Gaby hilser

03.02.2005 14:40 - Gabriel Laufer

Her er en hilsen fra Gaby:

Hei! Mitt navn er Gabriel Laufer. Jeg er 33 år, er utdannet grafisk designer og har en lidenskap: å male bilder.

Gjennom kunsten og maleriene kan jeg uttrykke følelser og på den måten finne balanse med meg selv. Multippel sklerose gir meg en del utfordringer, men sykdommen gir meg også muligheter til forandring og utvikling! Kroppen min vil ikke alltid lystre, men jeg er blitt bevisst på at jeg er mer enn bare denne kroppen. Gjennom lang tid var livskvaliteten min avhengig av hvor god eller dårlig form kroppen var i. I dag er det jeg som styrer det. Jeg vet nå at livet handler om mye mer enn min fysiske tilstand.Sykdommen har vært en fantastisk lærer for meg. Jeg tenker ikke lenger «dette ble min skjebne, stakkars meg!»

Gjennom livet opplever vi å komme i situasjoner som er vanskelige, og som vi må godta. Mitt syn er at mine problemer ikke nødvendigvis overgår andres, det som skjer med meg er ikke større eller mindre enn det som skjer med andre mennesker i deres liv. Jeg kunne tenkt at jeg har det verst fordi jeg må bruke rullestol, og tenkt på meg selv som et offer. Men vil jeg det? Nei, det vil jeg ikke! Jeg lever her og nå, jeg lærer, ler, er kreativ, maler, elsker og lever intenst i nuet. Fordi jeg, som dere, har mer enn jeg trenger for å overleve. Det handler om måten vi ser på det. Det er et bevisst valg.

Det å male bilder hjalp meg å bryte ned de psykiske barrierene og begrensningene jeg hadde. Jeg har alltid vært glad i å male, men å satse på kunsten ble utløst av sykdommen og de erkjennelsene den gav meg. Etter at jeg hadde malt en stund, begynte hendene mine å skjelve, og jeg kunne ikke lenger bruke penselen. Det betyr ikke at jeg måtte slutte å male, men jeg måtte male ut i fra de mulighetene jeg hadde! Deborah, min kunstlærer, viste meg andre teknikker. Jeg maler fra følelsene mine! Jeg bruker en rulle, men lar følelsene bestemme fargene, formen og figurene. Denne enkle magien er hele prosessen i mitt arbeid. Første gang jeg deltok på en utstilling på et kultursenter her i Buenos Aires, hadde jeg regnet med at noen ville like bildene mine, andre ikke. Det var helt utrolig å være til stede og se at mange mennesker ble så berørt av å betrakte mine malerier! Det hadde jeg ikke regnet med.

Hvordan kunne jeg som nydiagnostisert 21-åring med MS forestille meg at livet skulle overraske meg så mange ganger?

Jeg husker enda den dagen jeg ble anbefalt å bruke kateter. Jeg gråt uten å stoppe, ville bare ikke akseptere det! Midt oppi alt dette gikk det opp for meg, at dette kateteret hindret meg da ikke i å oppleve naturen eller å se på den blå himmelen. Jeg fortsatte å gråte, ikke lenger av smerte, men av takknemlighet.

Når de ubehagelige urinveisproblemene dukket opp, fikk det meg helt ned i kjelleren, jeg glemte den ektefølte gleden blå himmel gir meg. Det er så lett å tenke negativt når triste, vanskelige ting skjer, det er lett å bli værende i kjelleren og glemme alt det gode og vakre som er over det nivået! Jeg dyrker ikke lenger mine begrensninger, men de er selvsagt en del av mitt liv på lik linje med mine muligheter. Min MS har bidratt til at jeg er blitt et mer søkende menneske, godt hjulpet av nettverket (et lokalt rehabiliteringssenter red.anm.) for MS-ere i mitt område. Vi blir både sterkere og lykkeligere når vi må takle motstand.

I dag flyr min sjel og kropp i en slags samhørighet i et forsøk på å akseptere og å lære å styre ut fra to essensielle lover som gjelder for alle mennesker: Loven om at ingenting er permanent, og loven om at livet er usikkert. Vi mennesker lever ofte på en illusjon om at «trygghet» er det samme som: relasjoner, arbeid, god helse og en økonomisk posisjon. Det stresser oss og vi blir motløse hvis vi mister kontroll på disse områdene. Men vi har fremtiden, og i den kan alt skje.

Hvem kan si med sikkerhet at jeg skal være rullestolbruker for alltid? Jeg kommer ikke til å spørre doktoren min om det. Mange har samme oppfatning om hva som gir et menneske «trygghet», men jeg vet at livet inneholder noe som er mye større enn noen doktor kan forklare meg.

Denne erkjennelsen er grunnen til at jeg har valgt å være åpen for mysteriene i livet og overraskelsene i hverdagen. Min progressive MS har ført til en tilsvarende indre progressiv ekspansjon som kommer til utrykk i mine malerier.

Jeg har omdefinert reglene i mitt indre landskap, og jeg inviterer deg til å oppdage det som ligger bak mine malerier.

Gaby

Vil du se bilder av Gaby kan du besøke hans hjemmeside http://www.gabriellaufer.com.ar/