MS-forbundets organisasjonshåndbok

Innhold

Innledning Side 4

1. Hva er MS-forbundet? Side 5

1.1 Organisasjoner MS-forbundet er medlem av Side 6

1.2 MS-forbundet og økonomi Side 6

1.3 MS-senteret Hakadal Side 6

1.4 MS-bladet Side 7

1.5 Hjemmesiden Side 7

1.6 Noen nyttige telefonnummer og nettadresser Side 7

2. Hva gjør vi - aktiviteter i lokallaget Side 8

2.1 Møter i lokallaget Side 8

2.2 Turer og andre arrangementer Side 9

2.3 Studiearbeid Side 10
2.4 Likemannsarbeid Side 11

2.5 Informasjon - kontakt med mediene Side 13
2.6 Brukermedvirkning Side 15

2.7 Råd for funksjonshemmede Side 15

2.8 Ung med MS Side 16

2.9 Arbeid med prosjekter - Helse og Rehabilitering Side 16

2.10 Verving Side 17

2.11 To lokallag - mange muligheter Side 17

3. Hvordan gjør vi det - lokallagets funksjon Side 19

3.1 Formelle krav Side 19

3.2 Styringsverktøy Side 19

3.3 Styret Side 19

3.3.1 Lederen Side 20

3.3.2 Nestlederen Side 20

3.3.3 Sekretæren Side 20
3.3.4 Studielederen Side 21

3.3.5 Kassereren Side 21

3.3.6 Styremedlemmene Side 21
3.3.7 Valgkomitéen Side 21

3.3.8 Revisor Side 21

3.4 Regionslag Side 22

3.5 Fylkeslag Side 22

4. Eksempler - aktiviteter og søknader Side 23

4.1 Aktiviteter på lokallagsmøtene - eksempler Side 23

4.2 Møtesteder og sosiale aktiviteter - eksempler Side 23

4.3 Aktiviteter på MS-dagen - eksempler Side 24

4.4 Hva man kan gå til mediene med - eksempler Side 24

4.5 Faktaboks om MS - eksempel Side 24

4.6 Søknader til Helse og Rehabilitering - eksempler Side 25

4.6.1 Innvilget søknad - eksempel Side 26

4.7 Søknader til MS-forbundet Side 33

4.8 Søknader til andre Side 33

5. Eksempler - annonser og referater Side 34

5.1 Annonse for et lagsmøte - eksempel Side 34

5.2 Møtereferat - eksempel Side 34

5.3 Møteinnkalling - eksempel Side 35

5.4 Oppsett for årsberetning - eksempel Side 35

5.5 Oppsett for føring av protokoll - eksempel Side 36

6. Vedlegg - lover, handlingsplan, mediehefte Side 37

6.1 MS-forbundets lover Side 37

6.2 Langtidsplan Side 47
6.3 MS-forbundets mediehefte Side 50

Innledning

Lokallagsarbeidet er selve kjernevirksomheten i MS-forbundet. Uten aktive lokallag - ingen medlemmer. Uten medlemmer - intet forbund.

MS-forbundet har over 50 lokallag spredt rundt om i landet. Lokallagene fungerer som samlingspunkter og nettverk for personer berørt av MS.

Aktivitetene varierer, men sosialt fellesskap, likemannsarbeid og informasjon om MS er felles for de fleste foreningene.

Arbeidet lokalt er grunnlaget for vår virksomhet. I denne håndboken ønsker vi å fokusere på de utfordringene lokallagene møter. HVA gjør vi i lokallaget, og HVORDAN gjør vi det.

MS-forbundet ønsker å være en pådriver i arbeidet for et bedre helsetilbud og en bedre hverdag for alle med MS. For å få dette til er vi helt avhengig av hver enkelt av dere som engasjerer dere lokalt. Sterke og aktive lokallag gir støtte til mennesker med MS landet rundt - og til forbundets arbeid sentralt.

Vi håper at denne håndboken kan være en hjelp i lokallagenes viktige arbeid.

Oslo, januar 2007

Mona Enstad
generalsekretær

1. Hva er MS-forbundet?

MS-forbundet er en partipolitisk uavhengig og religiøst nøytral interesseorganisasjon av og for personer med multippel sklerose (MS). Den skal ivareta og fremme interessene til personer med MS og arbeide for å bekjempe sykdommen multippel sklerose. MS-forbundet skal være en organisasjon for alle med MS, pårørende, helsepersonell og andre interesserte.
MS-forbundet ble stiftet i 1966 og har i dag (2008) ca. 7500 medlemmer fordelt på 51 lokallag.

Organisasjonen
MS-forbundet har følgende organisasjonsform:
Landsmøtet
Forbundets styre
Regionslag
Fylkeslag
Lokalforeningene
MS-forbundets styre kan opprette de utvalg som styret finner hensiktsmessig.
(Se også lovene bak i håndboken)
Interessepolitisk arbeid
MS-forbundet er primært en interessepolitisk organisasjon. Det er kanskje ikke derfor medlemmene først søker kontakt med forbundet, men det interessepolitiske arbeidet er likevel organisasjonens viktigste virkemiddel til å nå målet om å bekjempe sykdommen og gi alle med MS hjelp til en bedre hverdag.
I samarbeid med paraplyorganisasjonen FFO har MS-forbundet presset på for å oppnå rettigheter for alle mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning.
MS-forbundet skal være en pådriver overfor de politiske partiene. Opprettelsen av Nasjonalt kompetansesenter for MS i Bergen kan stå som eksempel på effekten av slikt arbeid.
Det er nødvendig med kontakt inn mot regjering og storting, fylkesting og kommunestyrer. MS-forbundet må være aktivt på disse viktige arenaene. Etter omorganiseringen av sykehusene er det blitt spesielt viktig å følge med på hva som skjer i helseforetakene.

1.1 Organisasjoner MS-forbundet er medlem av

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
MS-forbundet er medlem av FFO, som er en paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. FFO består av 68 medlemsorganisasjoner, som til sammen har ca. 280.000 medlemmer. FFO har et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder funksjonshemning og kronisk sykdom. Senteret besvarer henvendelser vederlagsfritt.

Funksjonshemmedes studieforbund (FS)
MS-forbundet er også medlem av Funksjonshemmedes Studieforbund. Forbundet har 45 medlemsorganisasjoner med ca. 294.000 medlemmer. FS skal legge til rette for at voksne funksjonshemmede skal få tilgang til opplæring. FS er et bindeledd mellom medlemsorganisasjonene og forskjellige voksenopplæringsmiljøer. FS veileder medlemsorganisasjonene når det gjelder studietiltak.

