Psykiatriske symptomer: - Alle bør testes

07.12.2009 09:18 - Olav Førde, MS-forbundet

Med psykiatriske symptomer menes for eksempel depresjon, angst, aggresjon, irritabilitet, apati og søvnforstyrrelser. Psykiater Nanna Figved er den eneste i Norge som har tatt doktorgrad på nevropsykiatriske aspekter ved MS. Symptomene ser ut til å forandre seg lite over tid og bør tas på alvor fra dag én, sier hun til MS-bladet.

Figved tok i sin avhandling utgangspunkt i to pasientgrupper. En med personer fra Sør-Rogaland og Hordaland diagnostisert i tiden 1998-2000, og en gruppe fra Hordaland med sykdomsdebut i tiden 1976-1986. Alle gjennomgikk omfattende nevrologisk undersøkelse og også psykiatrisk kartlegging. I pasientgruppen med tidlig sykdom ble også kognitiv testing gjennomført.

Det var høy forekomst av psykiatriske symptomer i begge grupper, forteller Figved. 80% av pasientene med tidlig sykdom og 84% av pasientene med langvarig sykdom hadde minst ett psykiatrisk symptom, og mange hadde flere symptomer samtidig.

Depresjon hyppigst

Alle med MS bør få en skikkelig kartlegging, sier psykiater Nanna Figved.

Depresjon var hyppigst i begge gruppene. Ved tidlig sykdom ble irritabilitet og apati funnet uavhengig av fysisk funksjonstap. Personer med tidlig sykdom hadde nedsatt prestasjon ved tester for arbeidsminne, psykomotorisk tempo og ulike aspekter ved hukommelse. Det ble funnet sammenheng mellom depresjon og redusert hukommelse.

- Psykiatriske symptomer har stor innvirkning på hvordan man fungerer sosialt både i nærmiljøet og på jobb, sier Figved.

- Det handler rett og slett om din livskvalitet og er en del av sykdommen som tidlig må tas på alvor.

En del av symptomene kan behandles både med medisiner og samtaleterapi, opplyser Figved. Behandling av depresjon er viktig i seg selv, men kan også gjøre pasienten mer motivert for bruk av for eksempel immunmodulerende medikamenter, og slik påvirke sykdomsforløpet. Det gjelder å få kartlagt situasjonen tidlig og få på plass en plan for oppfølging.

- Vi vet nå at symptomene kommer tidlig og at de ikke nødvendigvis endrer seg mye over tid. Det er derfor ingen grunn til å vente med utredning og behandling.

Skikkelig kartlegging

Figved ser for seg at kartleggingen kan settes i gang på nevrologisk poliklinikk kort tid etter at diagnosen er stilt. Nevrologen bør samordne dette og holde oversikten, men det er ikke nødvendig at nevrologen selv utfører all testingen. Her kan MS-sykepleiere og også pårørende trekkes inn. Dersom kartleggingen avdekker psykiatriske symptomer eller kognitiv svikt, vil også psykolog, psykiater og nevropsykolog bli viktige medspillere i videre utredning og behandling.

- Alle bør få én skikkelig kartlegging. Da fanger man opp de som trenger et ekstra tilbud. Satt på spissen, kan dette være spørsmål om liv eller død. Vi vet at personer med MS har økt selvmordsrisiko, sier Figved.

- Mitt ønske er at kartlegging av psykiatriske symptomer og kognitiv svikt blir en del av standardutredningen ved MS.

Viktig på jobben

Slik kartlegging kan få betydning på forskjellige områder, for eksempel i en jobbsituasjon. Du merker at du får problemer med tempoet på jobben, at du ikke behersker de kompliserte oppgavene så godt lenger. Da er det fort gjort å kaste kortene. En psykiatrisk kartlegging kan vise at dette skyldes kognitive vansker eller psykiatriske symptomer ved MS, og du kan lettere be om at arbeidsgiver justerer og tilrettelegger dine arbeidsoppgaver. Dermed kan du ha større sjanse til å fortsette i arbeidslivet og unngå tidlig pensjonering, forklarer Figved.

Viktig for pårørende

I sin studie undersøkte hun også hvordan psykiatriske symptomer innvirket på de pårørende. Her fant hun at symptomer som depresjon, aggresjon, uforklarlig oppstemthet og søvnforstyrrelser var vanskeligere å takle enn symptomer som gangbesvær og dårlig balanse.

Figved forteller at hun møtte mange positive, kloke og hjertevarme pårørende.

- Dette er en viktig gruppe og en stor ressurs i MS-behandlingen. Når pårørende sier at psykiatriske symptomer er mer belastende enn de motoriske, bør vi høre etter.

- Her har vi enda et argument for å ta psykiatriske symptomer ved MS på alvor.

Nanna Figved gjennomfører nå en oppfølging av sin studie. Her kartlegges psykiatriske symptomer, kognitiv svikt og pårørende belastning hos pasientgruppen diagnostisert i tiden 1998-2000 etter fem år. Sammenheng mellom hjerneforandringer og psykiatriske og kognitive symptomer vil også bli undersøkt.