Hopp til hovedinnholdet

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i en overgangsperiode.

Arbeidsavklaringspenger, Lov om folketrygd kapittel 11
Formålet : Erstatter tre tidligere ytelser: rehabiliteringspenger, attføringsstønad og tidsbegrenset uføretrygd

Arbeidsavklaringspenger ( AAP) skal sikre deg inntekt i en overgangsperiode dersom du pga sykdom, skade eller lyte har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid.

Hvem kan få AAP?

For at du skal ha rett til arbeidsavklaringspenger må du ha fått arbeidsevnen din nedsatt med minst halvparten pga sykdom, skade eller lyte. Det sentrale er ikke hvor mye helsen din i seg selv er svekket, men i hvilken grad det påvirker mulighetene dine til å være i inntektsgivende arbeid.

Vilkår:
Som hovedregel må du bo og oppholde deg i Norge. Hvis det er godkjent i aktivitetsplanen din, kan du også få stønad dersom du :
Får medisinsk behandling i utlandet
Deltar på arbeidsrettede tiltak i utlandet
Oppholder deg midlertidig i utlandet, så lenge dette ikke hindrer avtalt aktivitet. Hvis du vil beholde ytelser mens du oppholder deg midlertidig i utlandet, må du søke om det på forhånd. Oppholdet ditt må ikke være til hinder for Navs oppfølging og kontroll.
Du må være mellom 18 og 67 år. Hovedregelen er at du må ha vært medlem av folketrygden i minst tre år før du søker. Har du vært arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst et år før du søker. Nav kan gjøre unntak fra dette kravet.

Når kan du få AAP?

Du kan få AAP mens du:
Får aktiv medisinsk behandling
Gjennomfører arbeidsrettede tiltak
Prøver deg i arbeid (opptrapping etter sykdom)
Følges opp av Nav etter at behandling og tiltak er forsøkt
Du kan også få AAP:
I perioden hvor aktivitetsplanen din blir utarbeidet
Mens du venter på aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak
I inntil tre måneder mens du søker arbeid etter å ha gjennomført tiltak eller behandling
I inntil åtte måneder mens uføresøknaden blir vurdert
Hvis du som student har behov for aktiv behandling for å gjenoppta studier, og du ikke har rett på stipend under sykdom fra Lånekassen.
Før Nav kan avgjøre søknaden din om AAP må arbeidsevnen din vurderes. Etter at denne vurderingen er gjennomført fatter Nav et vedtak som sier noe om i hvilken grad arbeidsevnen din er nedsatt.
Du kan søke om AAP på et søknadsskjema som finnes på www.nav.no/aap eller på ditt lokale Nav-kontor. Nav kan også hjelpe deg å fylle ut skjemaet.

Arbeidsrettede tiltak

Hva kan arbeidsrettede tiltak være?
Avklaring: Systematisk kartlegging og vurdering av dine muligheter på arbeidsmarkedet
Arbeidsrettet rehabilitering: arbeidsutprøving, kontakt med arbeidslivet
Arbeidspraksis: praksis i ordinær eller skjermet virksomhet med oppfølging
Oppfølging: motivering, veiledning og råd
Arbeid med bistand - kan brukes i forbindelse med yrkesrettet attføring, overgang skole til arbeid mm
Opplæring: Kan være arbeidsmarkedskurs i samarbeid med Nav. Opplæring kan også være ordinær utdanning til personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt slik at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntekstgivende arbeid.
Tidsbegrenset lønnstilskudd: Et tilskudd som kan gis til arbeidsgivere som ansetter personer som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Siktemålet er et varig arbeidsforhold.

