Svangerskap og fødsel ved ms

07.04.2005 14:34 - Julie Dahl, spesialist i nevrologi og stipendiat ved Nevroklinikken, Haukeland Universitetssykehus

Kvinner med MS ble frarådet svangerskap og tidvis også rådet til provosert abort helt frem til tidlig på 1980-tallet. Dette var sannsynligvis basert på enkeltrapporter om at det oppstod MS-symptomer hos MS-kvinner under graviditet eller like etter fødsel. I løpet av de siste tiårene er det imidlertid kommet noen rapporter på at attakkrate reduseres under svangerskap, særlig i siste tredjedel av svangerskapet, og at det er noe økt rate de første tre til seks månedene etter fødsel. Totalt sett er det rapportert ingen endring i attakkrate rundt svangerskap og fødsel sammenliknet med raten før svangerskapet, og det er heller ingen endring av permanent funksjonssvikt. MR-analyser (magnetisk resonanstomografi) tyder også på redusert sykdomsaktivitet under selve graviditeten.
På bakgrunn av dette har frekvensen av svangerskap økt hos kvinner med MS. Vi har nå ved gjennomgang av Medisinsk fødselsregister sett en åtte-dobling fra 1970-tallet og frem til i dag av fødsler hos kvinner med MS. Det er imidlertid svært begrenset kunnskap om hvordan MS-sykdommen påvirker svangerskapet og det nyfødte barnet. To mindre studier antyder normal vekt og hodeomkrets hos nyfødte barn av MS-kvinner og få svangerskaps- eller fødselskomplikasjoner.
Det økte tallet av fødsler hos MS-kvinner gir et stadig økende behov for informasjon til kvinner/familier med MS om nettopp denne problemstillingen. I tillegg er det også økende forespørsel fra gynekologer, jordmødre og anestesileger om råd i forbindelse med forløsningsmetoder, keisersnitt og anestesi hos gravide MS-kvinner både i Norge og internasjonalt.

Medisinsk fødselsregister og Nasjonalt MS-register

,og kobling av data fra disse registrene, gir oss nå en unik tilgang på et stort materiale av personer med MS. Vi vil deriblant finne mange kvinner med MS som har gjennomgått svangerskap og fødsler. Jo mer komplett MS-registeret blir, desto større materiale har vi til rådighet for prosjektene. Dette vil i sin tur øke kvaliteten på resultatene. Data i registrene er anonymisert.
Medisinsk fødselsregister har registrert variabler relatert til svangerskap og fødsel helt siden 1967. Registeret inneholder så godt som alle fødsler i hele Norge ved at jordmødre har innarbeidet utfylling av skjema som en del av sine rutiner i forbindelse med fødsler. Registeret inneholder nå informasjon fra over 2,1 millioner fødsler.
Nasjonalt MS-register ble opprettet i 1998, og Nasjonalt kompetansesenter for MS er ansvarlig for registeret. Registeret startet registrering våren 2001 og runder nå ca. 3000 pasienter, noe som utgjør anslagsvis 50 % av alle pasienter. Registeret er således under oppbygging, og en økning til 4000 pasienter i løpet av ett til to år vil være en realistisk målsetning. Registrering krever informert, skriftlig samtykke fra den enkelte MS-pasient.
Ved hjelp av data fra de to registrene vil vi kartlegge hvordan svangerskap, fødsel og det nyfødte barn påvirkes av MS-sykdom hos mor, og omvendt; hvordan svangerskap og fødsel påvirker MS-sykdom hos mor. Resultatene vil kunne brukes til å vurdere om tiltak og anbefalinger vedrørende svangerskap og fødsel ovenfor kvinner med MS bør revurderes.

Fem delmål

Prosjektet er delt opp i 5 delmål som skal kartlegges:
1. Hvordan påvirker MS hos mor svangerskap, selve fødselsforløpet og den nyfødte?
2. Hvordan påvirker mors MS-sykdom og faktorer før, under og etter fødsel risikoen for senere utvikling av MS?
3. Er det forskjell i forløpet av svangerskap og fødsel før og etter debut av MS-sykdom?
4. Hvordan påvirker svangerskap og fødsel MS-sykdom hos mor?
5. Hvordan påvirker forløsningsmetode og anestesi mors MS-sykdom?
Prosjektet gjøres i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for MS, Medisinsk fødselsregister og Universitetet i Bergen.