Multippel sklerose og kost

08.04.2005 13:10 - Inger Nordvik, Kjell-Morten Myhr og Harald Nyland, v/ Nasjonalt Kompetansenter for MS

Kosthold ble allerede for 50 år siden foreslått som en viktig faktor ved MS. Den kostfaktor det er fokusert mest på i forbindelse med befolkningsstudier og MS er fettmengde og type. En studie av MS i Norge fra 1950- årene viste at innlandsfylkene, med et høyt inntak av mettet fett fra kjøtt og meieriprodukter, hadde større forekomst av MS enn kystfylkene, hvor fisk ble spist oftere. I de senere ti- år har vi sett en økning av MS i kyststrøkene og en mulig forklaring kan være at fiskeforbruket har gått ned. Andre befolkningsundersøkelser viser at MS opptrer sjelden eller aldri hos enkelte folkeslag som for eksempel eskimoer. Riktignok kan genetiske variasjoner være en del av forklaringen, men vi vet også at den tradisjonelle eskimokosten har bestått av mye fisk og selkjøtt med høyt innhold av de såkalte omega-3 fettsyrer. Eskimoene får dessuten sjeldnere hjertekar-sykdommer.

De to hovedtyper av fett i maten vår er mettet fett og umettet fett (enumettet og flerumettet). Mettet fett finnes særlig i kjøtt, meieriprodukter og hard margarin, mens det er mest umettet fett i fisk, myke margariner, matoljer og korn. Flerumettet fett inkluderer de essensielle fettsyrene som kroppen ikke kan lage selv, og av den grunn må tilføres gjennom kosten. Disse fettsyrene består av to hovedgrupper, omega-3 som nesten bare finnes i fisk og sjødyr (mest i fet fisk og tran) og omega-6 fettsyrene som hovedsakelig finnes i vegetabilske oljer, korn/brødvarer og myk margarin. Begge disse fettsyrene er viktige komponenter i cellemembranene, og en riktig balanse mellom fettsyrene omega-3 og omega-6 er viktig for mange biologiske prosesser. Særlig synes dette viktig ved betennelsesprosesser.

Vi kjenner i dag ikke betennelsesprosessen ved MS godt nok til at vi kan si sikkert hvordan og når sykdommen begynner og hvorfor den kan ha et så forskjellig forløp. De samlede forskningsdata taler imidlertid sterkt for at MS skyldes en autoimmun betennelsesreaksjon som rammer den hvite substans myelin, i nervesystemet. Våre behandlingstiltak tar sikte på å dempe denne betennelsesreaksjonen på en slik måte at resten av immunapparatet er intakt og kan beskytte oss mot infeksjoner. En rekke studier har vist at økt inntak av omega-3 fettsyrer fra fisk og fiskeprodukter kan dempe betennelsesreaksjoner ved flere inflammatoriske sykdommer. Det er vist at fiskeolje påvirker de immunologiske reaksjonene ved at betennelsescellene blir mindre aktive og de kjemiske substansene som kan utløse og vedlikeholde betennelse undertrykkes.

I flere tidligere kostbehandlingsforsøk har man studert effekten av redusert inntak av mettet fett og tilskudd av omega-6/ og eller omega-3 fettsyrer. De første forsøk på å påvirke sykdomsforløpet ved kosttiltak ble startet av den amerikanske forskeren Roy Swank allerede i 1949. Han hadde observert at forekomsten av MS gikk noe ned under den 2. verdenskrig og antok at et redusert inntak av mettet fett kunne forklare dette. For å prøve denne hypotesen la han om kostholdet hos 150 MS-pasienter som fikk råd om å spise lite mettet fett, spise fisk 3-4 ganger pr. uke, og ta tran og tilskudd av planteoljer. Pasientene ble fulgt opp regelmessig frem til 1984, og resultatene viste at det oppsto færre akutte forverrelser særlig hos pasienter som startet med tidlig omlegging av kostholdet før det hadde inntrått uførhet.

Senere dobbelt-blindet kontrollerte studier som benyttet omega-6 og reduksjon av mettet fett har vist varierende resultater. To studier har vist en reduksjon i antall akutte forverrelser, mens en annen ikke viste bedring. En samlet analyse av disse studiene viste likevel en signifikant reduksjon av utviklingen av uførhet hos pasienter med mild sykdom.

En stor engelsk undersøkelse over 2 år, med til sammen 312 pasienter, har vist redusert sykdomsutvikling hos pasientgruppen som fikk omega-3 tilskudd sammenliknet med en kontrollgruppe. Begge gruppene ble imidlertid også oppfordret til å øke kostinntaket av omega-6 fettsyrer, og dette kan ha redusert den gunstige effekten av omega-3 fettsyrene.

Vi utførte en studie i 1991 av 9 MS pasienter og 10 friske kontrollpersoner som viste blant annet at kostinntaket av mettet fett og omega-6 fettsyrer var høyere og omega-3 inntaket lavere for MS- pasientene enn hos kontrollpersonene. Studien viste også at disse pasientene hadde inntatt mindre mengder C-vitamin enn kontrollene. Samtidig viste blodverdiene lavere nivå av omega-3 fettsyrene (EPA og DHA) og en lavere omega-3/omega-6 indeks hos MS-pasientene.