EMSP og MSIF
MS-forbundet har et stort internasjonalt engasjement. Vi er representert i European Multiple Sclerosis Platform (EMSP) og Multiple Sclerosis International Federation (MSIF). Forbundet har flere tillitsverv i disse organisasjonene. MS-forbundet er også medlem av Det nordiske MS-rådet. Formålet er felles innsats i kampen mot MS, og solidaritet med land der behandlings- og rehabiliteringstilbud er dårligere utviklet enn i vår del av verden.

1.2 MS-forbundet og økonomi

Inntektskilder
MS-forbundet har følgende inntektskilder:
- Medlemskontingent
- Offentlige tilskudd
- Gaver
- Arv
- Annonsesalg
- Prosjektmidler

Økonomisk støtte til lokallagene
MS-forbundet sender 40 prosent av medlemskontingenten tilbake til lokallagene.
MS-forbundet yter støtte til likemannsarbeid og sosiale tiltak i lokalforeningene etter søknad.

1.3 MS-senteret Hakadal

MS-forbundet eier MS-senteret Hakadal. Senteret er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge og tilbyr rehabiliteringsopphold og informasjonskurs for personer som har fått diagnosen multippel sklerose. I 2005 innviet MS-senteret en helt ny fløy med plass til 28 beboere på 26 enerom og ett dobbeltrom. I 2006 var den gamle fløyen ferdig renovert, og senteret fremstår i dag som et moderne og velutstyrt ressurssenter. Fysioterapeuter, sosionomer, nevrolog, sykepleiere, hjelpepleiere, fritidsleder, omsorgsarbeidere, nevropsykolog og ergoterapeuter arbeider på senteret.

1.4 MS-bladet

MS-forbundet utgir et medlemsblad fem ganger i året. MS-bladet går til alle forbundets medlemmer, samt sykehus og andre helseinstitusjoner rundt om i landet. Bladet tar opp aktuelle temaer knyttet til MS, som for eksempel forskning, tilgjengelighet, diskriminering, kosthold, medisiner, likemannsarbeid, utdanning og jobb. Bladet skal også være et forum der medlemmene får informasjon om kurs, seminarer, nye brosjyrer bøker og filmer. Medlemmene inviteres til å komme med reportasjeidéer og leserbrev, slik at bladet kan bli en levende møteplass for alle som er berørt av MS.

1.5 Hjemmesiden

MS-forbundet har en hjemmeside på internett, www.ms.no. Her legges det ut informasjon om MS, nyheter, pressemeldinger, linker til avisoppslag om MS, invitasjoner til kurs og seminarer. Her kan man stille spørsmål til fagpersoner, finne fram til telefonkontakter og likemenn. Her er også et forum hvor man kan registrere seg og utveksle meninger og erfaringer. Det er også linker til lokallagenes hjemmesider. Rundt halvparten av MS-forbundets lokallag har egne hjemmesider.

1.6 Noen nyttige telefonnummer og nettadresser

MS-forbundet i Norge: Tlf: 22 47 79 90, hjemmeside: www.ms.no
MS-senteret Hakadal: Tlf: 67 06 29 00, hjemmeside: www.mssenteret.no
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO): Tlf. 22 79 91 00, hjemmeside: www.ffo.no
European Multiple Sclerosis Platform (EMSP): Hjemmeside: www.ms-in-europe.org
Multiple Sclerosis International Federation (MSIF): Hjemmeside: www.msif.org
Funksjonshemmedes Studieforbund (FS): Tlf: 23 16 19 80. Hjemmeside: www.funkis.no

2. Hva gjør vi - aktiviteter i lokallaget

Et av MS-forbundets mål er å gi alle som er berørt av sykdommen, hjelp til å mestre den. Gjennom lokallagene skal vi arbeide for å nå dette målet.
MS-forbundet er avhengig av sterke, mangfoldige og levende lokallag. I lokallaget skal medlemmene finne fellesskap, informasjon og kunnskap om MS.
Lokallaget skal tilby aktiviteter som samler, stimulerer, informerer og gjør hverdagen lettere for mennesker med MS.
Dette kan skje
- gjennom møter som har sosialt tilsnitt
- gjennom veiledning og bistand overfor den enkelte (f.eks. likemannsarbeid)
- gjennom informasjon til medlemmer og samfunnet rundt
- gjennom løpende kontakt med det lokale helsevesen

I denne håndboken skal vi se litt på hva dette innebærer i praksis.
Lokallaget fungerer ofte som et sosialt treffpunkt for mennesker med MS, deres familie og andre berørte. Hva er det som gjør at det er hyggelig å møtes i lokalforeningen? De ulike medlemmene har sikkert forskjellige svar på dette spørsmålet. Vi tror at dersom lokallaget skal trekke til seg både eldre og yngre medlemmer, er det en fordel å ha ulike tilbud til de forskjellige aldersgruppene.
Noen vil mene at dette strider mot ønsket om å skape et stort og mangfoldig fellesskap. Men variasjon i tilbudet er noe som alle medlemmer vil sette pris på. Utfordringen er å få dette til.

2.1 Møter i lokallaget

Nedenfor tar vi for oss noen av de vanligste møteformene i MS-forbundets lokallag.
Årsmøtet
Årsmøtet er det mest formelle møtet. Her fattes det vedtak som bestemmer mye av aktiviteten i laget fram til neste årsmøte. På årsmøtet velges styret for det neste året. I MS-forbundets lover, paragraf 6, kan du lese om hvordan et årsmøte skal gjennomføres.
Styremøter
Styret i lokallaget møtes jevnlig for å diskutere og behandle saker og status i lagets virksomhet. Hvor og hvor ofte styret møtes vil variere fra lag til lag. Det kan være lurt å sette opp en møteplan for året på det første møtet etter årsmøtet. På dette møtet konstitueres styret, dvs. fastsetter organisering og fordeling av oppgaver.
Møtelederens oppgave er å sørge for at møtet blir gjennomført effektivt og slik at alle får komme til orde med sine synspunkter. Ofte er lokallaglederen møteleder, men oppgaven kan gjerne gå på rundgang. Prøv å holde tidsrammen som er satt for møtet.
Lokallagsmøter
Det kan være positivt at styret nedsetter en arbeidsgruppe som har som ansvar å organisere lokallagsmøtene; tenk gjerne nytt og kreativt! Bak i denne håndboken finner dere noen eksempler på aktuelle aktiviteter på et lokallagsmøte. Møtene bør kunngjøres slik at både "gamle travere" og nye og potensielle medlemmer får lyst til å komme. Ulike metoder for annonsering kan være plakater i nærmiljøet, annonse i lokalavisa, brev til medlemmene, innslag på lokalradioen, oppslag i butikken, biblioteket, på legekontoret osv.
Vi oppfordrer lokallagene til å lage en hyggelig ramme rundt møtene. Det skal helst være god stemning og nok tid til å snakke sammen. Underholdning kan virke som et "trekkplaster" for de som ikke vanligvis kommer på lagsmøtene og være en innfallsport for medlemskap og engasjement i organisasjonen.
Det kan også være hensiktsmessig å skaffe ekstern innleder for å belyse viktige temaer. På denne måten kan lokallaget også knytte viktige kontakter for videre samarbeid.

