Symptomatisk behandling ved MS

04.04.2005 12:40 - Kjell-Morten Myhr og Harald Nyland v/ Nasjonalt kompetansesenter for MS

Symptomatisk behandling deles ofte igjen inn i ikke-medikamentell (fysioterapi, ergoterapi osv.) og medikamentell behandling. Siden symptomene er sammensatte og varierer over tid, kan det være vanskelig å finne en optimal behandling. På bakrunn av dette er det viktig med en kontinuerlig evaluering av effekt for eventuell justering/endring av igangsatte tiltak. I denne oversikten har vi skissert noen av de sentrale problemene som trenger behandlingstiltak. Behandlingen må foregå i regi av den behandlende lege og krever ofte et tverrfaglige team som er knyttet til hver enkelt pasient.

Lammelser

kan ikke behandles men det er viktig med fysikalsk behandling for å vedlikeholde og forbedre koordinasjon og kondisjon, motvirke kontrakturer og styrke muskulatur. Bassengtrening i passe varmt vann kan være gunstig treningsform for mange.

Spastisitet

kan være betinget i flere forhold som sykdomsprogresjon eller attakk, men også urinveisinfeksjon, hudsår eller bivirkning av medikamenter. Det er viktig i første omgang å utelukke behandlbare årsaker til spastisiteten. Deretter vurderes fysikalsk behandling med tøyningsøvelser og transkutan nervestimulering (TNS) som kan ha utmerket spasmedempende effekt. Avkjøling med ispakning eller kald dusj kan også være spasmedempende. Medikamentell behandling med Baklofen® er sannsynligvis mest effektivt. Dosen økes forsiktig opp til ønsket nivå avhengig av effekt og bivirkninger. Diazepam-medisiner (som for eksempel valium) kan brukes av pasienter som ikke tåler Baklofen®, men det er selvfølgelig en fare tilvenning/avhengighet. Ved uttalte spasmer i bena kan Baklofen® gis inn i ryggmargskanalen gjennom en tynn plastslange knyttet til en pumpe. Ved lokaliserte spasmer kan gjentatte injeksjoner med botulinumtoksin gi god effekt. I enkelte tilfeller kan medikamentell blokade av enkelt nerver anvendes.

Skjelving (tremor, ataksi)

kan være et vanskelig problem for mange. Medikamentell behandling kan prøves ut, men har ofte begrenset effekt. Ved uttalte plager kan nevrokirurgisk behandling ("Parkinsons-operasjon") gi god lindring av plagene.

Ved smerte-problemer

er det viktig med en god kartlegging og smertens årsak må fastlegges så godt det lar seg gjøre. Ikke medikamentell behandling med fysioterapi, TNS og akupunktur kan prøves. Medikamentell behandling velges etter type smerte. Ved akutte, episodiske smerter som kan arte seg som nevralgi; en brennende, stikkende smerter som er lokalisert i ansiktet eller i armer og ben, har ofte forskjellige "epilepsi-medisiner" god effekt. Smertefulle spasmer kan behandles med spasmemedisin. Glyserolinjeksjon kan være et behandlingsalternativ ved trigeminusnevralgi. Kroniske brennende, verkende smerter behandles gjerne med lave doser antidepressiv medisin, men også "epilepsi-medisiner", eventuelt kombinasjoner kan gi god lindring. Kroniske ryggsmerter kan behandles med betennelsesdempende smertestillende medisiner (NSAID), fysioterapi, steroidinjeksjoner eller TNS. Hodepine er ikke uvanlig ved MS og behandles etter vanlige retningslinjer.

Akutte episodiske symptomer

som spasmer, taleforstyrrelser, skjelving (ataksi) eller følesansforstyrrelser/smerter av kortvarig karakter kan behandles med "epilepsimedisin".

Synsforstyrrelser

avhjelpes hos noen med spesialbriller. Andre synshjelpemidler kan også være nødvendig.

