Hopp til hovedinnholdet

Overlege: Økt bevegelighet gir større frihet

For de fleste personer med MS vil sykdommen på et eller annet tidspunkt påvirke evnen til å gå. Det kan være en tilfeldig periode under et attakk, men over tid kan problemene bite seg fast og bli mer eller mindre permanente.

Mobiliteten, eller evnen til å forflytte seg, kan påvirkes av MS på mange måter. Når man går, bruker man ikke bare musklene i beina, man trenger også balanse og koordinasjonsevne. Det ytre miljøet spiller også en viktig rolle. -

En del personer med MS kan gå raskt og uhindret innendørs, forteller Morten Blinkenberg, overlege på nevrologiklinikken ved rikshospitalet i København. Men de kan få problemer når de skal ta seg fram på andre steder enn i hjemmet, for eksempel i skogen med mange nivåforskjeller og ujevnt terreng.
Problemer med mobiliteten er ganske vanlig ved MS. Det anslås at omtrent halvparten av alle personer med MS kan gå med eller uten hjelpemidler etter 25 år med sykdommen. Andre kan imidlertid ha fått store problemer med å forflytte seg. -

Evnen til å gå handler ikke bare om beinets funksjon, forklarer Morten Blinkenberg. Kroppens balanseevne har en avgjørende betydning og påvirker mobiliteten selv om man er sterk nok i beina. Følelsesforstyrrelser påvirker også evnen til å gå. Det er vanskelig å gå hvis man ikke kjenner underlaget under føttene, og det blir spesielt vanskelig når det er mørkt.
Begrenset bevegelighet kan gi store konsekvenser for personen det gjelder. Det kan blant annet bli vanskelig å jobbe, ikke minst hvis man har et fysisk arbeid. I tillegg kan gangproblemene påvirke muligheten til å omgås familie og venner og gjøre det vanskelig å bli med på mange sosiale aktiviteter. Kanskje får man problemer allerede når man vil komme seg ut, hvis man f.eks. bor i en leilighet uten heis. Trapper er krevende og fremfor alt å gå ned en trapp.

Hvordan måles evnen til å gå? -

Det finnes mange metoder for å måle evnen til å gå hos personer med MS, men få av dem brukes i daglig praksis, fortsetter Morten Blinkenberg. I de fleste tilfeller tar man utgangspunkt i pasientens egne erfaringer og beskrivelse av hvordan sykdommen påvirker hverdagen.
I kliniske studier bruker man av og til evnen til å gå som et mål på funksjonen i beina. Den mest brukte testen heter" Timed 25 Foot Walk" (T25FW) og innebærer ganske enkelt at man måler hvor raskt personen går en strekning på 25 fot (drøyt 7,5 meter).
- Evnen til å gå er imidlertid kompleks og rommer mer enn hastighet, mener Morten Blinkenberg. Ved det danske rikshospitalet bruker vi ofte en annen metode, som heter Six Spot Step Test (SSST). Da lager man en bane med fem sylindre, som pasienten skal sparke bort først med den ene foten og deretter med den andre foten. Deretter måler vi hvor lang tid pasienten bruker på oppgaven. Denne testen måler ikke bare pasientens ganghastighet, men også balanse og koordinasjon.

Behandling av mobilitet - Rehabilitering hos fysioterapeut er primærbehandlingen ved mobilitetsproblemer, forteller Morten Blinkenberg. Best effekt får man med såkalt fokusert rehabilitering. Det vil si at man tar utgangspunkt i den enkelte personens problemer og behov, og at treningen så rettes inn mot disse områdene.
Fysioterapeuten vurderer også om det er behov for ulike hjelpemidler. For personer med" hengefot" (som ikke kan bøye foten oppover når de går) kan for eksempel en skinne være en effektiv løsning for å forbedre evnen til å forflytte seg. Medisinsk behandling blir vurdert av legen/nevrologen på individuell basis.

Lokallag

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.