2.2 Turer og andre arrangementer

Mange lokallag har andre arrangementer enn de vanlige møtene. Formålet kan være synliggjøring og markedsføring av lokallaget.

Turer
Felles turer styrker samholdet i laget. Det å oppleve noe nytt og spennende sammen og ha god tid til samtaler, er positivt for både enkeltmennesker og for laget. Turene er også en glimrende anledning til å invitere med venner og familie, og mange blir vervet som medlemmer nettopp gjennom lagets turaktiviteter. Turene kan være av kortere eller lengre varighet, og valg av reisemål og reisemåte bestemmer laget selv. Noen lokallag satser stort og arrangerer turer til utlandet - både til våre naboland og til fjernere himmelstrøk. Ofte kan det lønne seg å nedsette en egen turgruppe som har ansvar for planlegging og gjennomføring av turene. Gruppa må selvsagt gjøre dette i tett dialog med styret.
Turer egner seg også godt som samarbeidsprosjekter med andre MS-foreninger eller andre organisasjoner.

MS-dagen
Den nasjonale MS-dagen går av stabelen samtidig over hele landet den siste lørdagen i august. De aller fleste lokallagene i MS-forbundet har arrangementer denne dagen. Det kan være stands med utdeling av brosjyrer, loddsalg og medlemsverving. Det kan være seminarer med faglig innhold og debatter, eller rene kulturarrangementer. MS-dagen er en anledning til å vise lokalsamfunnet at foreningen finnes, og til å sette fokus på aktuelle problemstillinger. Her kan lokalmediene være nyttige samarbeidspartnere. MS-forbundet tar opp bestilling på materiell til arrangementene, og hjelper til med medie-kontakten.
Faglige møter
Større arrangementer kan med fordel planlegges sammen med andre MS-foreninger eller med andre brukerorganisasjoner. Hvis man for eksempel ønsker å arrangere et møte med landets ledende stamcelleforsker, kan man gjøre dette i samarbeid med andre lokallag eller foreninger som Parkinson-foreningen, Cerebral Parese-forbundet, Revmatiker-forbundet eller andre.

Åpne arrangementer med underholdning
Samarbeid med andre lokallag eller foreninger kan også være fornuftig hvis man satser på å engasjere kjente underholdningsartister. Det går også an å kombinere dette med faglige innslag. Åpne arrangementer kan gi god uttelling når det gjelder medlemsverving, og et godt omdømme i lokalsamfunnet. Ved å delta aktivt i det lokale samfunnslivet, viser MS-foreningen engasjement og vilje til samarbeid.

2.3 Studiearbeid

Opplæring har alltid stått sentralt i MS-forbundet, og kompetanse- og kunnskapsutvikling i organisasjonen er av avgjørende betydning for å bygge opp og videreutvikle et "korps" av dyktige tillitsvalgte og medlemmer. Et bredt tilbud om opplæring er nødvendig og aktuelt av flere årsaker:
- økt krav til drift og utvikling av frivillige organisasjoner
- nye og skiftende forventninger fra nye brukergrupper
- demokratiske organisasjoner er avhengig av skolerte og engasjerte medlemmer
- med godt skolerte talspersoner har vi større er muligheter til å påvirke samfunnet

Det å møte andre for å utveksle erfaringer, lære noe nytt og bruke egne evner som ressurs for egen og andres trivsel og helse skaper mening og glede.
Alle organisasjoner som driver studiearbeid må være tilsluttet et studieforbund for å kunne motta offentlig støtte. MS-forbundet er medlem av Funksjonshemmedes Studieforbund (FS). På www.funkis.no ligger en rekke studieplaner med ulike tema. Her finner man også søknadsskjemaer for økonomisk støtte. Ta kontakt med MS-forbundet for mer informasjon om FS.
MS-forbundet har fått laget en film med studiehefte til, som kan brukes til studiearbeid.

2.4 Likemannsarbeid

Likemannsarbeidet prioriteres høyt i MS-forbundet, og arbeidet har stor betydning både for de som deltar og for utviklingen av organisasjonen. Kontakt med likemenn og deltakelse i likemannsaktiviteter kan bidra til økt mestring og derved bedret livskvalitet.
Hva er likemannsarbeid?
Likemannsarbeid handler om erfaringsutveksling. Sentralt i arbeidet står en likemann (kvinne/mann) som har et bearbeidet og reflektert forhold til sin MS, og er i stand til å dele erfaringer, lytte og vise omsorg for andre med MS. Likemannen kan også være en berørt/pårørende /barn, foreldre, søsken, partner eller god venn som er i stand til å dele sine erfaringer, lytte og vise omsorg for andre berørte/pårørende. Vedkommende må ha tid og lyst til dette arbeidet.
Arbeidet er frivillig og ulønnet, men direkte utgifter likemannen har (reiseutgifter, telefonutgifter med mer) skal dekkes av midler lokalforeningen får gjennom å søke MS-forbundet.
Utvelgelse, kursing og sertifisering av likemenn
MS-forbundet sender invitasjon om likemannskurs til lokalforeningene, og ber styret i foreningene om å komme med forslag til personer som kan egne seg som likemenn.
Før styret tar stilling til hvem som vil egne seg som likemenn, må de være kjent med kriteriene ved å lese likemannsveilederen som er utarbeidet av MS-forbundet. (Se vedlegg bak i denne håndboken). De som blir foreslått må også lese gjennom veilederen, for å gjøre seg kjent med hva det vil si å være likemann.
Når forbundet får forslag på likemenn, vil sentral likemannskoordinator ta kontakt med de som er foreslått. Deretter arrangeres det helgekurs i likemannsarbeid. Etter kurset har sentral likemannskoordinator en ny prat med deltakerne. Deretter får han/hun et sertifikat som viser at vedkommende er likemann for tre år. For å kunne fungere som likemann må man delta på et nytt kurs hvert tredje år.
Økonomisk støtte til likemannsarbeid
MS-forbundet søker hvert år fordelingsnemnda om midler til likemannsarbeid. Midlene skal dekke opplæring av nye og oppdatering av gamle likemenn, lokale likemannstiltak, brosjyremateriell, oppfølging av lokalforeningenes likemenn.
Til lokalt likemannsarbeid kan derfor lokalforeningene søke MS-forbundet om midler før søknadsfristen til fordelingsnemnda.
Lokalforeningene mottar i begynnelsen av oktober hvert år brev fra MS-forbundet med søknadsskjema, som må returneres til forbundet i slutten av oktober. Forbundets frist for søknad om midler til fordelingsnemnda er 31. oktober.
Tildeling vil skje i slutten av februar/begynnelsen av mars, da forbundet får svar fra fordelingsnemnda i løpet av februar måned.
Rapportering og regnskap for bruk av likemannsmidler
MS-forbundet sender i slutten av november ut brev om regnskap og rapportering av brukte midler for året som var. Lokalforeningenes frist for innsending er begynnelsen av januar.
Tildelte midler som ikke er brukt vil måtte returneres til forbundet.
Aktuelle likemannstiltak
Lokalforeningen kan ha ulike former for likemannstjenester:
• Telefonkontakt (kan være en idé å la likemannen ta kontakt med alle nye medlemmer for å fortelle om likemannstjenesten).
• Besøkstjeneste på nevrologisk avdeling - annen avdeling hvor personer med MS er innlagt.
• Besøkstjeneste i hjemmet.
• Likemannen møter en person til samtale i det offentlige rom (bibliotek, rolig kafé, andre lignende steder)
• Likemannsgrupper - åpne eller lukkede grupper
• Aktiviteter som svømming, turer i skog og mark med mer - forutsetningen her er at gruppen etterpå setter seg et rolig sted for erfaringsutveksling.