Disse resultatene var grunnlaget for en kostbehandlingsstudie som omfattet 16 pasienter med nydiagnostisert MS med start av sykdom innenfor forutgående 3 år. Hensikten med studien var å se om generelle kostråd, tran og vitamintilskudd kunne påvirke sykdomsforløpet i en 2-års periode. Pasientene fikk råd om å redusere mettet fett fra kjøtt og meieriprodukter, spise fisk helst 3-4 ganger i uken, spise mye grønnsaker (rå og/eller lettkokte) og 1-2 frukter daglig, bytte ut harde med myke margariner og benytte olivenolje i matlagingen. De ble også anbefalt å redusere sukker, sjokolade og brus, kaffe og svart te. Videre ble de rådet til å ha en jevn måltidsfordeling, unngå matvarer som de mistenkte eller visste de reagerte negativt på, slutte å røyke og å holde alkoholinntaket så lavt som mulig. Kosttilskudd benyttet i studien var 5 ml Møllers tran, 200 mg Ester-C (syrenøytralt) og Berthelsens B-kompleks Vegetamin. Disse skulle tas i forbindelse med frokost (Tabell 1).

Resultatene ble sammenliknet med pasientens tilstand i perioden før studiestart. Kostberegning viste at inntaket av matvarer som inneholdt mye mettet fett, omega-6 fettsyrer og sukker ble redusert og at inntaket av omega-3 fra fisk (både som middag og pålegg) økte på bekostning av kjøttinntaket. Det ble spist mer grønnsaker til middag, og kaffe og brusinntaket var betraktelig redusert.

Blodprøver bekreftet kostomleggingen ved en reduksjon av blodets innhold av mettede fettsyrer og omega-6 fettsyrer og en økning av omega-3 fettsyrer. B-vitaminene folsyre og B-12 i blodet viste også en økning. Blodverdiene av vitamin-C som var lave før forsøksstart økte til normalverdier i løpet av studietiden.

Den kliniske oppfølging viste at antallet forverringsepisoder ble redusert sammenliknet med antall episoder i perioden før oppstart. Bare to pasienter fikk en forverringsepisode, en hver, i løpet av 2-års-perioden. Antallet episoder var også lavere enn hva som var forventet ut i fra studier av naturlig forløp av sykdommen. Resultatene viste også en stabilisering av sykdomsutvikling målt med funksjonssvikt-skalaen (EDSS).

De positive resultatene i denne studien kan være en kombinasjon flere faktorer. Kostrådene er stort sett generelle kostråd som er i samsvar med det ernæringsforskerne i dag mener gir et optimalt kosthold og er forenlig med god helse. Et kosthold med mye grønnsaker og frukt vil føre til en økning av antioksydanter som blant annet er viktig for å beskytte flerumettede fettsyrer i celleveggene. I tillegg tok pasientene tilskudd av 200 mg syrenøytralt C-vitamin som er en vannløselig antioksydant med virkning både inne i cellene og utenfor.

Konklusjon

Studier tyder på at det kan være gunstig å legge om kostholdet med en reduksjon av mettet fett, øke tilførsel av omega-3 fettsyrer fra fisk og fiskeprodukter. I tillegg er det sannsynligvis viktig med en optimal ballanse mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer, samt øke inntaket av frukt og grønnsaker. En anbefaler i tillegg tilskudd av en skje tran (5 ml) og C og B vitaminer.

Det må imidlertid understrekes at studien vår inkluderte kun 16 pasienter, uten kontrollgruppe. For å kunne konkludere mer sikkert planlegges videre kontrollerte studier hvor vi kan undersøke effekten av kostholdets enkeltkomponenter på sykdomsaktivitet og immunreaksjoner.

Referanse

Nordvik I, Myhr KM, Nyland H, Bjerve KS. Effect of dietary advice and n-3 supplementation in newly diagnosed MS patients. Acta Neurol Scand 2000;102:143-9.

Kostråd og tilskudd som ble benyttet i kostbehandlingsstudien

• Reduser inntaket av mettet fett i kosten og øk mengden av omega-3 fettsyrer:
- Spis fisk til middag 3-4 ganger i uken. Inkluder fet fisk - også som pålegg.
- Velg magert kjøtt. Kylling og kalkun anbefales også.
- Bruk skummet melk/lettmelk og magre/halvfete oster
- Bruk olivenolje i matlagingen og reduser mengden smør/margarin på brødet.

• Mengden antioksydanter økes ved å:
- Spise mye grønnsaker, rå eller lettkokte.
- Spise et par frukter hver dag.

• Bruk grove kornsorter
• Reduser inntaket av sukker, søtsaker, brus og kaker.
• Reduser kaffe og svart te til et par kopper om dagen.
• Unngå matvarer som du reagerer negativt på.

• Kosttilskudd (daglig -ved frokost)
- En skje Møllers tran (5 ml)
- 200 mg Ester - C (syrenøytral vitamin C)
- B- vitaminkompleks (Berthelsens Vegetamin)