Folketrygden sine stønader - arbeid

17.03.2005 08:27 - Turid Hesselberg, MS-forbundet i Norge

Sykepenger

Sykepengeordningen gjennomgikk i løpet av 2004 betydelige endringer. Sykemeldingsattesten heter i dag "medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom". For å få sykepenger må en ha vært i et arbeidsforhold som har vart i minst 4 uker og en må være arbeidsufør i forhold til sitt arbeide. For å få rett til sykepenger må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring, og den må skyldes sykdom eller skade. Vanlige arbeidstakere får sine sykepenger dekket av arbeidsgiver de første 16 dagene. Har man en kronisk sykdom som MS, kan man søke trygdekontoret om at arbeidsgiver slipper å dekke de første 16 dagene, dvs. arbeidsgiverperioden, og da betaler trygdekontoret sykepenger fra dag 1.
Etter det nye regelverket som trådte i kraft 1.juli 2004 påligger det både arbeidsgiver, arbeidstaker og fastlege større ansvar enn tidligere.
Når en arbeidstaker er syk så skal det i størst mulig grad legges til rette for at han/hun kan være i jobb. Det må være tungtveiende medisinske grunner til for at han skal være helt borte fra jobb. Det blir stilt tydeligere krav til arbeidstaker om at han skal være i en eller annen form for aktivitet på arbeidsplassen for å få rett til sykepenger.
- primært gradert sykemelding
- evt. aktiv sykmelding ( dvs. midlertidig omplassering til annen arbeidsoppgave på jobb)

Arbeidstaker skal prøve seg i arbeid så tidlig som mulig og senest innen 8 uker.
Arbeidstaker skal sammen med arbeidsgiver prøve å finne løsninger for å være i jobb.
Arbeidstaker må gi arbeidsgiver opplysninger om hva han faktisk kan gjøre tiltross for sykdommen.
Arbeidstaker må samarbeide om å finne løsninger og om å utarbeide en oppfølgingsplan.
Dersom arbeidstaker ikke vise vilje til å samarbeide kan dette medføre stopp i utbetaling av sykepenger.

Den nye loven har også store konsekvenser for arbeidgiver:
Arbeidsgiver må orientere seg om arbeidstakers situasjon og funksjonsevne.
Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver er enige om at den sykmeldte ikke kan jobbe full tid, selv etter tilrettelegging, må arbeidsgiver melde dette tilbake til fastlege.
Fastlegen må vurdere sykefraværsprosent og gradert sykmelding. Hvis det ikke er mulig, må arbeidsgiver diskutere mulighet for aktiv sykmelding med den ansatte.

Den nye ordningen sier at aktiv sykmelding kan benyttes i inntil 4 uker. I alvorligere tilfelle 8 uker. Forlengelse utover 4 eller 8 uker krever spesiell begrunnelse.
Det stilles store krav til tilrettelegging på arbeidsplassen, og arbeidsgiver skal vise kreativitet for å finne arbeid han kan tilby arbeidstaker. Arbeidsgiver må begrunne det særlig dersom an ikke finner alternative oppgaver til den sykmeldte.
Arbeidsgiver og arbeidstaker skal innen 8 uker starte arbeidet med en oppfølgingsplan. Trygdekontoret kan be som å få tilsendt planen.
Trygdeetaten kan ilegge bedriften dagmulkt dersom oppfølgingsplan ikke blir utlevert etter forespørsel. Arbeidstilsynet kan også pålegge arbeidsgiver dagbøter dersom han ikke sørger for at oppfølgingsplan blir utarbeidet.

Oppfølgingsplanen skal inneholde
< vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver
< vurdering av arbeidstakers arbeidsevne
< hvilke tiltak arbeidsgiver skal sette i verk for at arbeidstaker kan komme i jobb
< aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene

Aktivitetskravet gjelder for alle diagnoser. Det er ikke diagnosen i seg selv som er avgjørende for om en kan være i jobb eller ikke, men hvordan funksjonsnivået påvirker evnen til å utføre arbeidsoppgaver.