I tillegg kan likemannen informere om likemannsarbeid på sykehusets lærings- og mestringssenter når de arrangerer kurs for personer med MS.

Mer om likemannsarbeid:
• Likemannsveilederen
• Likemannsfolderen
• Les mer om likemannsarbeid på www.ms.no

2.5 Informasjon - kontakt med mediene

MS-forbundet søker å påvirke politikere og andre beslutningstakere gjennom interessepolitisk arbeid. Det finnes mange måter å påvirke på også lokalt. En innfallsvinkel er å engasjere seg politisk. En annen er å henvende seg til administrasjonen i kommunen. En tredje er å delta i den lokale samfunnsdebatten gjennom innlegg på avisenes leserbrevsider, eller i aktuelle debatter i nærradioen eller på lokal-TV.
Ta kontakt med MS-forbundet sentralt hvis dere ønsker hjelp eller rådgivning.
Det kan være en ide for styret i lokallaget å finne ut hvilket eller hvilke av medlemmene som egner seg best til å jobbe med informasjon og påvirkning. Så kan det eventuelt settes ned en komité som kan arbeide med slike oppgaver.
Vi må stille oss spørsmålet hva vi vil og kan gjøre for å bedre hverdagen for personer med MS og andre med kroniske sykdommer og deres pårørende. Ofte kan det være de mindre hverdagsproblemene vi skal gripe fatt i. Lokalaviser og andre lokale medier er en god kilde til å finne ut hva som skjer i vårt distrikt og hva folk er opptatt av.
Synliggjøring
Det er mange myter om MS. Arbeidet med å ta livet av dem må pågå kontinuerlig. Et viktig element her er synliggjøring. Av selve sykdommen, av MS-forbundet og av lokalforeningene.
MS-forbundet er opptatt av at vi skal være synlige i offentligheten, både lokalt og nasjonalt. Større oppmerksomhet omkring MS vil resultere i flere medlemmer, større mulighet til påvirkning og økt press for bedre behandling og forskning.
Et oppslag i lokalpressen om at "NN lever godt med sin MS", eller at lokallaget er rasende på regjeringen som innfører egenandel på nødvendig behandling, er viktige bidrag i dette arbeidet.
Informasjonsarbeid
Alle som er engasjert i aktiviteter lokalt i MS-forbundet utgjør en viktig ressurs for å informere om det arbeidet lokalforeningen og MS-forbundet gjør. Det er viktig å være oppdatert på det informasjonsmateriell som finnes i organisasjonen. MS-forbundet har brosjyrer og filmer som dekker forskjellige aspekter ved sykdommen og det å leve med MS. Ta materiellet i bruk!
Det kan være lurt å utpeke en person i lokallaget som skal ha ansvar for å formidle informasjon om det lokallaget driver med og ha kontakt med lokalmediene. Vedkommende bør ha lyst til å jobbe med informasjon. MS-forbundet har utarbeidet et tips-hefte, "MS og media", som kan være en hjelp i arbeidet. (Se vedlegg bak i håndboken).

Å skape nyheter
Det å nå ut med et budskap krever at vi tenker gjennom på forhånd HVA vi vil si, HVEM vi vil si det til og HVORDAN vi best når ut med budskapet vårt. Vi ønsker å være synlige i mediene. Informasjon man får ut på denne måten regnes ofte som mer troverdig enn for eksempel annonsering. Mediene vil ha nyheter - her er noen nyhetskriterier. Hent tips fra lista og skap nyheter lokalt!

Virkning for mange
Gjelder saken mange mennesker er den mer interessant. Ta med antall personer med MS i kommunen, fylket eller på landsbasis. Ofte presenteres saken ved at en person "står fram" og forteller sin historie.

Nærhet
Både fysisk og psykisk nærhet er viktig. Vi reagerer mye mer på en hendelse vi kan identifisere oss med (det kunne hendt meg) enn på noe som skjer langt unna.

Aktualitet
En nyhet varer ikke lenge, men man kan godt ta opp igjen saker som har skjedd for lenge siden hvis man sørger for å presentere den med en ny vinkling. Skjer det noe i nabokommunen, går det for eksempel an å sjekke ut hvordan det står til i din kommune og lage en lokal vri.

Kjent person/maktperson
Laget kan for eksempel utfordre en kjent lokalpolitiker på et tema (nedleggelse av ambulansen, lokalt sykehus, manglende rehabiliteringstilbud til kronisk syke i kommunen osv)

Konflikt
Dette er alltid saker som slår an i mediene. Her kan lokallaget for eksempel følge med på saker som allerede har vært omtalt og henge seg på med en uttalelse og på den måten få fram hva MS-forbundet mener om saken. MS-forbundet sender jevnlig ut pressemeldinger som kan brukes også lokalt.

