Gutta på tur

16.06.2005 09:35 - Lisbeth Bremnes og Else Marie Bjørkli, Spot On Kommunikasjon

En ikke altfor kjølig vårdag i april sitter vi utenfor Café Con Bar på Grønland i Oslo. Harald og Gabriel forteller om sitt lidenskapelige forhold til reiser; et forhold de ikke har planer om å avslutte i nær fremtid.
- Selv om vi har en kronisk sykdom så betyr ikke det av vi er syke hele tiden. Ja, jeg bruker rullestol fordi beina mine bærer meg ikke så godt. Men jeg er ikke sengeliggende; jeg er ikke syk sånn som friske mennesker er syke innimellom, og så langt har det ikke medført store problemer å reise med rullestol, forteller Gabriel, som kom til Norge fra Tyskland som 21-åring. Han liker å ta ting litt på sparket, og bestiller aldri hotell før han er fremme på reisemålet.
- Det har hendt noen få ganger at jeg har vært nødt å betale for en natt på femstjerners hotell, men som regel finner jeg noe handikapvennlig i en rimeligere prisklasse. Dessuten er flybilletter så billig nå til dags at jeg syns jeg har råd til det en gang i blant, forteller Gabriel.

Hver sine lyster

Harald på sin side foretrekker å ha hotellrom klart når han kommer frem til bestemmelsesstedet.
- Jeg er en del plaget av fatigue, og det er vel litt krevende for de fleste å reise i utgangspunktet. Det står for meg som ganske slitsomt å skulle lete etter rom etter å ha tilbrakt flere timer på fly. Men enhver må jo bestemme selv hvordan de foretrekker å gjøre det, sier Harald. Han tilbringer en del tid med research før han reiser, sånn at han vet hvordan han skal orientere seg når han kommer frem. I Milano nå før påske hadde jeg surfet på internett etter hotell. Da jeg kom frem med bussen visste jeg at det var gåavstand til hotellet. Bussjåføren mente jeg måtte ta taxi, men jeg bestemte meg for å sjekke litt først. Det viste seg at hotellet var omtrent 400 meter unna.

¿usted habla español?

(Eller "Snakker De spansk?" på godt norsk.) Vi i redaksjonen satte opp store øyne da kokken kom med maten til Harald. Kokken kunne ikke norsk, og snakket engelsk med klar spansk aksent. Så Harald la likså godt ut en lang lekse på spansk. Vi ble mektig imponert over flyten han la for en dag, og måtte spørre hvor han hadde lært dette.
- Jo, jeg leste nettopp en artikkel om ting man bør ha gjort før man blir 30. Der stod det blant annet at man bør ta permisjon fra jobben og bo utenlands et år og lære et fremmed språk. Jeg måtte trekke på smilebåndet, for jeg hadde gjort nettopp det i mine yngre dager. Da jeg var 25 år, pakket jeg snippveska og dro til Barcelona i Spania et år - og lærte meg spansk, sier den reiseglade 33-åringen.

På bøljane blå

Gabriel er lidenskapelig opptatt av seiling, og har en liten seilbåt.
- Jeg har sett store deler av kysten langs vårt langstrakte land, i tillegg til nabolandene og en god porsjon av Middelhavet. De greske øyer er et fantastisk syn fra rekka, og jeg forsøker å seile så ofte som mulig.

Galskap, lidenskap - veldig nært ekteskap

- Det å reise gir meg forandring og utfordring i livet. Når jeg reiser treffer jeg nye mennesker og andre kulturer. Skal du virkelig lære andre mennesker å kjenne er det en fordel å kunne språket til de man snakker med. Det så jeg helt klart da jeg bodde i Spania; jo bedre jeg lærte språket, jo raskere kom jeg inn i kulturen, forteller Harald.
- Verden er så mye større enn mange tror. Man opplever ikke bare å se andre ting, men også andre kulturer. Det gjør at man utvider perspektiver og får utviklet sin egen tankegang, kommer det fra Gabriel.

Klimaflyktninger

- Kanariøyene er et bra reisemål for meg og sikkert også for mange andre med MS om vinteren. Jeg har vært der tre ganger, og vil gjerne tilbake dit igjen en gang. Det går fortsatt an å finne steder som ikke er ødelagt av turismen, det er fin temperatur der, i tillegg til at det er noenlunde greie priser. Men verden er stor, sier han videre.
Både Harald og Gabriel foretrekker et klima som tilsvarer en norsk sommer, og liker å reise når det er vinter her hjemme. - Jeg er en klimatisk flyktning, sier Gabriel. Han reiser mye med seilbåt, og har chartret seilbåt flere plasser i Europa. - Det å få kommet seg ut på havet gir meg en frihet som ikke kan sammenlignes med noe annet her i verden.

Reisefølge med MS

Det mest ideelle er å reise sammen med andre med MS. Jeg har reist sammen med en venninne med MS tidligere, og det gikk utrolig bra. En kjempestor fordel var at vi ble slitne mer eller mindre samtidig, og vi var stort sett hele tiden enige om når vi skulle slappe av, ler Harald.
- Når man reiser overstrenger man seg ofte, og det gir utslag. Men det er verdt det, og jeg vet på forhånd hva som venter meg. Så lenge jeg tar med meg min faste medisin, utstyr for elektronisk stimulering og musikk, mye Bach, så går det som regel bare fint til tross for sykdommen, forteller Gabriel.
Harald oppfordrer flere som har MS til å reise.
- Selv om håndbrekket står på så kommer du deg av gårde allikevel. Så lenge man tilrettelegger ting og tar noen forhåndsregler er det fullt mulig å reise til tross for sykdommen. Det er viktig å ikke lage sine egne begrensninger, men heller prøve å jobbe med psyken. Redsel er ofte det som hindrer mennesker med MS i å reise. Når man har MS er det fort gjort å dyrke sykdommen, men man må prøve å se på de mulighetene man har, oppfordrer Harald.