Hopp til hovedinnholdet

Spørsmål og svar

Er det normalt å være så sliten?

Jeg har møtt veggen. Ungene syns mamma er så sur. Hva kan jeg gjøre?

Hei!
Er en dame på snart 50 år. Fikk diagnosen rett etter jul 2015. Har nok ikke en aggressiv form. Har nok hatt dette i 20år. Fått attakker med jevne mellomrom med ekstrem hodepine. Sengeliggende i en ukes tid.
Har vært mye sliten, men har tre barn så dette er jo normalt.
Fikk et nytt anfall. Ble lammet i den ene delen av ansiktet og et øye kom ut av kontroll. Fikk medisin og ble raskt bedre. Føler at jeg har møtt veggen. Har nok presset meg veldig lenge uten å vite at jeg er syk.
Har vært sykemeldt siden. Føler meg bare sliten, selv om noen dager er bra.
Da jeg fikk diagnosen, tenkte jeg at dette ordner jeg lett.
Men nå føler jeg meg bare i en grå sone. Ikke lyst til å begynne å jobbe, for jeg har en stressende jobb som møbelselger. Trives med mennesker, glad i mennesker. Nå takler jeg ikke det lenger.
Er det normalt at en ikke klarer å takle slike ting? Eller synes jeg bare synd på meg selv?
Synes ikke jeg er syk heller, men takler ikke lenger ungene som maser. De klager på at mamma er så sur.
Mange mennesker forteller om den ene og den andre som har denne sykdommen og er så bra og flinke.
Føler meg som en syter men orker bare ikke. Føler jeg har brukt opp alt av ork og rett og slett kjørt meg helt ut.

Er det noen lure ting en kan gjøre, eller må man bare ta tiden til hjelp? Vil ting komme på plass når tiden er der?
Mye syt, men må bare høre med noen.

Finn ut hva som gir deg energi

Hei!
Takk for henvendelse.

Det er ikke lett å ta innover seg en MS diagnose, uansett om en nok har levd med den i mange år. Det kan være en god ting å få en forklaring på de plager en kjenner på.
Jeg oppfatter deg ikke som sytete, men som en som er sliten:)

Det høres ut for meg som at det er fatigue eller utmattethet som er det største problemet ditt.

Dessverre, så er dette noe mange med MS sliter med, i større eller mindre grad, og lite å gjøre med, annet enn å prøve å finne ut hva som tapper og hva som gir deg energi, og prøve å leve etter det.
Utmattetheten kan være mer uttalt i perioder hvor sykdommen er mer aktiv, som for eksempel ved et attakk, eller at det kan være et symptom i seg selv. Forhåpentligvis blir dette bedre etter hvert, men det er ikke sikkert det forsvinner helt.
I forhold til å komme i jobb igjen, så ta den tid du trenger, og start litt i det små når du skal begynne på'n igjen.
Det er viktig at du ikke tapper deg helt for krefter med jobben, men det kan hende det gir litt energi å komme seg i jobb igjen.

Det er mange som opplever at de blir mer irritable og får en "kortere lunte" enn det de hadde tidligere når de får MS. Dette er det viktig at du snakker med barna dine om, at det er sykdommen som er skyld i dette og ikke dem.

Jeg vet jo ikke hvor du bor, men vil foreslå at du tar kontakt med MS-forbundet, eller din lokale MS-forening. De har tilknyttet "Likemenn". Det er mennesker som har levd med MS en stund, og som er trygg på seg selv og sin sykdom, men som har vært der du er nå.
De kan en ringe til og prate om løst og fast med, og kanskje det kan være en god ting for deg.
Det finnes også likemenn for pårørende, og det er på trappene med en internettside for barn som pårørende, hvor de kan ta kontakt. Denne er under utarbeiding, og ikke tilgjengelig ennå.
Ellers har Hakadal MS-senter informasjonskurs om MS, og der vil du nok møte mennesker som har det som deg.

Lykke til!!

Vennlig hilsen

Randi Cesilie Haugstad
Spesialsykepleier

-

Lokallag

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.