Nytt MS-blad ute: - Nav brukte meg som heis
Årets første MS-blad er ute. Hovedtemaet er MS og bil. Les om Ingunn og Helges kamp mot Nav.
15.02.2012 15:59 - Olav Førde, MS-forbundet
Han greide ikke lenger bruke bilen. Hun slet seg ut og ble sykmeldt. Og Nav overhørte ropet om hjelp.
Ingunn og Helge Grøtvedt driver en gård en halvtimes kjøring østover fra Sarpsborg. Jorder og skog og langt mellom folk. Her er bil en nødvendighet.
Helge har hatt MS siden tidlig på 80-tallet. For tre-fire år siden ble det vanskelig å bruke stasjonsvogna. Han måtte konsentrere seg voldsomt for å bruke beina raskt nok på pedalene. Det gikk ikke i lengden, og Ingunn måtte overta. Hun kjørte ham til lege, til fysioterapeut, til venner og familie, til byen.
Det var vanskelig å få rullestolen med. Hjelpemiddelsentralen skaffet to skinner. Helge styrte, så hjulene holdt seg på skinnene. Ingunn dyttet.
I tillegg hadde hun jobb i Sarpsborg. Begge innså at dette ikke kunne fortsette. De søkte Nav om støtte til bil med heis. Men Nav sa nei.
Avslaget kom som et sjokk
- Det kom som et sjokk. Det var jo så åpenbart at han - at vi begge - hadde behov for en slik bil, sier Ingunn.
Begrunnelsen fra Nav var at Helge kunne gå noen meter, som legen hadde skrevet i legeattesten. Det var en tabbe.
På dårlige dager kan jeg ikke gå i det hele tatt, forteller Helge.
- Det er den dårligste dagen du må beskrive, selv om stoltheten hindrer deg. Du trenger jo bil på dårlige dager også.
De søkte på nytt, med ny legeattest, men tiden gikk uten at noe skjedde. Helge ble sittende mye alene. Når Ingunn kom fra jobb, kjørte hun ham dit han måtte. La ut skinner, dyttet rullestol.
- Nav brukte meg som heis. Det går en stund, men før eller senere sprekker det, sier Ingunn.
Hun ble sykmeldt, utslitt både fysisk og psykisk. Så ringte hun til Nav-kontoret i Sarpsborg og spurte hvordan det gikk med søknaden. Hvilken søknad?, var svaret. De hadde rotet den bort.
- Da ble jeg først fortvilet, så gikk det over i rent raseri, forteller Ingunn.
Hun ringte kommunen og forlangte å få et møte med en av kommune-toppene. Her beskrev hun situasjonen uten å legge noe imellom.
En helt annen verden
Etter det, gikk alt som på skinner. Søknaden ble gjenfunnet og innvilget, bilkontoret i Oslo overtok og satte i gang med tilpasninger.
Automatgir, gass og brems på rattet, og - ikke minst - heis bak som løftet rullestolen inn i bilen. I tillegg, små detaljer som regnsensor på vindusviskeren, telefon og radio, sotete ruter bak, ryggekamera, automatisk tåkelys, GPS og parkeringssensor.
En del av dette må du betale ekstra for, men det finnes pakkeløsninger slik at det ikke blir så dyrt, forteller Helge.
- Når du skal betjene gass og brems med hendene, kan du ikke samtidig bruke dem til så mye annet. Da er det kjekt at for eksempel vindusviskeren starter av seg selv når det kommer regn på ruta.
Han er storfornøyd med all hjelp og råd han har fått til tilpasning av bilen. Det tok ikke så lang tid å venne seg til å bruke armene i stedet for beina.
- Dette er en helt annen verden. Jeg blir ikke sliten når jeg kjører og klarer meg helt fint på egen hånd.
Ingunn forteller at hun ble liggende med lungebetennelse rett før jul. Samtidig hadde Helge time hos legen.
- Min første reaksjon var at, gudskjelov, jeg behøver ikke tenke på hvordan jeg skal få ham dit!
Det tok tre år for Helge og Ingunn å få klasse 2-bil. I den perioden ble Helge mer og mer isolert og Ingunn mer og mer stresset. Ingen så hva som skjedde. Nav var inne i bildet både når det gjaldt Helges søknad og Ingunns sykmelding - uten å reagere.
- Alle taper jo på dette, også Nav som til slutt måtte betale mine sykepenger, sier Ingunn
- Skal det være så vanskelig å se oss, se menneskene bak sakspapirene?
FFO: Nav er for strenge
Nav har blitt strengere med tildeling av klasse 2-biler. Nå skal regjeringen se på regelverket.
- Dette er gledelig og på høy tid. Vi håper at flere elementer på bilområdet blir satt under lupen, sier Cato Lie, rådgiver i FFO.
- Gruppe 2-biler er store og dyre biler. Svært mange funksjonshemmede har ikke økonomi til å finansiere egen bil. Resultatet blir at de blir isolert fra samfunnet rundt seg, sier Lie på FFOs hjemmesider.
Ved vurdering av en søknad om stønad til gruppe 2-bil skal Nav ta utgangspunkt i om en person er i stand til å komme seg inn og ut av bilen på egenhånd, uten å bruke heis eller rampe. Dette vilkåret blir i praksis tolket svært teoretisk og ikke praktisk. De som kan gå noen skritt, får ikke innvilget gruppe 2-bil selv om de har problemer med å få med seg rullestolen som de er avhengig av i dagliglivet. Helge Grøseths historie er et eksempel på dette.
- Det hjelper ikke om en kan klare å komme seg inn og ut av bilen på egenhånd hvis en ikke kan klare å få med seg rullestolen. Det er helt nødvendig at Nav tar utgangspunkt i den enkeltes konkrete situasjon og vurderer den helhetlig i forhold til hele reisekjeden, sier Lie.
De som får avslag på gruppe 2-bil fordi de kan gå noen skritt og komme seg ut av og inn i bil, får i noen tilfeller tilbud om tilhenger i tillegg til tilskudd til gruppe 1-bil. Dette er en dårlig løsning fordi de færreste vil klare å håndtere en henger og få en rullestol av og på en tilhenger, mener FFO.
