Balsam for sjelen

07.04.2005 09:24 - Lisbeth Bremnes, Spot On Kommunikasjon

Frøydis går på attføring, og har begynt på Høyskolen i Oslo der hun trives godt. - Jeg fikk diagnosen min våren 1998, men mitt første schub hadde jeg fem år tidligere. Jeg har alltid gått på ski, og kommer til å fortsette med det så lenge formen tillater det. Jeg elsker å være ute i frisk luft, og nyter de flotte naturopplevelsene det gir. Stort sett er det Nordmarka og Sollihøgda jeg benytter meg av, sier Frøydis.
Utenom skisesongen går hun turer i skog og mark, og sykler litt for å holde seg i form. En periode holdt hun på med stretching også. - Trening på apparater hos fysioterapeut syntes jeg blir kjedelig i lengden. Jeg prøver å gå på ski omtrent en gang i uka, men i vinter har det begrenset seg av åpenbare grunner- nemlig mangel på snø! forteller den aktive damen.
Frøydis pleier å gå omtrent en og en halv mil hver gang hun drar ut på skitur. Dagsform og føreforhold spiller selvfølgelig en rolle. - Det fungerer fint for meg å gå på ski med MS. Det er mye mindre belastende enn mange andre aktiviteter, og man bestemmer tempoet selv. Skigåing er også bra balansetrening. Jeg går ofte sammen med venner, eller med moren min. Mamma har hatt muligheten til å gå på hverdager, og da er det flott i marka; lite folk og ingen kø, sier hun.
Frøydis anbefaler andre med MS å ta på seg skia og ta en tur hvis man har muligheten til det, og - selvfølgelig - om man har lyst.
- Begynn med en kort tur først, og velg en løype uten for mange bakker hvis du syntes det høres skummelt ut, anbefaler hun.

Aktiv hobbymosjonist

Helene er utdannet markedsøkonom, og jobber som produktutvikler. Diagnosen fikk hun i 2001, men har hatt symptomer i mange år før det.
Hun har alltid vært en aktiv skigåer. Hun bor rett ved Nordmarka i Oslo, men foretrekker å gå når det ikke er så mye folk. Derfor blir det mest skigåing når hun er på Røros der familien har hytte. Tidligere drev hun med løping, men det har blitt redusert betraktelig på grunn av sykdommen. Hun trener også styrke/balanse med manuell terapeut 1- 2 ganger i uken for å styrke muskulatur og balanse. Hun har også to hunder som må luftes hver dag, så i løpet av uken blir det en del mosjon.

Hvile mellom slagene

Helene står slalåm innimellom, men det blir mest langrenn på grunn av belastningen og smertene som kommer etter en tur i slalåmbakken. Slalåm krever også mer planlegging.
- Jeg trenger hjelp til å få støvlene på og av. På grunn av balansen må jeg også ha hjelp til å komme på og av skiheisen. Ellers er det lurt å stå slalåm på tidspunkter hvor det ikke er så mye folk i bakken, med tanke på balansen. Gleden ved å stå slalåm er stor, men dessverre kan jeg ikke stå så lenge om gangen på grunn av smerter og spasmer. Jeg gjør dumt i å stå noe særlig mer enn 1-2 timer slalåm av gangen, og bør hvile et par dager mellom hver økt. Her er det viktig å hvile både mellom og etter hver tur, forteller Helene

Helsegevinst på sikt

Selv om hun noen ganger blir innmari sliten, syntes hun det er verdt det. Trettheten er kortvarig, og de helsegevinstene og den mentale avslapningen det gir, gjør at hun trosser ubehaget det måtte gi. - Jeg er overbevist om at jeg vinner på det på sikt, sier Helene.
Noen forbehold må tas, men med litt planlegging er det ikke noe problem. - Det avhenger helt av dagsformen hvor lange turer jeg kan ta. Noen ganger klarer jeg bare noen få meter, men da er det bare å sette seg ned og nyte været. Andre ganger klarer jeg litt lengre, men vi snakker jo ikke om turer på flere mil heller, snarere opp mot 5-10 kilometer. Jeg har ikke de samme kreftene som andre, så tempo og lengde må legges opp etter min dagsform. Ofte blir jeg med et stykke, og setter meg ned og koser meg mens de andre går så langt de ønsker. Når de er tilbake, er jeg kvikk og opplagt for hjemturen. Terreng uten så mye stigning er helt klart det beste for meg, så det begrenser jo løypevalget i noen grad.

Kjenn deg selv

Jeg elsker å være ute i naturen, og gjør det jeg kan for å kunne klare det. Det er godt for psyken, i tillegg til at det hjelper å holde ved like muskulatur og balanse.
Jeg kan ikke anbefale andre med MS noe annet enn at hver og en må finne ut hva de liker, og så gjøre det. Det er gode og vonde dager og perioder, og dette kjenner vi alle på kroppen. Men jeg tror det er viktig at man utfordrer seg selv og gjør ting i eget tempo med de begrensninger man har, og at alt er lystbetont. Ved å ville noe, så kan vi. Ikke vær redd for å be om hjelp. Ved å få tilrettelagt en del ting enten med hjelpemidler eller personlig hjelp kan vi få til mye. Men: det krever at vi er tydelige på dette området, avslutter Helene.