Forskere fant signalstoff som trigger MS
Sveitsiske forskere har identifisert et signalstoff som trigger MS hos mus. Når stoffet nøytraliseres, kureres musene.
29.04.2011 13:06 - Olav Førde, MS-forbundet
Forskere fra Universitetet i Zurich har brukt seks år på å identifisere et signalstoff som man tror er hovedårsaken til betennelsesreaksjonene i hjernen og ryggmargen ved MS.
Nå har de funnet ut at hvis de nøytraliserer signalstoffet (cytokinet) GM-CSF, forsvinner sykdommen. Dette har de vist i en muse-modell. Det er ennå ikke gjort forsøk på mennsker med MS, men slike forsøk vil starte i løpet av 2011. En klinisk studie der man bruker nøytraliserende antistoffer mot GM-CSF-cytokinet, er i gang på pasienter med revmatisme.
I studien ble musene påført en MS-lignende sykdom. Så ble signalstoffet nøytralisert og musene ble kurert. Forskerne bak studien, som er publisert i Nature, sier de har stor tro på (extremely hopeful) at funnene vil kunne hjelpe personer som har MS.
Viktig, men langt fram
Nevrolog, forsker og overlege ved Akershus universitetssykehus, professor Trygve Holmøy (bildet), kjenner studien og sier til ms.no at dette er et solid arbeid som bringer viktig viten om betennelse i hjernen.
Forskerne viser at et spesielt signalstoff (cytokin) som frigjøres fra en spesiell type betennelsesceller (T-celler), spiller en viktig rolle for at betennelse i hjernen skal oppstå, forklarer Holmøy.
Han mener det er viktig å merke seg at dette arbeidet er utført i en av dyremodellene for MS. Det er ikke tilsvarende data fra mennesker som viser at dette signalstoffet spiller en like viktig rolle ved MS hos mennesker, selv om det finnes holdepunkter for at det spiller en viss rolle, sier Holmøy.
Forskjell på mus og menneske
- Erfaringen har vist oss at det er stor forskjell mellom mennesker og mus og mellom MS og dyremodellene. Det er derfor mye forskning som gjenstår før vi vet om dette representerer noe gjennombrudd for MS-pasienter.
- Personlig ville jeg blitt overrasket dersom det viser seg at ett enkelt signalstoff spiller like stor rolle ved MS som det kan gjøre i dyremodellene. Når et menneske utvikler symptomer på MS, er det sannsynlig at sykdomsprosessen egentlig har pågått i lang tid, og at mange typer immunceller og enda flere signalstoffer har rukket å bli involvert.
- Det er derfor for tidlig å si om MS-terapi som bygger på gmCSF vil være effektiv, og i så fall hvilke pasienter som vil kunne ha nytte av den. Ut fra dataene som foreligger så langt, tror jeg egentlig ikke at det er sannsynlig at slik terapi vil være effektiv ved progressive former for MS, sier Holmøy.
