På jobb med MS
Linda Midtsjø (32) fra Ski har MS og jobber i 50 % stilling hos NOR-WAY Bussekspress (NBE). Da hun fikk diagnosen i desember 2001, fikk hun endret arbeidsforholdene. Arbeidsgiveren var veldig forståelsesfull, og tilrettela de fysiske omgivelsene og arbeidstiden i forhold til Lindas sykdom. Ikke alle er klar over det, men arbeidsgiver plikter å gjennomføre tiltak for kronisk syke på arbeidsplassen.
03.02.2005 15:21 - Lisbeth Bremnes, Spot On Kommunikasjon DA
- Min arbeidsgiver har vært veldig imøtekommende helt fra jeg fikk diagnosen MS. Corina Andersen (26), min nærmeste overordnede, visste svært lite om sykdommen da jeg fortalte henne at jeg hadde MS. Men jeg ga henne brosjyrer og informasjon så hun skulle få en bedre forståelse for hva MS er, og ting har fungert veldig bra for oss, sier Linda.
Tidligere jobbet Linda i informasjonsskranken på NBE, men kunne ikke fortsette der da hun fikk diagnosen. Hun ble overført til bookingavdelingen, der hun fikk tilrettelagt både fysiske omgivelser og arbeidstid. - Jeg fikk faste arbeidstider i stedet for skift, og har min egen ergonomiske stol og tilpasset skrivebord. I tillegg måtte jeg redusere arbeidstiden til 50 %, forteller Linda.
- Jeg har sagt i fra hele veien om hvordan jeg har hatt det, og NBE har tilpasset min arbeidssituasjon deretter. Vi har prøvd ut forskjellige ting, og forandret situasjoner som ikke fungerte optimalt for meg. Nå har jeg nettopp begynt i ny stilling i markedsavdelingen, sier Linda.
Mange MS-rammede, og andre kronisk syke, er ikke klar over hvilke rettigheter de har.
- Jeg har snakket med mange som har unngått å fortelle arbeidsgiver at de har MS, fordi de er redde for å miste jobben. Men man har krav på å få en tilrettelagt arbeidssituasjon ved kronisk sykdom, påpeker Linda.
Inkluderende arbeidsliv
Lisbeth Villien, rådgiver for Inkluderende arbeidsliv hos Trygdeetaten, oppfordrer alle med MS som fortsatt ønsker å jobbe, om å ta kontakt med Aetat.
- Der kan du få hjelp videre til å få din jobbhverdag tilrettelagt på en måte som fungerer for deg og din arbeidsgiver.
Det er også mulighet for å hospitere i en bedrift først, hvis du ønsker å få arbeidserfaring og prøve ut funksjonsevnen din før du søker jobb. Hvis du trenger ergonomisk tilrettelegging av arbeidsplassen, kan du sende med en garanti for oppfølging fra hjelpemiddelsentralen i søknaden, eller ta garantien med på intervju (skrivet ligger på www.trygdeetaten.no). Vær også oppmerksom på muligheten for å kombinere arbeid og trygd, slik at du ikke sliter deg ut etter få år i jobb, sier Villien.
Gjelder alle
Tilretteleggingsplikten gjelder i alle bedrifter uansett om de er IA-bedrift eller ikke. Reglene for tilrettelegging er de samme og er nedfelt i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. Fordelen ved å være en IA-bedrift er at du får en fast kontaktperson i trygdeetaten som kan hjelpe til med å sette i gang prosesser og koble inn rett person eller virkemiddel til rett tid. Bedrifter med bedriftshelsetjeneste vil også få refundert en del fra konsultasjoner som har med sykdommen å gjøre.
Hva kan gjøres bedre og hva jobbes det mot?
- Bedriftene er flinke til å legge til rette for arbeidstakere som allerede er i jobb, men kan bli flinkere å rekruttere nye arbeidstakere med redusert funksjonsevne.
Det er fortsatt nødvendig å avlive mange myter om personer med redusert funksjonsevne i arbeidslivet. Kontinuerlig informasjon og opplæring av arbeidsgivere og ansatte må til for å minske usikkerheten og alminneliggjøre funksjonshemmede i arbeidslivet. Her kan de funksjonshemmede selv bidra med sin deltakelse i arbeidslivet, sier Villien.
Statlig satsning
Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått 6 millioner kroner til funksjonsassistentordningen for funksjonshemmede i arbeidslivet. Dette innebærer at ca. 60 flere personer vil kunne få muligheten til å få en funksjonsassistent på jobben. For å vite mer om dette kan du ta kontakt med Ressurssenteret for omstilling (RO) i din kommune.
2000 nye tiltaksplasser for yrkeshemmede skal opprettes, slik at det til sammen utgjør 24.500 plasser.
Myndighetenes mål med Inkluderende arbeidsliv er å redusere sykefraværet på nasjonalt plan, sørge for at flere funksjonshemmede får muligheten til å jobbe, og å øke den reelle pensjonsalderen.
Nyttige linker
www.ffo.no/?dokId=1860
- om statsbudsjettet
www.uho.no/Web/UHOsite.nsf/B10F177D7207099BC1256E5B0055772A/$file/Erklæring-endelig-04.12.03.doc
- Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv - Erklæring fra partene etter møte 3. desember 2003
www.trygdeetaten.no
