Ny studie: Tidlig behandling bremser utviklingen
Når pasienter behandles med Betaferon ved første tegn på MS, reduseres risikoen for å få et andre attakk med 37 prosent. Det viser en ny studie der pasienter er fulgt over fem år.
02.10.2008 14:34 - Olav Førde, MS-forbundet
Legemiddelfirmaet Bayer Schering Pharma som produserer betaferon, sier i en pressemelding at de som ble behandlet tidlig, også hadde betydelig bedre resultater ved en hukommelses-og læringstest.
Resultatene stammer fra BENEFIT-studien hvor femårsdata ble presentert på den nylig avholdte MS-kongressen i Montreal i Canada.
I studien ble pasientene delt i to grupper. En som begynte med Betaferon etter første attakk, og én som fikk placebo. Sistnevnte gruppe fikk Betaferon etter andre attakk, eller senest etter to år. etter fem år viser det seg at den første sykdomsgruppen hadde lavere sykdomsaktivitet og 37 prosent lavere risiko for et andre attakk. dessuten registrerte man redusert risiko for funksjonsnedsettelse (24 prosent), hete det i pressemeldingen. En hukommelses og innlæringstest (PASAT) viste bedre resultater for gruppen som ble behandlet tidlig.
- Tidlig behandling minsker risikoen for utvikling av funksjonshemming og bevarer den kognitive funksjonen, sier Kjell-Morten Myhr, i pressemeldingen. Han er professor og leder av Nasjonalt kompetansesenter for MS.
- De fleste kan behandles med Betaferon i fem år uten store problemer. Studien viser får bivirkninger, god effekt og god livskvalitet - pasientene lever stort sett et normalt liv.
Første bremsemedisinen
Betaferon (interferon beta-1b) ble godkjent i Norge i 1996 og var den første såkalte bremsemedisinen som ble utviklet for behandling av attakkvis MS.
De to andre interferon-medisinene mot MS er Avonex (Biogen Idec) og Rebif (Merck Serono). Copaxone (Sanofi Aventis) er et glatirameracetat som også brukes mot MS. Disse fire medisinene har i studier vist omtrent samme reduksjon i attakkrate (rundt 30 prosent).
Tysabri (Biogen Idec) er et monoklonalt antistoff som også brukes mot RRMS. Medikamentet reduserer antall nye attakker med opp mot 70 prosent. En sjelden, men alvorlig bivirkning (virusinfksjon i hjernen)er årsaken til at dette - til tross for høy effektivitet - ikke er førstevalgsbehandling mot RRMS.
