Første seriøse stamcelleforsøk i gang

22.11.2007 11:39

Seks pasienter ved Frenchay Hospital I nærheten av Bristol i England deltar i en pilotstudie for å finne ut om stamceller fra egen benmarg har effekt - god eller dårlig - på pasienter med MS og deres funksjonshemming. Undersøkelsen foretas ved Universitetet i Bristol.
Det er kjent at benmarg inneholder stamceller som er i stand til å erstatte celler i mange typer vev og organer.
I dette forsøket blir det hentet ut benmarg fra MS-pasientene. Deretter blir den behandlet og ført tilbake til pasienten via en blodåre i armen.

- Det er vist i vitenskapelige undersøkelser at når stamceller fra benmarg gis intravenøst, vil de finne vei fra blodbanen til skadede områder i hjernen eller ryggmargen, sier professor Scolding som leder denne studien, til ms.no.

Dette er første gang behandlingsmetoden testes ut på MS-pasienter.

Scolding håper at stamcellene vil forhindre at skadede områder blir ytterligere skadet og at de også vil reparere skade.

- Vil ikke stamcellene bli påvirket og kanskje ødelagt når de kommer til et område som er rammet av sykdommen?

- Det er mulig, sier Scolding, - men betennelsesreaksjonene ved MS reduseres med årene, og våre pasienter har hatt MS i mange år. Dessuten vil vi også vurdere gjentatte infusjoner.

Scolding kan ikke love at MS-pasienter etter denne behandlingen vil kunne gjenvinne tapt førlighet.

- Alt vi vet er at denne behandlingen i dyreforsøk har gitt tydelig reparasjonseffekt. Om dette kan overføres til mennesker, og hvor effektiv behandlingen eventuelt vil være, er spørsmål som bare kan besvares ved den type undersøkelse vi er i gang med nå, sier han.

Fordi det er første gang en slik behandling gis til MS-pasienter, må sikkerhet dokumenteres før videre studier med større grupper kan gjennomføres. Testperioden i denne undersøkelsen er fra ni til 12 måneder.

MS-behandling kan minske risikoen for kognitive problemer.

Artikkelen er skrevet av Jan Lycke, dosent og overlege ved MS-Centrum, Neurologklinikan, Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Gøteborg.

Det er ikke uvanlig at pasienter med MS forteller at de merker at hukommelsen, konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten har blitt dårligere. Dette gjelder også pasienter som har hatt MS i relativt kort tid. Nyere forskning har vist at behandling med legemidler mot MS kan ha en positiv innvirkning på disse hjernefunksjonene.
Vurderingen av hukommelsesforstyrrelser og andre mer kompliserte hjernefunksjoner kan imidlertid være vanskeligere dersom pasienten samtidig lider av stress, søvnproblemer, trøtthet eller psykiske symptomer som uro, angst og depresjon. På et vanlig legebesøk kan være vanskelig å bestemme om grunnen til de nedsatte funksjonene er MS-sykdommen, eller om det er andre faktorer som kan bidra eller være årsaken. Denne typen funksjonsnedsettelse kalles ofte kognitiv svikt eller kognitiv dysfunksjon, og har betydelig innvirkning på livskvalitet, arbeidsevne og sosiale relasjoner.
Når oppstår kognitiv svikt ved MS og hvilke pasienter rammes?
I løpet av de siste årene er man blitt mer og mer oppmerksom på at den kognitive evnen påvirkes av MS. I ulike undersøkelser ser man at ca 40-65 % av pasientene har nedsatt kapasitet, og at kognitiv svikt forekommer i alle stadier av sykdommen. Studier de senere årene har vist at kognitive forstyrrelser er relativt vanlig tidlig i sykdomsforløpet, men da har forstyrrelsen som oftest begrenset omfang. Senere i sykdomsforløpet, da MS går over i en progressiv forverring, øker også de kognitive problemene både i omfang og alvorlighetsgrad. Alvorlig demens er imidlertid ikke vanlig ved MS.

Det finnes pasienter som får forbigående nedsatt hukommelse i forbindelse med MS-attakker. Det er imidlertid vanlig at de kognitive symptomene kommer snikende. Tidlig kognitiv svikt kan være et tegn på et mer alvorlig sykdomsforløp, og bør sammen med andre utredningsfunn tas hensyn til ved valg av MS-behandling. Den kognitive svikten virker ofte inn på yrkeslivet, familien og andre sosiale relasjoner, og har i tillegg stor betydning for personens selvstendighet og uavhengighet.
Symptomer og diagnostikk av kognitiv svikt
I likhet med annen symptomatologi ved MS kan også den kognitive forstyrrelsen variere betraktelig hos ulike pasienter. Årsaken til den varierende utbredelsen og omfanget er ukjent. Men magnetkamera (MR)-undersøkelser viser at kognitiv svikt til en viss grad har sammenheng med mengde og volum av betennelser. Ny MR-teknikk taler også for at først og fremst skader på nettverk i hjernens hvite substans, i tillegg til skader på sentre i hjernebarken, har stor betydning for utvikling av kognitiv svikt.

De mest dominerende kognitive funksjonsnedsettelsene ved MS er redusert hukommelse, nedsatt oppmerksomhet og begrenset evne til å ta til seg informasjon og bearbeide denne. Derimot pleier den intellektuelle evnen og evnen til å uttrykke seg muntlig å være velfungerende. Forstyrrelser påvirker simultankapasiteten dvs. evnen til å kunne gjøre flere ting samtidig og evnen til å organisere.

Man bør vurdere de kognitive funksjonene allerede tidlig i sykdomsforløpet. Som oftest må det gjennomføres en mer omfattende nevropsykologisk testing for å få en nøyaktig kartlegging. En test som kan ta opptil to timer å gjennomføre. Kortere tester kan være å foretrekke for å følge opp eventuelle kognitive forstyrrelser. Denne vurderingen er nødvendig for å få en mer allsidig vurdering av pasientens funksjonsevne, f.eks. ved vurdering av arbeidsevnen. Undersøkelsen kan også ha en prognostisk verdi, og kan være med i betraktningen når behandlingen vurderes. Man skal imidlertid unngå nevropsyksologisk testing under et aktivt attakk eller når kortison gis i høy dose, siden dette kan sette ned kognisjonen. Det kan også være vanskelig med en kognitiv vurdering av pasienter med alvorlig trøtthet eller depresjon.
Behandling av kognitiv svikt
Den nevropsykologiske vurderingen av de kognitive funksjonene brukes i kartleggingen av hvilke funksjoner som er nedsatt. Profilen legger grunnlaget for de strategier som brukes for å redusere effektene av den kognitive svikten. Det er også viktig å undersøke om andre faktorer, slik som trøtthet eller depresjon, forekommer samtidig. Behandling av disse symptomene kan også redusere de kognitive symptomene.

Snakk med legen din om hvilke medisiner som kan hemme utviklingen av kognitiv svikt.