Stamcelleforsker: - Effektiv terapi kommer
Professor Iver A. Langmoen har vist at det finnes en stamcelle i den voksne menneskehjernen som kan dyrkes fram til fungerende hjerneceller. Langmoen kommer til MS-forbundets landsmøte i Tønsberg.
11.04.2006 12:55 - Olav Førde, MS-forbundet
Langmoen vil, i et miniseminar i forkant av Landsmøtet, orientere om stamcelleforskningen.
- Kunnskapen aksellererer nå så raskt at en effektiv terapi mot MS helt sikkert vil komme, sier han til MS-bladet.
Et forskerteam ledet av professor Langmoen har vist at det finnes en stamcelle i den voksne menneskehjernen som kan dyrkes fram til fungerende hjerneceller.
- Man hadde tidligere sett at celler fra den voksne menneskehjerne utviklet seg til noe som under mikroskopet så ut som nevroner (nerveceller). Det som skiller nevroner fra andre celler er funksjon: De lager hjernens elektriske aktivitet og "snakker med hverandre" via små kjemiske koblinger som kalles synapser. En av de tingene vi har vist er at vi fra en stamcelle hentet fra den voksne menneskehjernen kan utvikle slike celler - altså funksjonelle nerveceller. Det at de er funksjonelle betyr at man i fremtiden kan ha håp om å reparere skadede nerveceller i hjernen og ryggmargen ved hjelp av transplantasjoner eller ved å mobilisere hjernens egne stamceller, sier Langmoen.
- Fra stamceller i den voksne menneske-hjernen kan man få de tre "byggeklossene" som hjernen er laget av, nemlig nerveceller, astrocytter og ologodendrocytter. Nervecellen er den som er grunnlaget for tankevirksomhet, bevegelser, føleleser osv. Astrocytter er i hovedsak støtteceller. Oligodendrocyttene gir elektrisk isolering av kabelsystemene som forbinder ulike hjerneområder eller hjerne og ryggmarg med hverandre. Ved MS er det skade på dette systemet. Siden vi nå vet at stamcellen i hjernen kan danne modne oligodendrocytter, håper vi at man i fremtiden skal kunne rekruttere slike celler for å få en remyelisering av skadede nervebaner, sier Langmoen.
Hvordan kan en fremtidig behandling foregå?
- Tradisjonelt har man sett for seg at man transplanterer celler til skadede områder. Nyere kunnskap viser imidlertid at man kanskje istedet kan spille på hjernens egne stamceller ved å rekruttere disse til skadet område, eller kanskje hjelpe cellene til å utvikle seg i riktig retning.
Når kan slik behandling komme i gang?
- Transplantasjoner for Parkinsons sykdom ble startet for over 20 år siden. Den gang benyttet man vev fra binyremargen. Dette viste seg å ikke være effektivt nok. Senere har man forsøkt med fostervev, som heller ikke synes å ha bra nok effekt. Det som er lovende nå er at kunnskapen både når det gjelder stamceller og når det gjelder hvorledes celler i hjernen styres, aksellererer så raskt gjennom store forskningsinnsatser i mange land. Når ny behandling kommer er vanskelig å si, men en effektiv terapi mot MS kommer helt sikkert før eller senere.
Langmoen opplyser at man fortsatt transplanterer humane stamceller til rotter fordi man vil vite mer om hva som skjer med cellene etter transplantasjon. Før man kan transplantere til mennesker må man vite både at det med rimelig sjanse kan gi lindring av symptomer og at det ikke har betenkelige bieffekter.
Kan stamcellebehandling gi førlighet tilbake?
- Det finnes klinikker som tilbyr ulike former for stamcelle-behandling, f eks ved lammelser. Vi ser på dette som useriøst. Man håper imidlertid at denne type terapi i fremtiden skal kunne hjelpe pasienter med MS. Det er vanskelig å si hvor langt fram dette ligger, men den kunnskapsbasen som skal til for å komme så langt har økt enormt bare de siste 10 årene. Det viktigste blir å fortsette å støtte seriøs forskning.