Været
Følg årstidene og de utfordringer mange med MS har, for eksempel om vinteren med snø og tilgjengelighet, og om sommeren med manglende baderamper eller varmeintoleranse. Været er såkalt mykt stoff i aviser, radio og TV. Bruk fantasien!

Faktaboks
I all kontakt med lokalmediene er det lurt å ha med seg en såkalt faktaboks, der de viktigste opplysningene om sykdommen er listet opp punktvis. Da er man sikret å få ut korrekt og aktuell informasjon. En slik faktaboks finner du bak i denne håndboken.
Her har vi også tatt med eksempler på hva lokalforeningene kan gå til mediene med. Se også MS-forbundets tipshefte "MS og Media" bak i denne håndboken.

Lokallaget på nett
På www.ms.no kan du finne mye informasjon om det som foregår i hele organisasjonen. Her kan du se hva MS-forbundet mener om aktuelle saker, lese pressemeldinger, lese om kurs og aktiviteter og ikke minst finne mye nyttig informasjon om diagnoser, forskning og behandling. Mange nye eller potensielle medlemmer er vant til å bruke internett for innhenting av informasjon. Linker til lokallag med hjemmesider legges ut. For lokallagene kan nettsidene fungere som viktige informasjonskanaler. Hold dem oppdatert!
MS-bladet er også viktig i informasjonsarbeidet. Her trykkes blant annet informasjon om større arrangementer landet rundt. MS-bladet kommer ut fem ganger i året og går til alle MS-forbundets medlemmer. Bladet tar gjerne imot innspill og idéer fra lokallagene.

Rundskriv
Alle lokallag får rundskriv fra MS-forbundet et antall ganger i året. Dette er nyhetsbrev med viktig informasjon om saker som organisasjonen jobber med. Brevene sendes som e-post til alle lokallagsledere som har e-postadresse. Brevene kan enkelt videreformidles til medlemmer med PC. På denne måten kan informasjonen lettere nå ut til alle - raskere, enklere og billigere. Benytt denne muligheten til både å svare og kommentere innholdet, eventuelt komme med forslag eller gode idéer på "direkten".
Brevene sendes også ut til lokallagslederne som vanlig post.

2.6 Brukermedvirkning

Behovet for brukerrepresentanter til råd og utvalg i kommuner, helseforetakene regionalt og lokalt, NAV (ny arbeids- og velferdsforvaltning), prosjektgrupper osv er stadig økende. Her er det mange interessante oppgaver å ta tak i, og vi oppfordrer alle som er interessert i å lære mer om brukermedvirkning, til å melde seg som potensielle brukerrepresentanter.

2.7 Kommunale råd for funksjonshemmede

Stortinget vedtok våren 2005 loven om råd eller andre representasjonsordninger i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne med mer. Loven trer i kraft fra valgperioden for kommunestyrevalget 2007 - 2011.
Målsettingen er å sikre åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er særlig viktige for menneske med nedsatt funksjonsevne.
Kommunene har i loven fått stor frihet i å velge organisasjonsform. Det kan være et råd eller annen representasjonsordning innen kommunen. Det kan og være et interkommunalt råd.
Kommunestyret skal vedta mandat for og sammensetning av rådet. Lederen og nestlederen i rådet blir oppnevnt av kommunestyret. Oppnevningen gjelder for kommunestyrets valgperiode. Ved oppnevning av representanter for mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen, skal organisasjonene deres ha forslagsrett.
Unntaksvis kan det være et felles råd for funksjonshemmede og eldre. Stortinget pekte ved lovbehandlingen på at rådet bør være sammensatt både av representanter for politikerne, administrasjonen og organisasjonene for funksjonshemmede.

2.8 Ung med MS

De fleste som får MS-diagnosen, er mellom 20 og 40 år. Unge med MS er derfor en viktig målgruppe for MS-forbundet. Mange er i etableringsfasen både når det gjelder familie og jobb og møter en tøff hverdag. Tilbud om rehabilitering, informasjon om egen funksjonshemming og rettigheter knyttet til utdanning og arbeid er viktig for denne gruppen.
Nye møteplasser for unge
Unge med MS har få arenaer eller møteplasser hvor de kan utveksle erfaringer. Mange ønsker å bidra med sitt engasjement lokalt, i en meningsfylt sammenheng. Ikke alle unge føler seg hjemme i et tradisjonelt drevet lokallag. Satt på spissen kan vi si at lagsmøter med kaffe, vafler og allsang på aldershjemmet er langt på siden av de aktivitetene unge ønsker å delta i. Det er likevel mulig å få til et godt samarbeid og fellesskap mellom både unge og eldre i laget, men det er viktig at de som er unge får anledning til å delta på egne premisser og med egne aktiviteter. Møteplasser som kaféer og treningssentre eller ute i naturen, er ofte bedre egnet.
Kontakt med unge
Inviter gjerne til et samarbeidsmøte der de unge selv kan si noe om hvilke behov de har. Styret bør velge en egen ungdomskontakt som kan være en samtalepartner for de unge, eller et ungdomsutvalg som får ansvaret for dette arbeidet. Husk ungdomstiltak når dere setter opp budsjett i laget!

2.9 Arbeid med prosjekter - Helse og Rehabilitering

Det er mulig å få økonomisk støtte til prosjekter i regi av lokalforeningen. MS-forbundet er ett av 25 medlemmer i stiftelsen Helse og Rehabilitering (HR). Stiftelsen deler hvert år ut overskuddet fra TV-spillet "Extra". Frivillige, humanitære organisasjoner kan søke om midler til definerte prosjekter innen områdene forskning, forebygging og rehabilitering. MS-forbundets lokallag må søke gjennom MS-forbundet. Vi må ha søknaden innen 15. mai hvert år. Ta kontakt tidlig, slik at vi kan komme i dialog om utfylling av søknadsskjemaet og innholdet i prosjektsøknaden. Informasjon om HR, søknadsskjemaer og prosjektkataloger ligger på HRs hjemmeside, www.helseogrehab.no.
Eksempler på hva MS-forbundets lokallag har søkt om tilskudd til, finner du bak i håndboken. Her finner du også et eksempel på en søknad som har gått igjennom.
HRs prosjektkataloger som er utlagt på deres hjemmeside, kan også gi inspirasjon og idéer til prosjekter.
Det er hard konkurranse om pengene, så lokallaget må sette av tid og ressurser både til søknadsarbeidet, til gjennomføringen av prosjektet og til etterarbeidet.
Sett ned en prosjektgruppe, velg en prosjektleder og ta tidlig kontakt med MS-forbundet dersom dere vil søke økonomisk støtte til gjennomføringen av et prosjekt.

