Blodtrykksmedisin og superceller mot MS
Superkraftige celler stopper MS og en blodtrykksmedisin reverserer sykdommen. Det hevder kanadiske og amerikanske forskere. Problemet er at dette bare gjelder hos mus - foreløpig.
28.08.2009 08:51 - Olav Førde, MS-forbundet
Fra tid til annen kommer det meldinger om oppsiktsvekkende funn gjort i musestudier. Nylig presenterte kanadiske forskere en studie i Nature Medicine der de hentet ut B-celler fra musene, behandlet cellene med en molekylblanding kalt GIFT-15 og sprøytet cellene tilbake i musene. Behandlingen gjør B-celler om til superkraftige B-regulatorceller, hevder forskerne. Og musene ble fullstendig kurert for MS.
En blodtrykksmedisin (lisinopril) kurerer MS hos mus ved å "skru av" immunangrepet, sier amerikanske forskere ved Stanford University Medical School. En av forskerne bak denne studien, Lawrence Steinman, har vært med på å utvikle MS-medisinen Tysabri. Han er opprømt over at et trygt og billig medikament som allerede brukes av mange med høyt blodtrykk, også kan ha tereapeutisk verdi mot MS. Han understreker imidlertid at omfattende klinisk forskning er nødvendig for å finne ut om medisinen vil virke på mennesker som den gjør på mus.
Mus får ikke MS
Nevrolog og forsker ved Rikshospitalet, Trygve Holmøy, har vurdert studien om de kraftige supercellene som kurerer MS hos mus. Han sier til ms.no at studien er imponerende og gir grunn til optimisme. Men, han understreker; mus får ikke MS!
Her er Holmøys kommentar:
"Dette er en grundig og imponerende studie. Forskerne har oppdaget en ny type immunceller som regulerer immunforsvaret. De har vist at de kan dyrke disse cellene og få dem til å undertrykke skadelig betennelse i hjernen. Vi har lenge visst at det finnes immunceller som virker på denne måten, men ikke akkurat den typen som er beskrevet i denne rapporten.
Det er imidlertid viktig å ha for seg at alt arbeidet er gjort i laboratoriemus. Vi vet ennå ikke hvor relevant dette er for mennesker med MS eller andre autoimmune sykdommer. To viktige spørsmål blir derfor å finne ut om slike immunceller faktisk finnes hos mennesker, og om de har samme effekt hos mennesker som hos mus.
Det er derfor litt uheldig at hovedforskeren sier at de brukte disse cellene til å behandle mus med MS. Det er betydelig forskjell på mus og menn (og kvinner). En av dem er at mus ikke får MS. Noen laboratoriemus kan imidlertid påføres en betennelsessykdom i hjernen som ofte brukes som en modell for MS. Det er imidlertid stor forskjell på denne modellsykdommen og MS. Svært ofte har behandlingsmetoder som er effektive hos mus ikke noen effekt hos mennesker med MS. Denne typen forskning i dyremodeller er helt nødvendig for å finne ny og bedre behandling mot MS, men det må gjøres mye forskning før resultatene eventuelt kan tas i bruk hos mennesker med MS.
Det er likevel grunn til å merke seg at de nyoppdagete immuncellene faktisk kurerte syke mus, og ikke bare forebygget at de ble syke. Dette tyder på at cellene har ganske god effekt hos musene, fordi det faktisk er vanskeligere å behandle enn å forebygge slik sykdom hos mus. Dette gir grunn til optimisme, men er ikke nok til å si at slike celler vil ha effekt hos mennesker med MS."
