Hopp til hovedinnholdet

Psykiske utfordringer

Blant personer med MS vil mellom 50 og 60 prosent få mer eller mindre alvorlige depresjoner. De kan oppstå som følge av store livsbelastninger, være en bivirkning av medisiner eller være en del av selve MS- sykdommen.

Det opplyser Kjersti Træland Hanssen som er nevropsykolog på MS-Senteret Hakadal. Hun har ingen fasit på hva slags reaksjoner som er normale når man får MS-diagnosen.

Sinne og frustrasjon

Mange forteller om uvirkelighetsfølelse, benekting, sinne og frustrasjon, ubegrunnet skyldfølelse, sorg og engstelse. Slike reaksjoner er også vanlige utover i sykdomsforløpet. Det er normalt å veksle mellom håp og fortvilelse og mange beskriver en "berg- og dalbane" av følelser, forteller hun.

Hanssen møter stadig personer med MS som har lært å takle sine utfordringer og som har modnet som mennesker.

- De lærer seg selv bedre å kjenne, ser hva som er viktig i livet og blir mer bevisst på sine prioriteringer.

- Fortsett å være sosial

Hanssen mener at alle må få ha sine måter å reagere på når de får en kronisk sykdom. Det er viktig å ta MS-sykdommen på alvor og ta nødvendige hensyn, samtidig som en ikke lar sykdommen få større plass enn nødvendig.

- Det handler om å gjøre gode prioriteringer i hverdagen. Hva skal du bruke energien din til? Hvordan kan hverdagen planlegges slik at du får nok hvile innimellom viktige aktiviteter? Hvilke aktiviteter er så meningsfylte at du velger å gjennomføre dem selv om du vet du blir sliten etterpå? Det kan for eksempel koste mye energi å delta i bryllup, men det kan likevel være verdt det!

- Fortsett å være sosial og fortsett å gjøre ting du liker sammen med andre, anbefaler Hanssen.

- Alle kan innimellom føle seg nedstemt, tenke negativt og oppleve tunge dager. Det å oppleve motgang og sorg er en del av det å være menneske.

Depresjon eller tristhet?

Det som skiller depresjon fra vanlig tristhet, er at symptomene er mer intense, varer lengre og griper inn i større deler av livet. Det kan handle om manglende livsgnist, tap av interesse for ting som tidligere ga glede, endring i søvnmønster og appetitt, nedsatt selvtillit og negative tanker man ikke kommer ut av.

Heldigvis er det blitt mer åpenhet omkring psykisk helse, noe som gjør at flere tør å fortelle hvordan de har det, og søker hjelp. Vellykket depresjonsbehandlig fører til betydelig økt livskvalitet, sier Hanssen.

Samtaleterapi

Hvis man ønsker samtaleterapi, kan man be fastlegen henvise til psykolog eller psykiater. Det blir rimeligst å bruke psykologer som har avtale med kommunen, opplyser Hanssen. Noen steder er det kø, og symptomene vil være avgjørende for om man får tilbud og hvor lenge man må vente.

Fastlegen kan også skrive ut medisiner mot depresjon. Mange har god nytte av psykiatrisk psykepleier på hjemstedet. Likemannsgrupper i lokalforeningen er også et godt alternativ.

- En god venn som skjønner hva det dreier seg om, er kanskje den aller beste støtten du kan ha, sier Hanssen.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.