- Finn nye måter å ha det bra på

24.01.2007 08:51

Turid Johansen har drevet likemannsgrupper i Romerike MS-forening siden 1999. Det begynte med at hun selv var med i en slik gruppe. Hun så hvilket utbytte det ga, og da foreningen manglet en likemann, meldte hun seg. Siden har hun ledet likemannsgrupper, ofte to ganger i året.
Lokalforeningen sender ut tilbud til medlemmene om å være med i likemannsgrupper, som gjerne består av 4-5 personer.
- Vi starter med å skrive under en taushetserklæring. Det er viktig å vite at det vi tar opp, ikke kommer videre. Da kan vi prate fritt, sier Johansen.
Før første møte lager hun tema-ark der hun lister opp 30-40 aktuelle temaer. Som for eksempel trygdeordninger, synsforstyrrelser, hjelpemidler, hjemmebaserte tjenester, skole, fritid, psykiske problemer, mestring, sex og samliv, problemer med å bli tatt på alvor, kosthold og arbeid.
- Deltakerne krysser av for de temaene de ønsker å ta opp. Jeg lager et sammendrag og finner hovedtemaer for møtene. Slik vet alle hva vi skal snakke om og kan komme litt forberedt til møtene, sier Johansen.
Hun ser det som sin viktigste oppgave å styre samtalen i gruppen slik at det finner sted nyttig erfaringsutveksling.
Grupper som består både av kvinner og menn, fungerer ofte best, selv når man tar opp følsomme temaer som psykiske problemer og sex og samliv.
- Dette går som regel helt fint. Én begynner, og så hekter de andre seg på. Men når jeg ser at noen brenner inne med følelser eller oppfatninger, så hender det at jeg tar en telefon mellom møtene. Det er viktig å få lettet seg, sier Johansen.
Hun er heller ikke redd for stor aldersspredning, gruppen blir ofte mer dynamisk og erfaringsutvekslingen ekstra stor da.

Må gå på kurs

Man trenger ingen spesiell utdannelse for å bli likemann, forteller Johansen, som selv har jobbet med noe så nøkternt som regnskap. Nå har hun en liten stilling innen trygdevesenet.
Likemannen skal være i stand til å dele erfaringer og vise omsorg for andre med sykdommen, opplyser hun.
¬¬- Men det er nå blitt et krav at alle må ha gjennomgått kurs, og det er det beste som har skjedd siden likemannsordningen kom i gang, sier Johansen.
- Her får man tips og råd og lærer hva det vil si å være likemann, samt å styre unna fallgruvene.
Hun nevner to som hun selv har ramlet ned i.
- Det er fort gjort å bli engasjert i deltakerne privat. Men det blir rett og slett for slitsomt. Som likemann må man hjelpe andre til å komme videre. Det kan skje gjennom det offentlige hjelpeapparatet, eller ved å hjelpe dem inn i et nettverk i lokalforeningen.
Og:
- Ikke gi uttrykk for at du vet og kan alt. Unngå å prate for mye om deg selv, men kom med innspill.
Hun kan ikke gi noen detaljert beskrivelse av den perfekte likemann, men det gjelder i enhver anledning å fokusere på muligheter, ikke begrensninger.
- Det er nok også en fordel at man er blid og utadvendt, men det viktigste er at man er god til å lytte, har empati med andre og ellers normalt god oppførsel, sier Johansen.

Ordningen virker

Hun ser at likemannsordningen virker og mener det er viktig også å få tak i de nydiagnostiserte og de som ikke har kontakt med noen lokalforening.
- Samarbeid med sykehusene blir helt avgjørende her.

Turid Johansen er selv sosialt anlagt, liker å hjelpe andre og syns hun får mye igjen for arbeidet som likemann i Romerike MS-forening.

- De som deltar i gruppene eller får kontakt med en likemann på tomannshånd, blir gjerne etter hvert med på turer, skaffer seg nettverk og venner, engasjerer seg i lokalforeningen og får mer selvtillit.

- Jeg ser jo hvor fornøyde de blir. Dette er viktig arbeid.

- Man kan ha et rikt og godt liv også med MS, men man må ofte finne nye måter å ha det bra på.

Telefoner fra hele landet

Turid Johansen er telefonkontakt for personer med MS.
- De som nettopp har fått diagnosen, er mest opptatt av hvordan det skal gå med dem videre i livet og hvor syke de kommer til å bli. De yngste er bekymret for om det går an å finne seg en kjæreste når de har MS og om de kan få barn, sier Turid Johansen.
- Men den vanligste grunnen til at de ringer, er nok et generelt behov for forståelse.
Noen ringer også bare for å slå av en prat når de føler seg ensomme, forteller Johansen.
Hun har inntrykk av at mange finner seg en telefonkontakt som de tror bor langt unna og ikke kjenner dem.
- Det vanskeligste over telefonen er nok å overbevise de som har fått psykiske problemer om at det du sier er riktig.. De har gjerne sin egen bestemte oppfatning av hvordan situasjonen er og vil bli.
- Det er nok en fordel for en telefonkontakt å være rask i oppfattelsen, slik at man fort avdekker den egentlige årsaken til at det tas kontakt.
Turid Johansen tror denne tjenesten er både nyttig og viktig - særlig for dem med lite nettverk rundt seg og lang vei til nærmeste lokalforening.