Elsker, elsker ikke . . .?

08.04.2005 13:31 - Lisbeth Bremnes, Spot On Kommunikasjon

Panelet består av:
Venke Aslaksen (27), gift med Anders (29) i 1 ½ år, vært sammen i snart 3 år. Bor i Flekkefjord. Venke fikk diagnosen MS i 1996. De har ingen barn.
Siw Tangen Småge (36), gift med Jonny (41) i 12 år, vært sammen siden 1988. Bor på Aukra i Møre og Romsdal. Siw fikk diagnosen MS i 1999. De har to sønner på 15 og 11 år.

Hvordan reagerte mennene deres på at dere hadde MS?

Venke: - Jeg fortalte det på andre daten; tenkte at det var like greit å hoppe i det. Men han visste om det fra felles bekjente, og gjorde ikke noe stort nummer av det, så jeg pustet lettet ut.
Anders: - Jeg visste hva MS var fordi foreldrene mine kjenner noen med MS. Men det har aldri hatt noen innvirkning på mine følelser for Venke. Hun har hele tiden vist seg å være den fantastiske jenta jeg første gangen traff.
Siw: Jonny var med på sykehuset da jeg fikk diagnosen, og han tok det veldig bra. Han var vant til at jeg var mye syk, og jeg tror kanskje han syns det var «greit» å endelig kunne sette et navn på hva som feilte meg.
Jonny: Jeg hadde ikke hørt så mye om MS, og visste ikke hvordan dette ville påvirke familien. Siw var ganske mye plaget med migrene og sykdom før diagnosen, så jeg syns på en måte at nok var nok.

Hva er det tøffeste med å ha en partner når man har en sykdom som MS?

Venke: Det verste er å føle at jeg ikke strekker til. Spesielt i de periodene jeg er veldig dårlig. Da faller det meste av vårt felles ansvar på Anders. Da kjenner jeg meg maktesløs.
Anders: Det verste er nok når Venke er dårlig over tid og har hyppige schub. Jeg føler at det er lite jeg kan bidra med i forhold til sykdomsforløpet, og det er vondt.
Siw: Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke strekker til som før. Jeg syns det blir mye ansvar på Jonny. Det tøffeste syns jeg er å tenke på fremtiden. Jeg vil gjerne bli gammel sammen med Jonny. Få være bestemor, slik mor og svigermor har vært for barna mine. Det å leve i konstant uvisshet om når og hvordan sykdommen vil slå til igjen, er tøft. Selv om jeg tar en dag av gangen, så ligger den der og lurer. Jeg er også redd for at han en dag blir lei og reiser, selv om han sier han ikke gjør det. Tenk hvis noe skulle skje med ham; hva da?
Jonny: Det verste med hennes MS er at man må planlegge frem i tid og ha begrensninger for hva vi i perioder kan delta på. Vi må hele tiden ta hensyn til sykdommen og begrense aktivitetene. Må også i perioder melde avbud når det gjelder festligheter. Sykdommen gjør det vanskelig å planlegge ferier og sånt frem i tid.

Tror du mange par bryter opp på grunn av sykdommen?

Venke: Jeg hørte av en bekjent som også har MS at skilsmisseraten hos par der den ene er kronisk syk er bortimot 80 %. Det er triste tall å høre. Jeg tror årsakene til dette kan være mange. I dagens samfunn er det mye fokus på det å være perfekt og ha suksess på alle arenaer i livet. Jeg tror kanskje dette kan gjøre oss mindre tolerante overfor sykdom (og problemer). Det er også mye fokus på selvrealisering og egen suksess. Jeg tror at dette veier veldig tungt hos mange, noe som kan bidra til at det er lettere å gå. Men Anders og jeg skal i hvert fall ikke bidra til at denne statistikken blir verre!
Anders: Jeg tror at noen par bryter opp på grunn av sykdommen. Det er selvsagt tungt å se at partneren er syk. Noen mennesker er feige og takler motgang dårlig.
Siw: Det kan nok hende at folk forlater partneren pga. diagnosen, men da er ikke forholdet godt nok fra før av. Du lover jo i gode og onde dager.
Jonny: Jeg kan godt tenke meg at folk går fra en som er MS-rammet fordi arbeidsmengden blir større for den andre parten, og man må finne seg i å ta hensyn til sykdommen. Det kan for mange bli for mye å forsake.

Til mennene: vurderte du noen gang å gå pga. hennes MS?

Anders: Nei!!!
Jonny: Nei, aldri.

Hvordan ser dere for dere fremtiden?

Venke: Jeg ser veldig frem til resten av livet mitt sammen med Anders. Jeg tror vi får et flott liv. Vi har et stødig fundament å bygge videre på, og jeg gleder meg hver dag.
Anders: Jeg ser meget lyst på fremtiden og føler at jeg har all grunn til det. Det kommer stadig nye muligheter for behandling, selv om en kur synes langt fram i tid. Vi stortrives sammen, har kjøpt hus sammen og har masse planer for fremtiden.
Siw: Jeg er usikker på fremtiden, men håper at trening og nye medisiner kan hjelpe til å stabilisere sykdommen. Håper også at forskning på MS kan bidra med nye og mer effektive medisiner.
Jonny: Jeg tar en dag av gangen, men håper at nye medisiner og behandling kan hjelpe til å stabilisere sykdommen.