Bruk av hest i rehabilitering av funksjonshemmede - spesielt for personer med MS

10.02.2005 15:03 - Maren Skomakerstuen, Hamar og Omegn MS-forening

Det er for tiden stor interesse for bruk av hest i helserettet arbeid,både blant funksjonsfriske og funksjonshemmede. For funksjonsfriske er bruken av hest først og fremst knyttet til opplevelse, rekreasjon, og livskvalitet. For funksjonshemmede kommer i tillegg mobilitet , mestring, og motivasjon som viktige dimensjoner i livskvaliteten. Begrepet funksjonshemmede brukes i denne sammenheng i vid betydning. Grupper som rusmisbrukere definerer seg ikke selv som funksjonshemmet, men i arbeidet med fysisk oppbygging og gjenvinning av mental og sosial balanse, har bruk av hest i rehabiliteringsarbeidet også gitt positive resultater for denne gruppen.

Bruk av hest i arbeidet med rehabilitering av funksjonshemmede er forskningsmessig lite belyst i Norge. Det foreligger likevel betydelig erfaring fra praktisk bruk av hest i terapi og rehabilitering, bl.a. på Beitostølen Helsesportsenter, Gaustad Sykehus, Veksthuset,
organisasjonen Hest og Helse, Tyrilikollektivet, Svanvik Folkehøgskole, Helsesportsanlegg, mV. I enkelte andre europeiske land, og i USA, er det utført betydelig forskningsarbeid knyttet til psykologiske, sosiale, og medisinske effekter ved bruk av hest. Så vel forskningsresultater som praktisk erfaring, dokumenterer at tilrettelagt ridning (hippoterapi), har positive effekter på mange ulike pasientgrupper. Etter tyske erfaringer egner hippoterapi seg godt mot psykiske lidelser som angst, depresjon, og for mange barn med kontaktvansker og mindreverdighetskomplekser.

Med begrepet "tilrettelagt ridning", eller "tilrettelagt bruk av hest", menes at bruk av hest til terapi og rehabilitering krever kunnskap utover det hestefaglige, og i mange tilfeller også fysisk tilrettelegging, i form av adkomst for rullestolbrukere, påstigningsrampe, oppvarmet venterom, mV. Tilbud for funksjonshemmede forutsetter også leiere som kan tilpasse hestens gange til rytteren, og i enkelte tilfeller også en person til å støtte rytteren på hesten.

Begrepsavklaring

Det som vanligvis forbindes med begrepet "terapiridning", er ridning som fysikalsk behandling. Den rekvireres av lege, og overvåkes av fysioterapeut. Virkningen av denne terapiformen er godt dokumentert, og deler av kostnaden refunderes av trygdekontoret. Handicapridning, eller ridning for psykisk helse, kan foregå uten fysioterapeut, men med kyndig instruktør. Handicapridning støttes ikke av trygdeetaten på samme måte som terapiridning.

Fysisk påvirkning av ridning:

Ridning trener styrke, balanse og koordinasjon, i tillegg til at det løsgjør stiv muskulatur, og bidrar til å åpne respirasjonen. Det er gjort en del undersøkelser vedrørende psykiatriske pasienter, og fysiske aktiviteter som dokumenterer at fysisk aktivitet kan gi (mange dokumentasjonskilder):

* bedre fysisk grunnlag for rehabilitering
* dempe angst
* motvirke moderate og lette depresjoner
* øke kontroll og mestring
* bedre selvfølelse
* gi bedre sosial fungering og kontaktmuligheter

Ridning er en fysisk aktivitet som særlig virker styrkende på mage, lår, rygg- og setemuskler. Men ridning er også en unik form for fysisk aktivitet, fordi dyrene gir en helt spesiell mulighet til psykisk og pedagogisk påvirkning. For det første virker hestene ofte som en sterk motivasjonsfaktor. Dette henger bl.a. sammen med at dyrene har en evne til å fylle noen udekkede følelsesmessige behov hos mange mennesker. Fysisk funksjonshemmede har ofte stiv eller slapp muskulatur, eller en kombinasjon av dette. I mange tilfeller er muskulaturen på en måte død. Det er vanskelig å trene opp slik muskulatur, fordi pasienten selv ikke har kontakt med den. Bevegelse på hesteryggen vil på en måte gi liv i muskulaturen. På den annen side vil vuggingen fra hesten virke løsgjørende på stram muskulatur - noe som er godt dokumentert i litteratur om ridning som fysikalsk behandling. Samtidig vil rytteren måtte holde seg oppreist i salen, og holde balansen. Dette krever at vedkommende bruker muskler, og vil således kunne trene dem opp.I noen tilfeller er fysisk funksjonshemming kombinert med emosjonelle forstyrrelser. Ikke minst ved slike tilfeller har bruk av hest i rehabiliteringsarbeidet vist gode resultater. For mennesker med MS (multipel sklerose), har ridning gitt gode resultater, og medvirket til større mestringsevne, større motivasjon tilegen trening, og totalt en bedre livskvalitet.

(Innholdet i ovenstående notat er hentet fra ulike skriftlige kilder om bruk av hest i helserelatert arbeid. For eventuell nærmere informasjon om erfaringer, vises det til de institusjoner som er nevnt i teksten.)