Bare unntaksvis skal legen sykmelde til passiv sykmelding.
Sykepenger kan max. ytes i 1 år - 52 uker. Vær obs på at om en bare har vært 50% sykmeldt eller 20% sykmeldt så teller dette i tid som 100%.

Medisinsk rehabilitering

Hvis en er under medisinsk behandling etter at sykepengeperioden er brukt opp, kan en gå over på medisinsk rehabilitering. Dette følges opp av trygdekontoret som pleier å sende melding en tid før sykemeldingsperioden utløper.

Vilkår:
< en må være mellom 19-67 år og rehabiliteringen skal være nødvendig og hensiktsmessig
< en må være under medisinsk behandling med utsikt til bedringa av arbeidsevnen
< i påvente av uførepensjon
< i påvente av igangsetting av yrkesrettet attføring
Som hovedregel kan en få rehabiliteringspenger i opptil 1 år som en forlenge av sykepengene. I spesielle tilfelle ytes rehabiliteringspenger i et lengre tidsrom. Når rehabiliteringsperioden nærmer seg slutten kan rehabiliteringspengene reduseres helt ned til 20% i takt med at en gradvis vender tilbake til jobb.
Rehabiliteringspenger ytes hvis det er håp om at personen det gjelder kan bli frisk nok til å komme i arbeid igjen.

Grunnlaget for rehabiliteringspenger fastsettes ut fra den pensjonsgivende inntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten eller ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekt de siste 3 år før samme tidspunkt dersom dette gir høyere grunnlag. Pensjonsgivende inntekt over seks ganger Grunnbeløpet (58.778,-) regnes ikke med i grunnlaget for rehabiliteringspenger.

For en som får nedsatt arbeidsevne før fylte 26 år pga. varig sykdom, skade eller lyte, er minsteytelsen 2,4 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om personen har vært mer enn 50% yrkesaktiv etter fylte 26 år, dersom kravet settes frem før personen fyller 36 år. Rehabiliterinspenger ytes for 5 dager i uken og dagsatsen kommer frem ved at den årlige ytelsen divideres med 260.

Yrkesrettet attføring

Fra 1. Juli -04 er det Aetat som avgjør om vilkårene for attføring er tilstede. Aetat er ansvarlig for både økonomi, planlegging og gjennomføring. Vilkåret for å få det er at sykdom, skade eller lyte må ha ført til varig nedsatt arbeidsevne eller vesentlig innskrenkede muligheter ved valg av yrke eller arbeidsplass. Hjelpen må anses hensiktsmessig for skaffe eller beholde høvelig arbeid.
Dersom det ikke er mulig å skaffe arbeid som er forenlig med ens arbeidsevne må en utarbeide et forslag til handlingsplan - gjerne sammen med Aetat for hvordan en kan skaffe seg arbeid. For å kunne utarbeide denne må en tenke over på forhånd hvilke mål en ønsker å jobbe frem imot, dvs. hvilket yrke eller yrkesområde en ønsker å jobbe innenfor. Arbeidet skal være høvelig, dvs det må tas hensyn til tidligere utdanning og praksis og at det er forenlig med ens helsetilstand.
Attføringspenger består av
- grunnsats og evt. barnetillegg
Størrelsen på attføringspengene er avhengig av tidligere inntekt og forsørgelsesplikt for barn.
Det beregnes på samme måte som rehabiliteringspenger.

Hvis en tar utdanning under attføring kan en få dekket utgifter til bøker, skolepenger, semesteravgift og eksamensavgift. Stønad til bøker og undervisningsmateriell ytes med en fast sats pr. år. Stønaden skal dekke utgifter en har til daglige reise i forbindelse med tiltaket. Dersom en må være borte fra hjemstedet ditt for å ta utdannelsen kan en få dekket inntil 4 hjemreiser pr. år. Har en barn under 10 år kan en få dekket inntil 8 hjemreiser.