Toft.
Rikshospitalets testmetode har vekket oppsikt og brukes også internasjonalt. Da Sundby var inne til testing, var eksperter fra flere land til stede.
- Når pasienten går ut herfra, er vi sikre på at vi har funnet noenlunde riktig dosering. Finjusteringen tar vi etter hvert, sier Toft.
Tidligere fikk Sundby baklofentabletter mot spastisiteten, 75 milligram per døgn. Nå leverer pumpen mellom ett og to tidels milligram per døgn.
- Jeg merker at jeg får færre bivirkninger av medisinen og at virkningen er jevn gjennom hele dagen. Det er også et klart fremskritt, sier hun.
