Positiv studie om stamceller og MS

En ny studie viser at stamcelletransplantasjon kan reversere MS-symptomer hvis behandlingen settes inn tidlig nok. Svært lovende, men vi trenger mer dokumentasjon, sier forsker Trygve Holmøy.

30.01.2009 15:35

Forskere ved Northwestern University School of Medicine in Chicago har ved hjelp av stamcelletransplantasjon reparert oppstått MS-skade hos pasienter i en tidlig fase av sykdommen. Dette viser en studie der 21 pasienter mellom 21 og 53 år med såkalt relapsing remitting MS (attakkvis MS) deltok. Alle hadde hatt to attakker til tross for behandling med betainterferon siste år.
Tre år etter transplantasjonen var 17 av dem blitt bedre og ingen var blitt dårligere.

Blodstamceller ble hentet ut fra pasientens egen beinmarg og frosset ned. Så ble pasientens immunsystem slått ut med cellegift før stamcellene ble ført tilbake. På denne måten ble det tatt en "omstart" på immunsystemet.
Professor Richard Burt, som ledet studien, sier til BBC at dette er den første MS-studien som har vist reparasjon av oppstått skade.

- Jeg tror det er hjernen som reparerer seg selv, sier han.

Forskerne er nå i gang med en større studie som skal sammenlikne denne behandlingen med standardbehandling. Burt sier det er viktig å vente på resultatene fra denne studien.
Nevrolog og forsker, Trygve Holmøy, ved Ullevål universitetssykehus, sier i en kommentar til ms.no at resultatene, som nå er offentliggjort i tidsskriftet Lancet neurology, er veldig spennende og lovende. Han trekker fram noen momenter:

- Ingen av de 21 pasientene hadde tegn til sekundær progressiv sykdom.

- Effekten av stamcellene er først og fremst at de setter pasienten i stand til å tåle tøffere cellegiftbehandling.

- Studien gir ikke holdepunkter for at det er lurt av norske pasienter med sekundær progressiv sykdom å reise til utlandet for å få slik behandling

Her følger Trygve Holmøys kommentar i sin helhet:

Spennende - men tidlig

Denne forskningsrapporten er veldig spennende og loende. Det er imidlertid en del poenger som er viktige å merke seg.

Ingen av de 21 pasientene i denne studien hadde tegn til sekundær progressiv sykdom. De var altså relativt "ferske" MS pasienter som hadde hatt to eller flere attakker i løpet av siste år til tross for behandling med betainterferon.

Stamceller ble i denne studien høstet fra pasientenes eget blod, og ble gitt tilbake til pasientene etter at de hadde fått cellegiftbehandling.
Dette blir gjort for å "slå ut" pasientenes immunsystem, og derved det skadelige immunangrepet på hjernen og ryggmargen som skjer ved MS, mest mulig effektivt. Stamcellene gjør at beinmargen kommer seg raskere etter cellegiftbehandlingen. I beinmargen dannes blodplater som vi trenger for å stanse blødninger, samt hvite blodceller som er sentrale i immunsystemet og røde blodceller som transporterer oksygen i kroppen.

Tåler mer cellegift

Effekten av stamcellene er altså ikke først og fremst at disse finner veien til skadede områder i hjernen og reparerer disse, men at de setter pasienten i stand til å tåle en tøffere cellegiftbehandling. Dette er det samme prinsippet som brukes ved behandling av mange typer blodkreft (leukemi). Det kan tenkes at stamcellene også har andre gunstige effekter i seg selv, men dette er mye mindre kartlagt. En av cellegiftene som ble brukt i denne studien er alemtuzumab (MacCampath), som er under utprøvning som MS-behandling uten bruk av stamceller. Også i denne studien fikk noen av pasientene svært lavt antall blodplater flere måneder etter at de hadde fått alemtuzumab, og de sluttet derfor å bruke denne cellegiften senere i studien. Etter cellegiftbehandlingen vil pasientene i tillegg ha risiko for alvorlige infeksjon med bakterier, sopp og virus som vanligvis ikke er farlige, inntil immunsystemet kommer seg igjen. I denne studien så de kun en slik infeksjon og denne var ikke dødelig, men det er likevel sannsynlig at dette vil bli et problem hvis behandlingen brukes på mange pasienter.

Bør starte tidlig

Det som skiller denne studien fra tidligere studier om stamcellestøttet cellegiftbehandling ved MS er at pasientene hadde hatt MS i relativt kort tid og at ingen hadde progressiv sykdom. resultatene herfra støtter det vi har sett ved bruk av alemtuzumab, nemlig at behandlingen sannsynligvis må komme i gang tidlig - det vil si før sykdommen blir progressiv. Studien gir derfor ikke holdepunkter for at det er lurt av norske pasienter med sekundær progressiv sykdom å reise til utlandet for å få slik behandling. Uansett bør man tenke seg godt om og kreve solid dokumentasjon fra institusjonen som eventuelt tilbyr stamcellebehandling, det drives nok dessverre en del useriøs virksomhet på dette feltet.

Alemtuzumab uten stamceller

Funnene i denne studien er lovende, og viser at mange pasienter ble bedre og forble bedre etter behandlingen. Dette ligner på resultatene ved bruk av alemtuzumab uten bruk av stamceller eller annen cellegift, som ble publisert i høst. Studien er imidlertid for liten til å slå fast at dette er en tilstrekkelig effektiv og sikker behandling til at de kan tas i vanlig bruk. Det er jo også en rekke andre nye og lovende behandlingsformer for MS på trappene. Så vidt jeg vet blir denne studien fulgt opp i en større studie. Jeg kjenner ikke til at noe norsk sykehus er involvert i denne studien, eler noen som vil tilby behandlingen til MS-pasienter foreløpig. Holdningen er nok at det er nødvendig med mer dokumentasjon før det blir aktuelt å tilby slik behandling i Norge, og at avdelingene som utfører stamcellestøttet cellegiftbehandling må få tilført nødvendige ressurser.

Tips noen om denne siden

Utviklet av Renommé Communication