På sporet av ny og effektiv MS-behandling

Svein Ivar Mellgren.

29.09.2008 13:04 - Olav Førde, MS-forbundet

Den nordiske studien (NORMIMS) er gjennomført av nevrologer i Norden, ledet av professor Per Soelberg Sørensen i København. 130 pasienter deltok, derav 30 fra Norge.

Pasientene gikk på Rebif, men hadde likevel hatt minst ett attakk i løpet av forgående år. De ble delt i to behandlingsgrupper. Over to år fikk den ene gruppen Medrol-tabletter (200 mg) fem dager i måneden i tillegg til Rebif. Den andre gruppen fikk placebo (kontrollmedisin uten virkning) i tillegg til Rebif.

Pasientene som fikk Medrol, opplevde en reduksjon i antall attakker på 69 prosent sammenliknet med gruppen som fikk placebo. 70 prosent av deltakerne som fikk Medrol, var attakkfrie i de to årene studien pågikk. Dette gjaldt kun 28 prosent av pasientene i den andre gruppen.

Per i dag er Tysabri den mest effektive bremsemedisinen mot MS med en reduksjon i antall attakker på rundt 70 prosent. Medikamentet er likevel ikke førstevalgsbehandling for attakkvis MS, fordi en alvorlig, men sjelden bivirkning (PML) er rapportert.

Med en reduksjon i attakkrate på over 60 prosent ved bruk av Medrol i kombinasjon med interferoner, nærmer denne behandlingen seg Tysabri i effektivitet. Samtidig vil den være halvparten så kostbar.

NORMIMS-studiens hovedutprøver i Norge var professor Svein Ivar Mellgren fra Tromsø. Han opplyser til ms.no at det er for tidlig å si om denne kombinasjonsbehandlingen vil være like effektiv som Tysabri. En større europeisk undersøkelse skal nå etterprøve resultatene fra den nordiske studien.

- Om det blir tilsvarende funn her, kan denne kombinasjonsbehandlingen være aktuell hos utvalgte pasienter som ikke har tilstrekkelig effekt av beta-interferon alene, sier Mellgren.

Få bivirkninger

Svein Ivar Mellgren er professor i nevrologi ved Universitetet i Tromsø og overlege ved Nevrologisk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge. Han har arbeidet klinisk og forskningsmessig spesielt med nevropati og MS.

Behandlingen med Medrol ga bivirkninger. De viktigste var psykiske symptomer i form av oppstemthet, søvnforstyrrelser og muskelømhet. Derimot var det ikke tegn til økt benskjørhet, som ellers er en kjent bivirkning ved langvarig kortisonbruk.

Mange med MS får kortisonbehandling ved attakker. Dette (Medrol) er det samme medikamentet, dog i tablettform, opplyser Mellgren.

- Dosen som gis i fem etterfølgende dager i hver måned, er lavere enn ved tradisjonell attakkbehandling, og bivirkningene er prinsipielt som ved intravenøs attakkbehandling, sier Mellgren.

- Det er imidlertid ikke foretatt direkte sammenlikning mellom bivirkninger i denne studien og bivirkninger hos personer som har fått intravenøs behandling for attakk.

Mellgren forventer omtrent samme resultat med bremsemedisinene Avonex og Betaferon.

- Men Copaxone er et helt annet medikament, så for dette er det mer usikkert, men i utgangspunktet skulle man forvente liknende effekt også med dette.

Den nordiske studien ble offentliggjort på "World Congress of Multiple Sclerosis" i Montreal nylig. Studien er finansiert av legemiddelfirmaet Merck Serono som produserer Rebif.

Kort om Medrol

Medrol tilhører en gruppe legemidler som kalles kortikosteroider som hemmer kroppens naturlige reaksjoner på allergier og betennelser. Brukes når det er nødvendig å dempe kroppens egen betennelsesreaksjon eller immunforsvar, f.eks. ved reumatiske sykdommer, alvorlige allergier, bindevevssykdommer, enkelte alvorlige hud-, øye-, mage-/tarm-, lunge- og blodsykdommer, samt enkelte kreftformer og ødem.
(Kilde: Felleskatalogen)