Alenemor med MS: - Fantastisk og grusomt
Gravide med MS bør få nok søvn, ta tran og unngå stress. En av fire får attakk de tre første månedene etter fødselen. Gry Jensen fikk attakk mens hun var gravid.
26.07.2007 09:44 - Olav Førde, MS-forbundet
Gry Jensen fra Larvik ble syk mens hun var på bryllupsreise. Hun fikk diagnosen halvannet år senere. Først bestemte hun seg for at barn var uaktuelt, men så fikk moren overtalt henne.
- Jeg var heldig og fikk attakk mens jeg var gravid, sier Gry til MS-bladet. - Det er tross alt bedre enn å få det etterpå.
Gry ble lagt inn på sykehuset en måned før fødselen. Hun hadde snakket med fastlege, nevrolog, sykehuslegene og jordmødrene om å få epidural-bedøvelse under fødselen.
Men da tiden kom, nektet anestesilegen. Det kunne være farlig for kvinner med MS, hevdet han.
Ingen av de andre legene eller jordmødrene på sykehuset visste dette, og ingen hadde sjekket om det var spesielle hensyn å ta til en fødende med MS, forteller Gry.
Minna kom som hun skulle og er i dag en aktiv og frisk toåring
Gry ammet en måned etter fødselen, før hun igjen begynte med bremsemedisiner.
- Jeg forstår dem som føler sorg fordi de ikke kan amme, men det betyr jo også en del for barnet at mor holder seg frisk, sier hun.
Attakk og barnevern
En tid etter fødselen ble Gry skilt og har nå hovedomsorgen for Minne. I januar i år fikk hun et nytt attakk og var borte fra Minne i en uke.
- Det var grusomt. Jeg fikk mange tanker om hva slags mor jeg var, hvordan dette skulle gå, hva om fatiguen blir verre, hva om jeg glemmer mer?
- Jeg fikk dårlig samvittighet overfor min mor som passet Minne, og overfor barnet. Hva slags fremtid kunne jeg by henne?
Den verste tanken var at noen skulle bruke sykdommen som påskudd for å ta henne fra meg, forteller Gry. Hun er utdannet sosionom og vet at hun har rettigheter. Dersom hun er alene og blir syk, plikter barnevernet i kommunen å stille opp.
- Det kan høres skummelt ut, men de er der faktisk for å hjelpe, sier Gry.
Barnevernet kan skaffe såkalte weekend-hjem eller reserve-besteforeldre som trår til når man trenger avlastning. Det er også ordninger for barnefaren, som for eksempel har krav på fri fra jobben når alenemoren er syk. Man har også krav på nødplass i barnehage, forteller Gry.
Hun angrer ikke på at hun valgte å få barn.
- Minne er fantastisk, som alle barn. Jeg er heldig som har et nettverk rundt meg. Men alle har krav på hjelp, sier Gro. Nå gjør hun det hun kan for å holde seg i form.
- Jeg har mye å gi mitt barn - dette skal gå bra, sier Gry.
- Ta tran og slapp av
Gravide med MS bør få nok søvn, unngå stress og ta tilskudd av omega 3-fettsyrer og vitamin D. En av fire får attakk de første tre månedene etter fødselen. Det opplyser cand. med. Julie Dahl som har forsket på MS og graviditet.
Dahl understreker at det er viktig for en kvinne med MS at hun diskuterer fødselen med sin nevrolog og fødselslege. Et viktig moment er tiden rett etter fødselen, opplyser hun. Hvilke muligheter for hjelp og avlastning har kvinnen? Hvem kan hun kontakte? Hvor mye har en partner tid til å stille opp? Kan han for eksempel få omsorgspermisjon utover den fastlagte fødselspermisjonen?
Epidural tryggere enn spinal
Dahl forteller at det er svært begrenset med data vedrørende epidural hos fødende MS-kvinner. Man antar at epidural er tryggere enn spinal siden anestesimidlet ved epidural ikke settes innenfor hinnene som omslutter ryggmargen og ryggmargsvæsken, slik som tilfellet er ved spinalbedøvelse. Ved behov for smertedempning velges epidural fremfor spinal. En studie viser at det er ingen økt attakkfrekvens ved bruk av epidural sammenlignet med lokalbedøvelse.
Attakk under graviditeten
Kvinnens nevrolog bør vurdere nøye om attakket skal behandles eller ikke. Kortison eller prednisolon er førstevalget hvis attakket skal behandles. En kort kur er anbefalt, særlig fordi man ikke ønsker å øke risikoen for at kvinnen utvikler svangerskapsdiabetes, sier Dahl.
Kvinnen bør ikke behandles med kortison de første tre måneder av svangerskapet på grunn av en noe økt risiko for ganespalte hos fosteret, opplyser hun.
Medisiner over i morsmelken
Studier har vist at cirka en av fire kvinner med MS får attakk de første tre måneder etter fødselen, sier Dahl. Det kan være holdepunkter for at kvinner med en aktiv MS før graviditeten lettere får tilbakefall etter fødselen enn de som har en forholdsvis rolig MS. De vanlige MS medisinene går over i morsmelken, og siden det er usikkert hvilken effekt disse kan ha på den nyfødte, er det anbefalt å avslutte ammingen hvis man må starte opp med disse medisinene. Kortison går også over i morsmelken og hemmer vekst hos barnet, opplyser hun.
Oktagam kan brukes når kvinnen trenger beskyttelse og samtidig ønsker å amme.
