Strekk deg i form

07.04.2005 08:38 - Else Marie Bjørkli, Spot On Kommunikasjon

- Stretching (eng.) betyr i utgangspunktet det å tøye, men stretching-timen vår består også av styrke-, balanse- og avspenningstrening, sier Kristine. Hun har vært instruktør i stretching for mennesker med MS i tre og et halvt år nå i regi av MS-foreningen i Oslo. Instruktørjobben deler hun med Kristin C. Spaun. De er instruktører annenhver mandag på treningssenteret Torggata Bad.
- Erfaringsmessig ser jeg at deltakerne på gruppen mestrer bedre "det å bevege seg" når de har trent en stund. Mange som kommer hit har ikke vært så fysisk aktive tidligere, og mange kommer til gruppen med holdninger som "jeg kan ikke", "jeg klarer ikke", og "jeg tør ikke". Gjennom treningen opplever de fleste at de mestrer mer enn de trodde i utgangspunktet. Deltakerne på gruppen gir meg tilbakemelding om at de føler seg mykere, og at de føler velbehag etter trening. En annen tilbakemelding er at gruppen oppleves som et "likemannsfora". Her møter man andre i tilsvarende situasjon, forteller Kristine.

Samarbeid med MS-foreningen i Oslo

Kristine samarbeider med MS-foreningen i Oslo som gir tilbud til sine medlemmer om å trene stretching. Og det har blitt et veldig populært tilbud. Linda Cham, som for øvrig har MS selv, startet stretchingkurs for mennesker med MS for ti år siden. (Du leste kanskje artikkelen i forrige utgave om Linda og hennes opplevelse som småbarnsmor? Red. anm.) Disse kursene har siden da hatt stor pågang. Kristine startet samarbeidet med Linda i 2000, og tok over kursene i 2001. - Jeg synes det er veldig hyggelig å trene denne gruppen. Deltakerne er svært positive og har godt humør. Og jeg synes det er veldig positivt at MS-foreningen i Oslo har dette tilbudet til sine medlemmer, sier Kristine.

Hvordan trener man stretching?

- Timen begynner med en liten oppvarmingsdel i stående stilling. Videre fokuserer vi på forskjellige balanseøvelser. Etter denne innledningen foregår resten av treningen på matter på gulvet. Vi gjennomfører da ulike tøyninger, styrkeøvelser og avspenningsøvelser. Denne formen for trening er veldig rolig sammenlignet med andre gruppetreninger som finnes. Men treningen er også sosial. Mange av deltakerne møtes etter treningen på kafé for å snakke med hverandre og for å slappe av.
Generelt har det vært en oppfatning om at personer med MS ikke kan eller bør trene. De siste årene har imidlertid denne oppfatningen endret seg. Tar man forholdsregler og tilrettelegger treningen, kan også mennesker med MS trene. I J. Carr og R. Shepherds bok om nevrologiske lidelser omtales trening for personer med MS som svært positivt. Forsøk viser at etter 15 uker med trening tre ganger i uken kunne man måle økt fysisk form, men også bedret psykisk helse. Tøyning er trukket frem som svært viktig for å opprettholde bevegeligheten over ledd. Det finnes også studier som viser at man kan bedre muskelprestasjonen tiltross for at man har en demyeliniserende sykdom. Personer med MS vil altså kunne oppnå helsemessig gevinster ved å trene- slik også personer uten diagnosen vil. Trening er gunstig for å motvirke overvekt, hjerte- og karlidelser, diabetes type II og psykiske lidelser (bl.a. depresjon). Men man skal være oppmerksom på at ved et schub skal man ikke trene, sier Kristine.

Individuell trening

Det er individuelt hvor mye man kan eller orker å trene når man har MS. Hver enkelt har ulike symptomer og dette vil avgjøre hvor mye og hvor lenge man kan trene. - Det jeg opplever som fint med stretching-timen er at treningen er relativt rolig. Store deler av timen foregår på gulvet, og det medfører at man som oftest kan delta på treningen selv om dagsformen ikke skulle være på topp. Det er også rom for at deltakerne kan ta pauser når de ønsker underveis. For å få resultat av tøyning bør man nok tøye noe mer enn bare en gang i uka. Har man mulighet, så gjerne daglig, sier Kristine.
- Jeg tror det viktigste er at personen med MS ikke er redd for å prøve å trene. Man kan gjerne henvende seg til det lokale fysioterapisenteret og høre om det finnes treningsgrupper der. Ofte finnes det treningsgrupper hvor folk med ulike diagnoser kan delta. Ellers kan man helt sikkert prøve seg på stretching, pilates, yoga og andre gruppetimer på ulike treningssentre. Man må bare ta forholdsregler som å drikke godt, kle seg i lett tøy, ta pauser, spise etter trening og ellers bruke sunn fornuft, sier Kristine.

Sprek dame

Randi Sannum (60) har trent stretching i mange år, og er en av dem som trener fast hos Kristine Bøe. - Det er et ork å komme seg på trening, men jeg føler meg så mye bedre etterpå. Jeg føler meg piggere og mer opplagt når jeg trener regelmessig, og så holder jeg meg i bedre form.
Stretching er en veldig individuell form for trening. Og det fine med stretching er at man bestemmer selv hvor hardt man ønsker å ta i. Vi med MS kan ha dårlige dager da vi ikke orker så mye, og på sånne dager tar jeg litt mindre i på trening. På gode dager kan jeg til gjengjeld ta i litt ekstra.
Jeg har alltid vært aktiv og trent en del, men jeg har trent mer etter at jeg fikk MS. Nevrologen min sa at jeg burde slutte jobben, og trene mer. Og det har jeg gjort. Nå ser jeg på treningen som jobben min, sier Randi og ler.
Randi Sannum er en aktiv og sprek dame. Og hun ser veldig myk og smidig ut der hun gjør ulike tøyningsøvelser på matten på gulvet. Hun fikk diagnosen MS i 1997. Hun har et variert treningsopplegg, og trener tre ganger i uken. - Jeg har stor tro på variasjon i treningen. Derfor trener jeg stretching, bassengtrening og apparattrening.
Jeg oppfordrer absolutt andre med kronisk sykdom til å trene, så sant de klarer det. Det er kjempeviktig å få kroppen i gang. Jeg drar på trening selv om jeg egentlig ikke orker, så det gjelder å bite tennene sammen og komme seg av gårde. Jeg føler meg så mye bedre i kroppen etterpå, og i tillegg gir det meg god samvittighet. Jeg har hele tiden for øye å ikke sette meg ned før jeg må.
Når jeg for eksempel er på ferie og ikke får trent, blir jeg mye stivere og får smerter i kroppen. Så for meg er det viktig med regelmessig trening, avslutter Sannum.