2.10 Verving

Alle som er i kontakt med MS-forbundet og lokallagene bør få konkret tilbud om medlemskap. Medlemsvekst krever et felles løft av administrasjonen, tillitsvalgte og øvrige medlemmer, og er en viktig aktivitet lokalt. Her er noen argumenter vi kan bruke når vi tilbyr kjente og ukjente medlemskap i organisasjonen:

- MS-forbundet gir hjelp og støtte til alle med MS, deres nære familie og andre som er berørt av sykdommen.
- MS-forbundet arbeider for at behandlings- og rehabiliteringstilbudet skal bli bedre over hele landet.
- MS-forbundet trenger deg og din støtte. Ditt medlemskap gir MS-forbundet større slagkraft - jo flere medlemmer, desto større slagkraft!
- Som medlem blir du tilknyttet et lokallag som har egne aktiviteter og som er et samlingspunkt for medlemmene.
- MS-forbundet har medlemsfordeler som hotellavtaler, eget medlemsblad og hjemmeside.

Noen trives godt med å verve medlemmer ute blant mennesker på stand, mens andre helst vil kjenne dem de skal forsøke å verve.
Ulike vervearenaer kan være:
- Stands
- MS-dagen
- Arrangementer
- Venne- og familieverving
- MS-senteret, Hakadal

2.11 To lokallag - mange muligheter

Ingen lag i MS-forbundet er like. Det er store forskjeller på antall medlemmer, aktiviteter, geografi og lokal kultur fra sted til sted. Gammel vane styrer også en del av innholdet i lagsaktivitetene. Nedenfor beskriver vi to svært forskjellige MS-foreninger.
"Berg" MS-forening
Berg MS-forening har 300 medlemmer, gjennomsnittsalderen er 65 år. Lokallaget har eksistert siden 1970 og har innarbeidede rutiner for arbeidet. Lederen har sittet i 20 år og har fordelt arbeidet på de enkelte styremedlemmene etter tradisjonelt mønster. Her er aktivitetskalenderen for Berg MS-forening:
- Lagsmøter arrangeres en gang i måneden. Laget har en avtale med eldresenteret i kommunen hvor de får holde møtene gratis i samlingsrommet. Det serveres kaffe, smørbrød og vafler. Det er utlodning og god tid til samtale. Det er det sosiale som er viktigst på møtene.
- Julemøtet er et av høydepunktene i løpet av året.
- Forsommertur til Strømstad og høsttur til Storefjell.
- MS-dagen markeres med stand på kjøpesenteret.
- Likemannsgrupper gjennom hele året.

"Dal" MS-forening
Dal MS-forening er et tre år gammelt lokallag med 50 medlemmer. De er mellom 25 og 65 år. Laget har et styre, men har opprettet noen aktivitetsgrupper som har ansvaret for de fleste tilbudene i lokallaget. Medlemmene er spredt over store avstander i et dalstrøk på Østlandet, og mange av aktivitetene foregår via telefon og internett.
Her er aktivitetskalenderen for Dal MS-forening:
- Ikke faste lagsmøter, men temakvelder to-tre ganger i året. Her settes det søkelys på dagsaktuelle temaer som angår personer med MS og deres pårørende. Nevrologer, MS-sykepleiere, psykologer og fysioterapeuter trekkes gjerne inn som foredragsholdere.
- Hjemmesiden til Dal MS-forening er en viktig møteplass for medlemmene. Her legges det ut informasjon om aktiviteter, kurs og kontaktpersoner. Det er også opprettet et diskusjonsforum der medlemmene kan ytre seg.
- Aktivitetsgruppa arrangerer helgetur der faglig innhold kombineres med det sosiale.
- Likemannsarbeidet organiseres som en telefontjeneste pga lange avstander.
- Ungdomsgruppa arrangerer temakveld om utdanning og arbeid.

Berg og Dal MS-forening er forskjellige både på grunn av geografien og tradisjonene. Det kan være nyttig for et lokallagsstyre fra tid til annen å diskutere hvor man står og hvor man vil. Ta gjerne utgangspunkt i medlemsmassen. Finn ut om antallet medlemmer øker eller avtar og se på alderssammensetningen. Legg gjerne en plan for lokallagsarbeidet og skisser en ønsket utvikling de nærmeste årene.

3. Hvordan gjør vi det - lokallagets funksjon

Lokallaget skal være et samlingspunkt for personer berørt av MS innenfor lagets geografiske område. Laget skal også være en pådriver overfor lokale beslutningstakere. Lokallagets oppgaver er altså definert. HVORDAN laget løser dem og organiserer seg for å få det til, er i stor grad opp til lokallaget selv.

3.1 Formelle krav

MS-forbundets lokallag skal ikke ha egne lover. Forbundets lover er styrende for lokallagene (§ 6).
Årsmøtet er lokallagets høyeste myndighet. MS-forbundets lokallag skal avholde årsmøte innen utgangen av mars hvert år. Her velges lagets styre, som skal bestå av leder, nestleder, sekretær, kasserer og det antall styremedlemmer som årsmøtet bestemmer.
I tillegg skal årsmøtet velge en valgkomité og en revisor. Andre valg kan foretas ved behov. For eksempel valg av studieutvalg og ungdomsutvalg.
Det blir opp til styret å fordele oppgavene seg imellom slik at de blir best mulig ivaretatt. Styret skal, i tillegg til å lede laget, ivareta sekretærfunksjoner, studieaktiviteter, økonomi og likemannsarbeid. Styret kan oppnevne arbeidsgrupper.

3.2 Styringsverktøy

Det er viktig at lokallagene har en felles plattform å jobbe ut fra og retningslinjer som gjør at man arbeider for å nå de samme målene, selv om oppgavene løses ulikt fra lag til lag.
MS-forbundet har noen dokumenter som er styrende og retningsgivende for vår virksomhet.
Det er først og fremst lovene og langtids- og handlingsplanene. Disse vedtas og distribueres på landsmøtet, men ligger også på MS-forbundets nettside.
Bruk dem til hjelp og støtte i arbeidet lokalt.

