Ønsker seg bedre medisiner mot MS
Det er ti år siden de første MS-pasientene fikk ordinært tilbud om interferonbehandling mot MS. Det skjedde i USA. I Norge ble medisinene godkjent i 1996.
De nye medisinene gav nytt håp til mange MS-pasienter, og i dag gis behandlingen til omkring 20 prosent av norske MS-pasientene. Men har medisinene virkelig betydd en revolusjon i behandlingen av sykdommen?
- Ja, i den forstand at vi nå kan tilby pasientene medisiner som har en viss effekt. Vi skulle gjerne hatt bedre virkning, men bare det at vi har behandling, har endret mye, sier overlege Kjell-Morten Myhr, leder for Nasjonalt kompetansesenter for MS. Han peker på at den store interessen for og oppmerksomheten omkring disse medisinene har bidradd til å endre fokus på MS og øke interessen for forskning på sykdommen.
- Vi har fått større interesse for MS blant nevrologene mange steder, og det igjen slår ut i mer aktiv symptombehandling. På den måten kan vi si at utviklingen og bruken av de nye medisinene har brakt med seg mye bra for pasientene.
- Men har medisinene svart til forventningene i behandlingen?
- For så vidt, studiene viste begrenset effekt. Når noe nytt introduseres, gir det forventninger. Og noen pasienter har vist seg å ha veldig god effekt av interferonbehandlingen, noen ser ut til ikke å ha effekt i det hele tatt. Det finnes ingen markører som sier noe om hvem som vil ha virkning og hvem som ikke vil ha. Vi har heller ingen holdepunkter for at brukere skal bli dårligere av interferoner, så de som registrerer forverring, er trolig de som ikke har noen virkning av medisinene, sier Myhr.
Man har laget seg en modell for hvordan man tenker at interferonene virker, ut fra hvordan man tenker seg at immunsystemet virker ved MS. Først og fremst har interferonene en betennelsesdempende og immunmodulerende effekt.
Men bivirkningene kan være ganske ubehagelige. I første rekke er det influensalignende symptomer, og mange brukere må regne med å ta paracet eller lignende for å dempe bivirkningene i den første fasen, slik at ubehaget blir håndterbart. Etter noen måneder forsvinner som regel disse bivirkningene. Noen får ikke slike plager i det hele tatt. Andre opplever smerte eller ubehag ved å skulle sette sprøyter en eller flere ganger i uka. I fjor kom de første ferdigfylte sprøytene på markedet og gjorde det praktisk enklere å ta medisinen. Men målet må være, mener Myhr, for det første å få mer effektive medisiner, og dernest at de blir lettere å ta. Foreløpig kan de ikke tas gjennom munnen som tabletter eller kapsler, så inntil videre må pasientene sette sprøyter en eller flere ganger i uka. Avonex settes en gang i uka, Betaferon hver andre dag og Rebif tre ganger i uka. Copaxone, som er en annen type medikament enn interferonene, men har en noenlunde tilsvarende virkning, settes hver dag.
En del nevrologer, ikke minst i USA, mener at så snart det første MS-anfallet har meldt seg, bør man starte med interferonbehandling. Det er ikke vanlig praksis i Norge, fordi vår definisjon er at man i prinsippet ikke har MS før man har hatt flere episoder. Men hvis MRI-undersøkelse viser klare sykdomstegn, kan man starte tidlig. Hovedregelen er at man skal ha hatt to attakk siste året før det er aktuelt med interferonbehandling, og at pasienten skal være mellom 18 og 55-60 år. Spesielle retningslinjer gjelder for pasienter under 18 år. Men det er ikke noen som ikke blir tilbudt behandling, sier overlege Myhr.
- Vi regner med at 1200-1300 av MS-pasientene i Norge får behandling med interferoner eller Copaxone. Det tilsvarer ca. 20 prosent og er på samme nivå som i Sverige, sier han. Det er først og fremst pasienter med svingende sykdomsforløp som har nytte av interferonbehandling, dernest pasienter som er over i en sekundær progressiv fase, men som fortsatt har attakker. Medisinene har ingen effekt når sykdommen er gått over i rent progressiv fase. Det henger sammen med at i denne fasen er det lite innslag av betennelsesaktivitet, og medisinene virker først og fremst betennelsesdempende.
Myhr medgir at det kanskje er litt varierende holdninger blant nevrologene til bruken av interferoner og immunmodulerende medisiner, men han tror de aller fleste vurderer behandling. Hans egen innstilling er at så lenge pasienten har attakk av et visst alvor, bør behandlingen prøves. Men også stoppes, hvis det ser ut til at den ingen effekt har. Folk må ikke skremmes fra å prøve, men samtidig er det viktig at de får god informasjon.
- Sist høst gikk kanadiske helsemyndigheter ut med en advarsel mot interferoner etter tre dødsfall på grunn av leverkomplikasjoner. Hva tenker du om det?
- Jeg vet det har vært rapportert om alvorlige leverkomplikasjoner, men det er fryktelig sjelden. Det er viktig at medisinbruken følges opp med gode kontrollrutiner, understreker Myhr.
- Hva ønsker du deg mest av alt i MS-arbeidet?
- Det må bli tredelt: Først at vi skal finne årsaken til multippel sklerose, og at vi får behandling som stopper sykdommen og hjelper både de som blir syke og de som er syke. Og endelig at vi finner fram til behandlingsmåter som kan reparere de skadene sykdommen allerede har gjort, sier Kjell-Morten Myhr.
Oppdatert: 09.01.2009 15:10
av Kari Seland
