Mest MS i radonkommuner

30.03.2005 13:17 - Øystein Eiring,lege v/Ullevål Universitetssykehus

Jeg la merke til at kartet som viser forekomsten av MS i Norge, lignet på kartet over forekomsten av radon i luften innendørs. Spørsmålet var om denne likheten holdt mål statistisk, forteller professor Bjørn Bølviken, tidligere geokjemiker ved Norges geologiske undersøkelser.
Bølviken undret seg over at MS særlig rammer mennesker bosatt i innlandet, spesielt i de tørre, øvre delene av dalstrøkene. Kunne geologien gi en forklaring?

Uventet

Forskere over hele verden har i mange år lett etter en miljøfaktor som utløser sykdommen hos genetisk disponerte individer. En lang rekke kjemiske stoffer er testet, og er blitt sjekket ut av saken. Radon har så langt ikke vært i søkelyset, forteller nevrolog og avdelingsoverlege Elisabeth Gulowsen Celius ved Ullevål Universitetssykehus.
For et par år siden kom hun i kontakt med Bølviken, som har brukt mye av sitt yrkesaktive liv på å kartlegge innholdet av mineraler og kjemiske elementer i Norges jordoverflate. Celius var skeptisk til radonteorien, men sa likevel ja til å delta i bearbeidingen av dataene.
Jeg hadde ikke ventet at vi skulle finne noen sammenheng mellom de to fenomenene, innrømmer Gulowsen Celius.

Risiko

Resultatene viser noe annet:
•I de fleste deler av Sør-Norge øker hyppigheten av MS med radon-innholdet i inneluften. Det er mest MS der det er mest radon.
•MS er sjeldnere i områder der det er stort naturlig nedfall av magnesium; et mål på mengden av såkalte sjøsalter. Slike sjøsalter kan fortrenge elementer i jordsmonnet som er opphav til radon, og derved redusere radoninnholdet i luft.
Funnene støtter hypotesen om at radon kan være en risikofaktor for MS, konkluderer Celius.

Nytt og positivt

Leder for Nasjonalt kompetansesenter for MS, overlege Kjell-Morten Myhr, konstaterer at geokjemien bidrar med noe helt nytt i diskusjonen rundt MS: Radonteorien representerer noe nytt i debatten, som så langt har basert seg på tradisjonell medisinsk forskning. Jeg synes dette er positivt og noe vi bør se nærmere på.
Kompetansesenteret, som tilhører Haukeland Universitetssykehus, er i ferd med å bygge opp et nasjonalt register for MS ( se redaksjonens kommentar under artikkelen ). Myhr ser for seg at registeret kan bidra i en såkalt case-control-studie, som kan gå nærmere inn på radonteorien.
Et register, som omfatter flest mulig MS-pasienter i Norge, kan gi et godt grunnlag for slike studier, sier overlegen.

Virus - ingen motsetning?

Myhr understreker at MS er en sykdom ingen så langt kjenner årsaken til, men han holder muligheten åpen for at radon kan vise seg å være én av flere ytre årsaker som bidrar til lidelsen. Han ønsker mer forskning på ytre faktorer velkommen, etter mange år der fokuset har vært dreid mot genetiske undersøkelser.
I jakten på årsaker har også ulike virus vært i søkelyset. Bølviken og Celius ser ikke dette som noen motsetning til radonteorien.
Mange ulike virus ligger latent i menneskekroppen, men kan reaktiveres. Det er mulig at ioniserende stråling fra radon reaktiverer virus og derved bidrar til utvikling av MS, sier Celius og Bølviken.

Enestående

Begge understreker at flere studier må til for å avklare om radon i seg selv forårsaker MS: Jeg er skeptiker av natur og mener resultatene bør tolkes med forsiktighet. Men både nye og gamle tall ser ut til å bekrefte at det finnes et mønster, konstaterer Elisabeth Gulowsen Celius.
Den norske studien er den første på Medline som ser på sammenhengen mellom radon og MS. Undersøkelsen tar utgangspunkt i sykdomsdata gjennom en 26-årsperiode i 73 norske kommuner eller kommunegrupper, der hvert område hadde minst 10 000 innbyggere. Kun landkommuner ble tatt med, for at flytting og forurensning skulle påvirke resultatene minst mulig. Resultatene publiseres nå i tidsskriftet Neuroepidemiology.
I Norge har mellom 6000 og 8000 mennesker MS. Sykdommen rammer 250 - 300 nye pasienter hvert år, oftest i alderen 20 - 40 år.

Radonteorien løser gåtene

Slik kan radon-teorien forklare den gåtefulle epidemiologien rundt MS:
•Gåte: Statistikk fra mange land viser at risikoen for å rammes av MS øker både med høyden over havet, og med avstanden fra ekvator. Med andre ord: Jo kaldere klima, desto mer MS.
•Forklaring: Målinger i Norge viser at radon-innholdet innendørs vanligvis er rundt ti ganger høyere enn konsentrasjonen utendørs. Mennesker som bor i kalde områder, oppholder seg mer innendørs enn de som bor i varme områder, og er derfor mer utsatt for radon.
I tillegg viser målinger at jo større forskjell det er på ute- og innetemperaturen, desto mer radon er det i inneluften. Og det er i de kalde områdene at forskjellen på inne- og utetemperatur er størst.
•Gåte: MS er vanligere hos kvinner enn hos menn.
•Forklaring: Tradisjonelt har kvinner, særlig i landkommuner, oppholder seg mer innendørs enn menn, og dermed blitt mest utsatt for radon. Den norske undersøkelsen bruker sykdomssstatistikk fra 1951 til 1977, da kjønnsforskjellen var større enn i dag.
•Gåte: I Nord-Europa øker forekomsten av MS.
•Forklaring: Folk isolerer husene sine bedre nå enn før, noe som øker radon-innholdet i inneluften. I tillegg har folk det varmere innomhus nå enn før, noe som også fører til høyere radonnivå. Målinger viser at radonkonsentrasjonen innendørs har økt med 70 prosent de siste 20-30 årene.
•Gåte: Mennesker som flytter fra et høyrisiko-område for MS før fylte 15 år, må leve med en vedvarende høy risiko for å utvikle sykdommen.
•Forklaring: Mange forskere mener at MS skyldes en skadelig påvirkning av virus eller andre miljøfaktorer rundt puberteten. Radon kan være en slik faktor. Radonteorien forklarer også hvorfor mennesker som flytter til et område med mye MS, får økt risiko for MS.
Kilde: Neuroepidemiology 2003;22:87-94

DM-fakta: Radon

Radon er et naturlig forekommende radioaktivt stoff i jordoverflaten.
•Forekommer som gass, oppløst i vann, eller festet til partikler.
•Store variasjoner i forekomst fra sted til sted.
•5-7 prosent av norske hus inneholder for mye radon.
•Kjent årsak til lungekreft; mulig årsak også til andre kreftformer.