3.3 Styret

Størrelsen på styrene i lokallagene varierer fra sted til sted, bestemt av geografi, størrelsen på laget, valgkomiteens arbeid osv. Noen har fast sekretær, kasserer og egen mediekontakt, lotteriansvarlig og medlemskontakt. Andre tildeler oppgaver til de styremedlemmene som kan og vil engasjere seg i en oppgave fra møte til møte, uavhengig av verv. I begge tilfeller er det viktig at alle vet hva de skal gjøre og hva som er forventet av den enkelte.
En effektiv måte å engasjere flere medlemmer på, er at styret nedsetter utvalg eller arbeidsgrupper etter behov. Utvalget får en bestemt oppgave, og skal arbeide i en avgrenset periode. Arbeidet behøver ikke strekke seg over et helt år, men bestemmes av oppgavens omfang og type. Det er lettere å engasjere frivillige til en innsats i laget dersom oppgaven ikke er for omfattende eller bindende over lang tid.
Styrets leder og medlemmer velges av årsmøtet for 2 år, og slik at halvparten er på valg hvert år. Styret er beslutningsdyktig når mer enn 50% er til stede.
Krav til regnskap og økonomistyring i frivillig sektor er skjerpet inn de siste årene. Selv om kassereren er delegert arbeidet med økonomien, er det viktig at hele styret setter seg inn i lagets økonomi. Det er nemlig styret som har totalansvar for økonomistyringen. Sett dere inn i krav til budsjettering og rapportering, og muligheter for å søke midler i og utenfor MS-forbundet. (Se oversikt bak i håndboken).

3.3.1 Lederen

Lederoppgavene handler mye om å gjøre lokallaget til et trivelig møtested for lagets medlemmer og andre interesserte. Lederen i lokallaget er den fremste tillitsvalgte. Det forventes at lederen setter seg inn i MS-forbundets lover og handlingsplaner. Lederen har et særskilt ansvar for å påse at vedtak som er fattet blir satt ut i livet. Det betyr ikke at lederen skal utføre handlingene selv, men følge opp at det som er vedtatt blir gjort. Lederen skal ikke stå alene, mange av oppgavene kan med fordel gis videre til de andre i styret eller til spesielle arbeidsgrupper. Lederen kan for eksempel passe på at når vedtak fattes, formuleres det samtidig hvem som har til oppgave å sette beslutningen ut i livet. Lederen kan konsentrere seg om å holde oversikten, ta initiativ når det er nødvendig og hjelpe og motivere andre til å utføre oppgavene.
Lederen i lokallaget er den som i de fleste sammenhenger representerer lokallaget utad. Det kan dreie seg om å delta på landsmøter og regionsmøter. Andre representasjonsoppgaver kan være eksterne, som for eksempel møte med kommunen, FFO eller stille til intervju i avisen, lokalradio eller lokal-TV. Det er viktig at lederen kjenner MS-forbundets mål og oppgaver, og hva lokallaget arbeider med, hvor mange medlemmer laget har osv.

3.3.2 Nestlederen

Det må avklares hvem som trer inn for lederen når det er nødvendig. Nestlederens oppgaver er først og fremst å være lederens stedfortreder. Det betyr at nestlederen må sette seg godt inn i det lederen gjør og i de aktuelle sakene som er under behandling, slik at det er mulig å ta over dersom lederen er forhindret fra å fullføre oppgaven.

3.3.3 Sekretæren

Sekretærfunksjonen i laget er så enkel eller så omfattende som styret blir enige om.
Sekretæren har i de fleste tilfeller et særlig ansvar for å holde oversikt over papir- og informasjonsstrømmen til og fra laget i tett samarbeid med leder. Sekretæren sørger ofte for at korrespondanse og annen viktig informasjon blir arkivert på en ryddig og oversiktlig måte. Det er viktig at laget finner fram til en god ordning for arkivering av protokoller, referater, korrespondanse og annen informasjon som angår laget. Husk at regnskapsbilag skal arkiveres i ti år.
Sekretæren har ofte ansvar for å føre og oppdatere medlemsregister, telefon- og adresselister til medlemmer i styret og arbeidsgrupper. Sekretæren får opplæring i bruk av medlemsregisteret fra MS-forbundets administrasjon. Styret må i fellesskap sørge for at det leveres inn rapport fra årsmøtet. Denne skal inneholde årsberetning, regnskap og valgresultat.
Leder og sekretær i styret samarbeider om å sette opp en saksliste og sende ut en møteinnkalling til styremøter. Det er en fordel å legge saksliste og sakspapirer ved innkallingen, inkludert protokollen fra forrige møte.
Føring av protokoll og referater er nesten alltid sekretærens jobb. Det er opp til laget å bestemme formen og lengden på disse. Vi anbefaler at dere gjør administreringen så enkel som mulig. Uansett kan det være greit å ha oversikt over hva som er bestemt og diskutert i laget. (Eksempel på oppsett for styreprotokoll bak i håndboken).
Etter styre- og lagsmøtene er det ofte en del saker som skal følges opp i form av brevskriving, utforming av rapporter, søknader osv. For eksempel kan det være aktuelt å rette en henvendelse til kommunen i en sak dere arbeider med, eller at det skal utformes en søknad om prosjektmidler, støtte fra kommunen eller et legat. Disse oppgavene kan styret fordele seg imellom, eller bli enige om at den som har sekretærfunksjonen tar seg av de fleste skriftlige oppgavene.

3.3.4 Studielederen

Et av styremedlemmene i lokallaget bør være studieleder. Det kan være nyttig at minst én person i styret har spesiell kunnskap om (og interesse for) dette området, slik at det blir drevet studieaktivitet og opplæring i lokallaget.
Studielederen skal planlegge, organisere og være ansvarlig for at laget setter fokus på kurs og annen opplæringsvirksomhet. Studielederen skal ta initiativ til studieaktiviteter overfor styret og søke om midler til denne virksomheten gjennom Funksjonshemmedes Studieforbund (FS) og MS-forbundet sentralt. Studieleder skal etter at tiltakene er gjennomført sørge for rapportering, slik at tilskuddene kan bli utbetalt.
Markedsføring av studietilbudene er også av stor betydning for at medlemmer og andre interesserte skal ønske å delta på kurs eller studieringer.

3.3.5 Kassereren

Regnskapsføring inngår som en del av økonomistyringen, og det er vanlig at det er én person som tar seg av dette i styret.
Kassereren har et spesielt ansvar for at regnskap og budsjett føres på en ryddig måte i tråd med de regler og retningslinjer som gjelder for dette. Kassereren holder detaljert oversikt over økonomien gjennom året, og er den som besitter spisskompetansen vedrørende økonomi i styret.

3.3.6 Styremedlemmene

Styremedlemmer kan utpekes til å være ansvarlige for spesifikke arbeidsområder. For eksempel MS-dagen, mediekontakt, medlemskontakt, likemannsarbeid og ungdomsarbeid. Styret kan også nedsette arbeidsgrupper, prosjektgrupper og utvalg som får konkrete arbeidsoppgaver og mandat.

