Får ikke medisiner - vil ha ny vurdering

11.12.2008 09:04 - Olav Førde, MS-forbundet

Torhild Murstam fra Askim jobbet som hjelpepleier. Så begynte hun å snuble. For fem år siden fikk hun MS-diagnosen. I dag er hun avhengig av elektrisk rullestol og scooter for å komme seg rundt.

På Sykehuset Østfold fikk hun beskjed om at det ikke fantes medisiner som hun ville ha nytte av. Hun ble sendt hjem med noe beroligende og henvisning til fysioterapeut en gang i uka. Hun ble gradvis dårligere.

I løpet av de fem årene har hun vært innkalt et par ganger til sykehuset. De siste to årene har hun ikke hørt fra dem.

- Vi måtte prøve å gjøre noe. Sykehuset gjorde jo ingen ting.

- Tenk om sykehuset har vurdert feil, tenk om hun likevel kan ha nytte av medisiner som vil bremse utviklingen.

Fikk ikke gehør

SJEKKER LOVEN: Torhild og Rune Murstam vil ha en ny vurdering ved et annet sykehus.

Rune Murstam henvendte seg til sykehuset, men følte at han fikk dårlig gehør for sine synspunkter. Til slutt ba han om å få en kopi av konas pasientjournal. Det fikk han.

Så oppsøkte de Torhilds fastlege. Her ba de om å få en ny vurdering ved et annet sykehus. De ville prøve Haukeland sykehus i Bergen, fordi Nasjonalt kompetansesenter for MS ligger der. Fastlegen skrev en henvisning til Haukeland, men fikk etter noe tid negativt svar. Sykehuset hadde ikke kapasitet til å tilby utredning eller behandling.

Nå skal de be om ny utredning på Akershus Universitetssykehus (Ahus).

- Imens går tiden. Og tid er viktig her. Jeg blir dårligere nærmest fra dag til dag, sier Torhild.

Rune Murstam er opptatt av at kronisk syke gis prioritet

- Ting må gå raskt. Tid er det mest verdifulle vi har.

Han forteller om scooteren som kona fikk via Hjelpemiddelsentralen, og som hun er strålende fornøyd med.

- Men det tok jo et halvt år. Må det være slik?

Nå setter de sin lit til Ahus. Målet er at Torhild skal komme seg ut i båten igjen til sommeren.

Helsetilsynet: For få klager

Pasienter beklager seg for mye. Send skriftlig klage til oss i stedet. Vi tar saken.

Det sier rådgiver Morten Slettmyr i Helsetilsynet i Østfold. Hvert fylke har en slik instans. Helsetilsynet kan instruere både fastlege, spesialist og sykehus.

Pasientrettighetsloven kom i 1999 og sier noe om retten til nødvendig helsehjelp, retten til ny vurdering og retten til fritt sykehusvalg, forklarer Slettmyr.

Hvis en pasient ikke kommer til enighet gjennom dialog med sin behandler, kan han søke om ny vurdering gjennom sin fastlege, slik Torhild Murstam gjorde.

Det sykehuset, i dette tilfellet Haukeland, skal gjøre når det får henvisning fra fastlege, er først å vurdere om pasienten er en såkalt rettighetspasient, det vil si at han trenger hjelp på spesialistnivå, forklarer Slettmyr. Hvis svaret her er ja, skal sykehuset fastsette en medisinsk forsvarlig frist for når slik behandling skal være utført. Hvis sykehuset ikke har kapasitet til å utføre denne behandlingen innenfor fristen, må sykehuset kjøpe slik kapasitet.

Det kan forsvares å overføre pasienten til et foretak i pasientens egen region og begrunne det med manglende kapasitet, men dette skal sykehuset (her Haukeland) ordne uten å gå veien om fastlegen og ny henvisning.

- Det skal være nok for pasienten å henvende seg én gang, sier Slettmyr.

Han mener at Helsetilsynet får altfor få henvendelser, trolig fordi helsevesenet ikke informerer godt nok om muligheten.

- Vi hører om folk som krangler med sykehus i årevis. Send en skriftlig klage til oss i stedet, så får man en rask avgjørelse.

Det samme gjelder innenfor kommunehelsetjenesten.

- Får man ikke omsorgsbolig, eller får man færre timer hjemmehjelp enn man trenger, for eksempel, kan man først søke om flere. Så får man et vedtak i kommunen, og deretter kan man klage skriftlig til oss.

- Søk, få vedtak og klag! oppfordrer Slettmyr.

Hvilke rettigheter har du?

I de fleste tilfeller fungerer samarbeidet godt mellom helsevesen og pasient i Norge. Men noen ganger skjærer det seg, og da er det ikke alltid lett for pasienten å hevde sine rettigheter.

Første bud er at du kjenner dem.

Rettighetene er hjemlet i de fire helselovene våre: Pasientrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og psykisk helsevernloven. Lovene skal bidra til å kvalitetssikre tjenestetilbudet og sikre lik tilgang på helsehjelp.

Her er noen bestemmelser som hjemles i disse lovene. Du har
- rett til nødvendig helsehjelp
- rett til innsyn i journal
- rett til informasjon og medvirkning
- rett til fritt sykehusvalg
- rett til ny vurdering, gjelder bare én gang for samme tilstand
- rett til individuell plan

Lovene står i Norges lover, og ligger også på www.lovdata.no