Hopp til hovedinnholdet

Fysiske symptomer

De vanligste tegn på MS er fysiske symptomer som tretthet eller matthet i kroppen, usikker balanse, nummenhet og problemer med synet.

Symptomene kan forsvinne etter et akutt attakk, men kan også bli værende. Symptomer som er forbundet med akutte forverringsepisoder, utvikler seg vanligvis i løpet av timer til dager. De kan vedvare noen dager eller uker, og vil deretter helt eller delvis forsvinne med eller uten noen form for behandling. Nye forverringsepisoder opptrer med irregulære mellomrom.

For personer med et progressivt sykdomsforløp, kan symptomene gradvis forverres med tiden uten hurtige eller plutselige forandringer.

Symptomene begynner vanligvis i 20-40 årsalderen, og det er over dobbelt så mange kvinner som menn som får diagnosen.

Synsforstyrrelser

Betennelse i synsnerven er et vanlig symptom ved MS, og kan ofte være et første symptom på MS. Man opplever synsforstyrrelser (tåkesyn) og noen ganger også smerter bak øyet. Hos de fleste kommer normalt syn tilbake i løpet av én til tre måneder. Hos en tredel kan en viss grad av sløret syn vedvare.

Dobbeltsyn er en annen synsforstyrrelse. Den skyldes at en betennelse i hjernestammen har påvirket øyemusklenes koordinasjonsevne.

MS kan også gi symptomet nystagmus, som innebærer at øynene gjør små, rykkvise og ufrivillige bevegelser. Betennelsen oppstår da vanligvis i hjernestammen eller  lillehjernen.

Nedsatt følsomhet

Følesansforstyrrelser forekommer hyppig og er et første symptom hos 20-30 prosent av personer med MS.

Forstyrrelsene kan forekomme over alt på kroppen og er oftest en prikkende eller stikkende fornemmelse. Andre fornemmelser som varme, kulde, kløe og svie kan forekomme.

Spastisitet og lammelser

Lammelse og spastisitet er to av de hyppigste og mest plagsomme symptomene ved MS.  Problemet er ofte  at en helt eller delvis lammet muskel , samtidig er anspent og overaktiv.  I ryggmargen er det nervebaner som vanligvis hemmer refleksene i armer og bein. Hvis disse nervebanene påvirkes av sykdommen, kommer refleksene til å bli sterkere og musklene blir mer spente og mindre bevegelige. Dette symptomet kaller man spastisitet.

Man kan lindre plagene med spasmer både ved hjelp av fysioterapi og med legemidler.

Smerte

En del personer med MS opplever smerte. Perifer smerte skyldes at kroppen belastes feilaktig og at musklene er spent på grunn av spastisitet. Sentral smerte oppstår når sentralnervesystemets nervebaner som leder smerteimpulser, blir rammet av en inflammasjon. Hos omtrent fem prosent oppstår det en mer akutt smerte i ansiktet, såkalt trigeminusnevralgi. Hos noen kan ryggmargspåvirkning føre til en opplevelse av elektrisk støt som begynner i bakhodet og stråler nedover ryggraden når hodet bøyes fremover.

Smertelindring kan gis ved medisiner, fysioterapi og akupunktur.

Utmattende tretthet (fatigue)

Tretthet eller fatigue er et av de vanligste symptomer ved MS. 20 prosent opplever at fatigue er det mest plagsomme symptomet.

Fatigue kan oppstå selv ved små anstrengelser. Trettheten kommer hyppigere og mer intenst enn vanlig tretthet. Fatigue kan påvirke hverdagsaktivitet i større grad enn vanlig tretthet, og kan påvirke livskvaliteten i betydelig grad.

Det er vist i studier at fysisk aktivitet kan hjelpe mot fatigue.

Vannlatingsforstyrrelser

80 prosent av personer med MS får vannlatingsforstyrrelser på et eller annet tidspunkt i sykdomsforløpet. Ved MS blir nerveforbindelsen mellom hjernen og ryggmargen forstyrret. Dette kan gi problemer med å kontrollere blærefunksjonen. Symptomene kan variere fra plutselig og sterk vannlatingstrang, til at det er vanskelig å få tømt blæren fullstendig. Les MS-forbundets brosjyre her.

Blæresymptomer behandles ofte med en kombinasjon av legemidler og øvelser for å styrke muskulaturen i bekkenbunnen.

Vannlatingssymptomene er vanligvis ikke et tegn på sykdom i nyrene eller blæren.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.