Er det riktig at MS forekommer halvparten så ofte i Troms og Finnmark som i Nord-Trøndelag? Og er det virkelig slik at samer ikke får MS? Dette skal Odd Arne Hansen (bildet) nå finne svar på.

En stor studie der mer en 1300 pasienter deltok viser at en tablett mot MS reduserte risikoen for å få attakk med over 50 prosent.

En helt ny studie, basert på 84 pasienter, viser at MS-legemiddelet Tysabri kan bidra til reparasjon og gjenoppbygging av nervefibre.

Etter to års behandling med Tysabri er en av tre MS-pasienter symptomfrie, viser en ny analyse av AFFIRM- studien.

De små musene ble påført en MS-liknende sykdom. Samtidig ble de fóret med tre forskjellige dietter. De heldigste fikk laks.

En ny studie viser at stamcelletransplantasjon kan reversere MS-symptomer hvis behandlingen settes inn tidlig nok. Svært lovende, men vi trenger mer dokumentasjon, sier forsker Trygve Holmøy.

Svenskene har brukt stamcelletransplantasjon mot MS siden 2004. Men bare på et fåtall pasienter med en svært aggressiv form av sykdommen.

For første gang har forskere vist at MS-skader kan reverseres. Middelet heter alemtuzumab og kan være på markedet om fire-fem år, kanskje før. Forsker Alasdair Coles, bildet, er optimistisk.

Nevrolog og forsker Trygve Holmøy mener alemtuzumab-studien er veldig oppløftende. Også norske sykehus vil sannsynligvis delta i den videre utprøvningen. Les Holmøys kommentarer her.

Danske og britiske forskere har nylig vist at gener som disponerer for multippel sklerose (MS) samvirker ved utvikling av en MS-liknende sykdom hos mus.

Til tross for intens forskning gjennom flere tiår er MS en gåtefull sykdom. Antagelig skyldes sykdommen at kroppens eget immunsystem angriper hjernen og ryggmargen. Ny forskning ved Immunologisk Institutt ved Rikshospitalet kan bidra til å forklare hvorfor dette skjer.

Når et nytt MS-attakk starter, har det gjennom mange år vært oppfattet som resultat av en autoimmun reaksjon. Nå har nevropatologer i USA og Australia gjort oppdagelser som kan føre til at denne oppfatningen må revurderes.

Norsk deltakelse i Nordisk prosjekt vedrørende gener som disponerer for multippel sklerose.

90 norske MS-pasienter har deltatt i en stor europeisk spørreundersøkelse om livskvalitet.
I alt 2000 spørreskjemaer fra deltakere i mange europeiske land skal nå bearbeides, og målet er å komme fram til et standardskjema som kan gi best mulig opplysninger om MS-pasienters livskvalitet i forhold til helse og velvære.

29. 10. 2003: Røykere har dobbelt så stor risiko for å utvikle multippel sklerose (MS) som personer som ikke har røykt. Det viser en ny norsk undersøkelse (sakset fra Dagsavisen)

Multippel sklerose (MS) er mest utbredt i kommuner hvor det er mye radon, viser norsk undersøkelse. - Veldig interessant og noe helt nytt, kommenterer ekspert.

Artikkelen er sakset fra Dagens Medisin.

Et uhyre sammensatt bilde

Professor Ian Duncan (58) fra Wisconsin, USA, er en av verdens fremste forskere på MS og stamcelleforskning. Mandag 22. mars foreleste han for andre forskere og nevrologer i Bergen om hjernens evne til å reparere seg selv. På sitt Norgesbesøk fikk han også sjansen til å møte sitt største idol, Bjørn Dæhlie. Dæhlie står i spissen for MS-innsamlingen på Birkebeineren.

De siste årene er det satt fokus på mulig gunstig effekt av cannabis-behandling ved multippel sklerose (MS). Det er gjort utprøvinger i flere studier som kan indikere effekt med redusert spastisitet, men også bedring av smerteplager og vannlatingsproblemer. Studiene har imidlertid vært små, med få pasienter inkludert og resultatene er av den grunn svært usikre.

Personer rammet av sykdommen multippel sklerose opplevde mindre smerte og muskelstivhet etter å ha prøvd cannabis. Men det gjorde også de på placebo.

Når blir gåten om MS løst? Hvorfor rammes flere kvinner enn menn? Hvordan kan forskningen gjøres mer effektiv? Det er bare noen av de «simple» spørsmål vi har stilt fire MS-forskere.

Årsaken til multippel sklerose (MS) er ukjent. Man vet at immunsystemet er involvert i sykdomsutviklingen, men ikke hvorfor dette skjer. Det har gjennom mange år blitt utført meget omfattende forskning for å prøve å finne årsaken til MS, men årsaken til MS har man enda ikke kunne påvise. Grunnene til at det er vanskelig å finne årsaken, er at det er mange årsaksfaktorer som må opptre sammen for at man skal få sykdommen. Forskningen har vist at både arvelige (genetiske) faktorer og miljøfaktorer har betydning, men også tilfeldige faktorer spiller inn.

Professor Iver A. Langmoen har vist at det finnes en stamcelle i den voksne menneskehjernen som kan dyrkes fram til fungerende hjerneceller. Langmoen kommer til MS-forbundets landsmøte i Tønsberg.

Han ville forske på stamceller, men det var ikke penger i Norge. I Stockholm kom både pengene og resultatene. Nå er han hentet hjem for å bygge opp et norsk forskningsmiljø i verdensklasse.

Pengemangel har lenge stoppet planene om å etablere en biobank i tilknytning til MS-registeret i Bergen. Nå er de første pengene kommet, og etableringen er i gang.

En ny studie i USA gir den mest overbevisende dokumentasjonen hittil på at D-vitamin kan beskytte mot MS.

Kanadiske forskere har påvist at et graviditetshormon reparerer nerveskade hos mus. Hormonet stimulerer myelinproduksjonen.

Forsøk i USA viser at koffein beskytter mus mot MS-liknende sykdom. Musene ble tilført koffein tilsvarende seks til åtte kopper kaffe per dag.

Nye forskningsresultater om blant annet bremsemedisin i tablettform, lav dose naltrekson (LDN) og Tysabri er lagt fram i USA.

Over 500 pasienter i USA og Canada med sekundær progressiv MS injiseres i disse dager med et stoff som kanskje kan stoppe eller utsette sykdomsutviklingen.

Det foregår mye forskning på ytre årsaker til MS. Kyssesyke-viruset, røyking og mangel på D-vitamin står sentralt. Det finnes flere mulige forklaringer på at røyking kan påvirke MS. Men mange med MS har aldri røykt.

- Det beste jeg har sett på 35 år. Det sier nevrolog og forsker Arthur Vandenbark om et nytt medikament som nå testes ut på MS-pasienter. Men han presiserer overfor ms.no at effekten foreløpig bare er dokumentert på mus.

Friske stamceller sprøytes inn i og skaper et nytt immunsystem som ikke lenger angriper egen kropp. Amerikanske forskere har nå fått dette til på mus.

I England blir MS-pasienter injisert med sine egne stamceller i håp om at cellene vil reparere skader i hjernen. - Dette har skjedd i dyreforsøk. Nå håper vi det vil skje også på mennesker, opplyser professor Neil Scolding (bildet)til ms.no.