- Aldring gjør det enklere

22.02.2010 13:01 - Olav Førde, MS-forbundet

Anne Helset (61), har intervjuet 15 personer med MS mellom 54 og 78 år. Alle hadde levd lenge med sykdommen. Helset, som selv har MS, er sosiolog og har fram til i fjor høst vært forsker ved NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Hun forteller at noen av dem hun intervjuet, var mer preget av sykdommen enn andre. Materielt sett hadde de det bra. Noen hadde tilrettelagt bil og alle bodde trygt.

- Mange sa at de hadde det veldig godt, men jeg merket nok en mørk undertone, sier Helset til MS-bladet.

De var ikke vant til å snakke om sykdommen, forteller hun. Kroppslige ting var ikke tema, det rent fysiske ble bagatellisert. Mange bar kanskje ubevisst på en sorg over det å ha fått MS som de hadde bearbeidet lenge, men som kunne anes bak det de fortalte.

- De hadde lært seg å leve med det, de viste en veldig ro på det å ha MS.

Helset tror at selve aldringen gjør det enklere å leve med sykdommen. Andre eldre har også skavanker. Forskjellen blir ikke så tydelig, og forventningene utenfra ikke så tøffe. Dessuten har man hatt god tid til å bearbeide situasjonen.

Noen fortalte om problemer med hukommelse og oppmerksomhet. De visste ikke om de skulle kalle det kognitiv svikt eller om det var en følge av det å bli gammel.

En kvinne kunne ikke lenger følge så godt med i samtaler, hun greide ikke å holde tråden. Hun likte seg best på store tilstelninger der det var mye støy og samtalene var korte - og derfor uten krav til sammenheng.

- Humor og selvironi var forresten fremtredende hos mange, sier Helset.

Det var forskjeller på kvinner og menn når det gjaldt det å ha eller ikke ha samboer eller ektefelle. Kvinnene var oftere alene. Men ingen opplyste at de var forlattpå grunn av sykdommen. Mennene hadde oftere en partner. Ingen av mennene sa de hadde tenkt over årsaken til at de hadde fått MS. Kvinnene oppga vanskelig barndom og traumatiske opplevelser som mulige forklaringer.

Mange hadde strukket seg langt og stått lenge i arbeid, kanskje lenger enn de burde, forteller Helset. Mange ønsket å stille opp for barn og barnebarn og gjorde sitt ytterste for å bidra.

- Jeg tror det er viktig å leve et mest mulig vanlig hverdagsliv, og jeg tror mange får det til.

- Jeg opplevde masse menneskelig styrke blant dem jeg intervjuet, forteller Anne Helset.

Skal gi kunnskap og bedre hjelp

Sosiolog Anne Helset har arbeidet med prosjektet "Aldring med multippel sklerose".

Prosjektet «Aldring med multippel sklerose» skal gi kunnskap om hvordan det er å oppleve aldring med tidlig ervervet MS. Det skal legge grunnlag for et bedre tilrettelagt hjelpe- og støtteapparat i seinere faser av livet.

Det opplyser Vigdis Hegna Myrvang, seniorforsker ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse til MS-bladet.

Hvordan er dagliglivet med MS? Hvordan innvirker sykdommen på hverdagen? Hvordan oppleves kroppen? Hvordan forholde seg til problemer som sykdommen medfører? Hva ville være de viktigste tiltak som kunne lette livssituasjonen?

Dette er hovedspørsmålene man ønsker svar på. Prosjektet tar opp temaer som mestring, reaksjoner på sykdomsutvikling og endringer i livssituasjon. Videre stilles det spørsmål om møte med helsevesen og hjelpeapparat, om planer, livsorientering og tanker om framtiden.

Det er gjort inngående intervjuer med 15 personer med MS i alderen 54-78 år, forteller Myrvang. Mens noen har usynlige former for helsereduksjon, har andre sterkt nedsatt funksjonsevne og er avhengige av personlig assistent for å få hverdagen til å gå rundt. Det kan være vanskelig å vite hvilke kroppslige forandringer som skyldes MS og hvilke som er aldersrelaterte. Biologiske og fysiologiske endringer som skriver seg fra MS, spiller sammen med fysiske endringer forbundet med det å aldres med MS, sier Myrvang.

Rapporten «Samliv med sykdom" vil utkomme senere i år.

Prosjektet er finansiert av «Funksjonshemning og aldring» ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.