Meldekort

For å få utbetalt AAP må du sende inn meldekort hver 14. dag. På kortet oppgir du arbeid og aktivitet som du har utført de siste 14 dagene, og du bekrefter at du vil være registrert hos Nav i neste periode for å få videre hjelp.
Du kan sende meldekortet i posten eller via internett, via internett går det raskere. Brukernavn og passord får du ved å registrere deg på www.nav.no
Det er viktig å sende inn meldekortet til rett tid og med korrekte opplysninger. Sender du inn for sent, kan AAP bli redusert eller falle bort. Har du rimelig grunn til å sende inn meldekortet for sent, kan du få etterbetalt det som er redusert ved å kontakte NAV.
Les mer om dette på www.nav.no/aap

Hva kan du få?

Størrelsen på AAP avhenger bla av
Tidligere inntekt
Om du forsørger
Om du mottar andre folketrygdytelser
Om arbeidsevnen din er nedsatt med minst halvparten før du fylte 26 år
Om du har en yrkesskade
AAP blir fastsatt på bakgrunn av inntekten du hadde i kalenderåret før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50%. For de aller fleste vil dette være året før de ble sykemeldt. Dersom gjennomsnittet av de tre siste kalenderårene før sykemeldingstidspunktet gir et høyere beregningsgrunnla,g vil Nav bruke denne gjennomsnittsinntekten i beregningen.
Pensjonsgivende inntekt over 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden, dvs over ca 474.000.-, regnes ikke med i beregningsgrunnlaget for AAP.
AAP utgjør årlig 66% av beregningsgrunnlaget, dagsatsen finner du ved å dele det årlige beløpet på 260.
Hvis du ikke har hatt lønnsinntekt eller ikke har mottatt andre ytelser før arbeidsevnen ble nedsatt, vil du likevel kunne motta AAP. Årlig minsteytelse er på 1, 97 ganger grunnbeløpet (G)
For de som har fått nedsatt arbeidsevnen sin varig før fylte 26 år, er minsteytelsen på 2,44 ganger grunnbeløpet. Sykdommen må da være godt dokumentert. Ytelsen blir ikke utbetalt før du fyller 20 år.

Når utbetales AAP?

Stønaden utregnes pr dag og gis for fem dager pr uke, den blir utbetalt hver 14.dag. AAP skattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende inntekt.
Dersom du har tapt hele arbeidsevnen din, har du rett til fulle avklaringspenger. Dersom du utfører inntektsgivende arbeid, skal AAP reduseres etter hvor mange timer du har vært i lønnet arbeid i meldeperioden.

Når falle AAP bort?

AAP faller bort

- dersom du avbryter arbeidsrettet aktivitet eller ikke kan følges opp av NAV
- dersom du oppholder deg i en institusjon med fri kost og losji i mer enn tre måneder
- dersom du får ytelser fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver.

Hvilke krav må oppfylles?

Du må

- delta i utarbeidelse av en aktivitetsplan
- møte ved innkallinger med NAV
- delta aktivt i behandling eller arbeidsrettede tiltak

Hvor lenge?

Stønadsperioden vurderes individuelt, men hovedregelen er at du ikke kan motta AAP i mer enn fire år. I helt spesielle tilfelle kan perioden forlenges utover fire år.
Dersom du har søkt uførepensjon, kan du motta AAP i inntil åtte måneder mens søknaden er under behandling.
Dersom du har gjennomført studier, eller blitt i stand til evt å få annet arbeid etter gjennomførte tiltak, kan du få AAP i inntil tre måneder mens du søker arbeid. Du må være registrert hos Nav som ordinær arbeidssøker.

Tilleggsstønader

I tillegg til AAP kan du få en del tilleggstønader dersom du har konkrete utgifter i forbindelse med tiltak eller utredning. Det gjelder dokumenterte utgifter til for eksempel:
Bøker og undervisningsmateriell
Reiseutgifter
Barnetilsyn
Boutgifter
Flytting
Hjemreiser
Hvilke stønader som er aktuelt for den enkelte er avhengig av hvilket tiltak som skal gjennomføres.
(Kilde: Nav.no og Jungelhåndboken 2012)

Lokallag

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.