Depresjon

er vanlig hos pasienter med MS og behandles etter vanlige retningslinjer. Nyere kunnskap kan tale for at tidlig behandling ved depresjon er viktig. Medikamentell behandling tilpasses hver enkelt pasient og det er viktig og være klar over bivirkninger som tretthet, blærefunksjonsforstyrrelser og spastisitet. Ved problemer med konsentrasjon og hukommelse (kognitiv svikt) kan treningsprogrammer med mestringsstrategier være til god hjelp.

Fatigue (utmattelse - tretthet)

er et problem for mange fleste pasienter med MS, men like fullt må andre årsaker til tretthet/uopplagthet vurderes. Mulige årsaker til dårlig nattesøvn må kartlegges. Søvnapnoe - snorking - "pustestopp", restless legs (urolige, kriblende ben), spasmer og smerter kan gi søvnproblemer. Lav blodprosent, stoffskifte sykdom og depresjon kan også gi fatigue. Generelle råd er at en må bruke kreftene sine så "økonomisk" som mulig (organisere dagen, god arbeidsplass, god arbeidsstilling, moderat arbeidstempo, legge inn korte pauser, unngå tunge løft og bæring, unngå stressende eller slitsomme arbeidsoppgaver, unngå å arbeide i for varme omgivelser). Fysikalsk behandling i form av regelmessig aerob trening kan ha en positiv effekt på noen, men det er da viktig å tilpasse aktiviteten etter yteevne. Medikamentell behandling har dessverre vist svært usikre resultater.

Ved tale- og svelgforstyrrelser

bør logoped kontaktes. Kommunikasjonshjelpemidler bør vurderes ved uttalte taleproblemer og PEG-sonde skal vurderes ved ernæringsproblemer.

Blærefunksjonsforstyrrelser

bør i forløpet utredes med en urodynamisk undersøkelse. Blæretrening inkludert bekkenbunnsøvelser kan være av stor betydning. Det er også viktig å gi seg tilstrekkelig tid ved toalettbesøk. Urinveisinfeksjoner må behandles og forebygges. Avhengig av årsaken(e) til problemene kan forskjellige medisiner avhjelpe symptomene. Ved uttalt treg og mangelfull vannlating (retensjon) kan de fleste ha god nytte av regelmessig ren intermitterende kateterisering. Noen må også ty til bind/bleier eller uridom i tillegg til kateterisering. Hos pasienter med uttalt urinveisproblemer kan kirurgisk behandling være et alternativ (kontinent stomi eller stomi til pose).

Endret seksualfunksjon

er ofte knyttet til forstyrret impulsledning i nervene som styrer disse funksjonene. Men plager knyttet til bære- og tarmforstyrrelser, lammelser, spastisitet, smerter samt depresjon og fatigue med redusert libido (lystfølelse) er også viktige faktorer. I første omgang er det er viktig å optimalisere behandling av disse problemene. Kvinner som er plaget med tørre slimhinner kan bruke glidekrem. Ereksjonssvikt hos menn kan behandles med Viagra® tabletter, instillasjon av Bondil® i urinrøret, eller injeksjon av Caverject® i penis.

Endetarmfunksjonsforstyrrelser

gir seg oftest utslag i obstipasjon (treg avføring) som skyldes redusert bevegelighet (motilitet) i tarmen eller bivirkninger av medisiner. Plagene kan behandles med rikelig væskeinntak, fysisk aktivitet, fiberrik kost, ev. laktulose. Tarmstimulerende medisiner med for eksempel tablett om kvelden og klyx påfølgende morgen kan være nødvendig. Hyperaktiv tarm med eventuelt diaré kan dempes med medisiner. Inkontinens kan behandles med analpropp, evt. stomi. Ved analinkontinens kan rådgivning hos stomisykepleier også være nyttig.

I behandlingen av MS symptomer

er det viktig at pasientene selv er aktiv deltakende i definering av problemene og evaluering av behandlingstiltak. Noen ganger kan behandling medføre bivirkninger som overstiger behandlingsgevinsten og en bør da avstå fra behandling eller endre strategi. Pasientens aktive deltakelse er nødvendig for å komme frem til optimal individuell tilpasset behandling.