Ny studie: Miljø betyr mer enn arv
En foreløpig ukjent miljøfaktor er hovedårsken til MS. Det slår amerikanske forskere fast etter å ha studert genene til eneggede tvillinger der den ene har MS.
12.05.2010 12:17 - Olav Førde, MS-forbundet
Årsaken til MS er fortsatt ukjent. Det antas at en uheldig kombinasjon av miljø og arvelig disposisjon utløser sykdommen. Nå konkluderer amerikanske forskere med at en eller annen miljøfaktor er den viktigste enkeltstående faktor i puslespillet.
Det gjør de etter å ha studert genene hos eneggede tvillinger der bare den ene har MS. Genene er studert i detalj med det mest avanserte utstyret som finnes på området. Forskerne fant ingenting som peker mot at genetiske faktorer, eller forstyrrelser i de mekanismer som regulerer genenes aktivitet, kan kobles til MS.
Resultatet av studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet, Nature.
Forskerne undersøgte genomet hos tre par eneggede tvillinger. Selv om undersøkelsen var meget inngående, kunne altså forskerne ikke finne genetiske forskjeller som forklarte hvorfor den ene tvillingen fikk MS.
Artikkelforfatterne sier till nettstedet EurekAlert at studien gir en klar indikasjon på at sterke ikke-arvelige miljøfaktorer spiller en nøkkelrolle for utviklingen av sykdommen.
Studien stiller likevel ikke spørsmål ved om det finnes en genetisk komponent. Det er 30 prosents økt risiko risiko for at den ene eneggede tvillingen rammes av MS hvis den andre tidligere har fått sykdommen.
Sola beskytter
Forskerne i denne gen-studien lanserer ikke nye teorier om hvilke miljøfaktorer det kan være snakk om. Tidligere har kyssesyke-viruset, røyking og D-vitamin vært foreslått.
Australske forskere har nylig publisert en studie der det går fram at barn av mødre som får lite sollys de tre første månedene av svangerskapet, har økt risiko for å få MS mår de vokser opp. Sollys er den viktigste kilden til vitamin D, og tidligere studier har vist at lavt D-vitamininnhold i blodet kan øke risikoen for MS.
De australske forskerne gransket over 1500 MS-pasienter som ble født i årene 1920 til 1950 og fant at mange av dem var født i november og desember. Det betyr at de tilbrakte de tre første fostermånedene fra april til juni. Dette er vintermåneder på den sørlige halvkule.
Risikoen for å få MS var rundt 30 prosent høyere for dem som var unnfanget i begynnelsen av vintermånedene, konkluderer forskerne ved Australian National University i Canberra.
