Fikk bil - etter 18 måneder

17.09.2008 14:50 - Olav Førde, MS-forbundet

Steinar Winjes kone har MS. Han har i mange år hjulpet henne ut av rulletolen og inn i bilen, slått sammen stolen og presset den inn. For så å gjøre alt i omvendt rekkefølge når de kom fram til bestemmelsesstedet. Winje som har hatt slag, er ikke så sterk som han engang var, og bestemte i samråd med kona at nå skulle de søke på stønad til bil gjennom trygdekontoret (nå Nav).

Han begynte med en telefon, fikk beskjed om at han måtte møte opp personlig, møtte opp personlig og ble spurt hvorfor han ikke bare hadde tatt en telefon.

- Det var en dårlig start og et varsel om hva som skulle komme, forteller Winje.

De fikk tildelt en konsulent, men han skulle først ha ferie i 14 dager. Og så måtte han ha 14 dager å områ seg på etter at han kom hjem fra ferien. Da Winje omsider slapp inn, fikk han tildelt et søknadsskjema i to eksemplarer og sendt hjem med beskjed om at han kunne få hjelp til utfyllingen hvis han trengte det.

Etter å ha lest gjennom skjemaet fire ganger, skjønte han at han trengte det. Men personen de hadde fått oppgitt, var enten i møte eller gått for dagen.

- Vi ga etter hvert opp og skrev ned på vår gamle skrivemaskin det vi trodde de ville vite om våre vaner, transportbehov og ferier, og sendte det inn.

- Tre uker senere fikk vi brev fra trygdekontoret om at søknad var mottatt, men at vi måtte forvente lang behandlingstid.

- Her holdt de jaggu ord. Sommeren og høsten gikk., det ble nytt år og våren kom. Ikke et ord fra trygdekontoret, forteller Winje.

Men så, etter noe purring, fikk de brevet de hadde ventet på - "tilsagn om stønad til bil".

- Vi ble overveldet. Kanskje kunne vi få bilen slik at vi fikk dratt på sommerferie?

Fortsatt gjensto riktignok vurdering av hvilken type bil som passet best, utprøving, installasjon av utstyr, kontroll av den gamle bilen før tilbakelevering, betaling og henting. Men det var ennå mange måneder til ferien.

Venteliste for utprøving var bare på 21 dager, og bestillingstiden på åtte uker. Så kom riktignok behandling og utrustning, men i løpet av 16 uker skulle mye være gjort.

De bestemte seg for biltype og utstyr så fort som bare det, og ringte trygdekontoret for å fortelle om valget.

- Her fikk vi ettertrykkelig beskjed om at vi ikke hadde fått vedtak om bil, men kun vedtak om tilskudd til bil.

Saksbehandleren gjorde det helt klart at først etter at hun personlig hadde mottatt hjelpemiddelsentralens anbefaling, skulle selve bilspørsmålet avgjøres.

- Vi måtte da forstå at dette var ikke så enkelt som bare å gå og kjøpe en hvilken som helst bil i en bilforretning!

Etter hvert som ferien nærmet seg, ringte Winje flere ganger og purret, men fikk bare beskjed om at saksbehandleren jobbet med saken. Til slutt ga han opp og avbestilte fergebilletter og hotellinnkvarteringer.

Det var klokt gjort. Bilen kom i oktober.