3.3.7 Valgkomitéen

Styret i lokallaget velges på og av årsmøtet. God organisasjonspraksis forutsetter at valgene forberedes uavhengig av det sittende styret. Derfor trenger man en valgkomité som er valgt av årsmøtet til å finne fram til gode kandidater til styrevervene. Det er styrets ansvar å sørge for at valgkomiteen kommer i gang med sitt arbeid i god tid før årsmøtet. De fleste erfarer at arbeidet i valgkomitéen kan ta tid.

3.3.8 Revisor

På årsmøtet velges også revisor, for ett år av gangen. Revisoren gjennomgår foreningens regnskaper og vurderer om de er ført etter god regnskapsskikk.

3.4 Regionlag

MS-forbundets lokalforeninger er organisert i fem regionlag som stort sett følger grensene for de fire helseregionene i Norge. Da Helse Øst og Helse Sør ble slått sammen til Helse Sør-Øst, valgte forbundet å opprettholde to regionlag her, fordi denne regionen er så stor. Regionlagene arbeider opp mot helseregionene når det gjelder behandlingstilbud og økonomisk støtte. Men regionlagene skal også fungere som et samarbeidsforum for lokalforeningene.
Regionlaget har samme organisasjonsform som lokallaget. Årsmøtet er regionlagets høyeste myndighet og avholdes innen utgangen av april måned. Hver lokalforening innenfor regionen velger to årsmøtedelegater. Årsmøtet velger styre, valgkomité og revisor, og behandler regnskap, budsjett, årsmelding og arbeidsprogram.
Det avholdes regionale ledermøter hvert år. Disse skal fungere som møteplasser der man drøfter aktuelle saker innenfor helseregionens tilbud, samarbeidstiltak som det kan søkes økonomisk støtte til fra helseregionen, og andre fellesarrangement.
Se også MS-forbundets lover, § 8.

3.5 Fylkeslag

Lokalforeningene kan også være organisert i fylkeslag. Fylkeslaget har samme organisasjonsform som lokallag og regionslag. Medlemmer i fylkeslaget er de lokale foreningene i fylket. Årsmøtet er fylkeslagets høyeste myndighet. Årsmøtet velger styre, valgkomité, revisor, og behandler regnskap, budsjett, årsmelding og arbeidsprogram.
Fylkeslagene er omtalt i § 7 i lovene for Multippel Sklerose Forbundet i Norge.

4. Eksempler - aktiviteter og søknader

4.1 Aktiviteter på lokallagsmøtene - eksempler

Foredrag av helsepersonell:
Fysioterapeut om trening
Nevrolog om MS og nye medisiner
Urolog om vannlatingsproblemer
Nevropsykolog om kognitiv svikt, fatigue og testing av hjernen
Ergoterapeut om aktivitetstrening og hjelpemidler
Farmasøyt om medisinbruk
Psykolog om depresjoner
Logoped om talevansker
Forsker om fremtiden
MS-sykepleier om alt

Kontakt det lokale sykehuset, apoteket, rehabiliteringssenteret eller privatpraktiserende spesialister.

Foredrag av alternative behandlere
Homøopat, akupunktør, tankefeltterapeut, yogainstruktør, musikkterapeut, soneterapeut, kjerringråd-ekspert, massør.

Informasjon fra kommunale og statlige instanser
Hjelpemiddelsentralen om rettigheter og tilbud - for eksempel bil, treningsutstyr, utbedring av bolig og rullestoler.
Arbeids- og velferdskontoret (Nav) om trygd, attføring, utdanning og arbeidsliv, personlig assistent.
Kommunalt råd for funksjonshemmede om rådets arbeid når det gjelder tilgjengelighet og universell utforming av lokalmiljøet inne og ute.
Ordfører om kommunens satsning på eller holdning til aktuelle, lokale temaer som hjemmetjeneste og andre kommunale ytelser, varmtvannsbasseng, tilgjengelighet og tilrettelegging.

Andre innslag
- Innlegg ved lokallagsmedlemmer som har nyttige erfaringer, for eksempel fra møte med det
lokale helsevesen, hjelpemiddelsentral, NAV eller andre kommunale instanser.
- Innlegg ved ernæringsspesialist om kosthold
- Innlegg ved skatteekspert om fradrag på selvangivelsen
- Innlegg ved lokal kjentmann om turområder som er tilgjengelige for alle
- Innlegg ved redaktør eller journalist i lokalavisen om medienes forhold til frivillige organisasjoner
- Innlegg ved gartnersamvirket om stell av hage (vår og høst)
- Innlegg ved kjendiser og kjente fagfolk (flere lokallag kan gå sammen)

4.2 Møtesteder og sosiale aktiviteter

Filmkveld med oppfølging, quiz-kvelder, mandagskafé, familiesamling, lønningspils, bowling, boccia, skumringsmøter med gløgg og pizza, møte med vinsmaking, utflukter innenlands og utenlands.
Hvis lokallaget har en ungdomsgruppe, hvorfor ikke la den få ansvaret for noen av lagsmøtene?

4.3 Aktiviteter på MS-dagen - eksempler

- Stand med loddsalg, medlemsverving, informasjon, ballonger, kaffe og boller
(materiell bestilles i MS-forbundet)
- Seminarer med faglig innhold og kunstneriske innslag (samarbeid mellom flere lokallag)
- Åpent hus på sykehus, lærings- og mestringssenter, rehabiliteringssenter med foredrag
- Utstilling av bøker om MS på biblioteket
- Lokal kunstner leser fra barnebok om MS
- Videregående skoler utfordres til å lage kunstutstilling med tema MS (tegning, form og farge-linjen). Medialinjen utfordres til å lage videofilm eller radioprogram om MS. Dramalinjen oppfordres til å sette opp dramastykker knyttet til aspekter ved sykdommen.
- Åpne møter med spesialtema - for medlemmer og andre berørte.

4.4 Hva man kan gå til mediene med - eksempler

Årsmøte i foreningen
Kort om hvem som ble valgt, det viktigste fra årsmeldingen, antall medlemmer og viktigste aktiviteter.
Informasjon om arrangementer
Kjendiser, fagfolk (Finn Schøll, Arne Iver Langmoen)
MS-dagen
Arrangementer, aktiviteter
Urettferdighet/diskriminering
- Torvet belegges med brostein (utilgjengelig)
- Nytt bibliotek plasseres i annen etasje - uten heis,
- Person med MS møter vrang arbeidsgiver
- Person med MS opplever dårlig medisinsk behandling/oppfølging
- Person med MS strålende fornøyd med tilrettelegging.
Historier om MS
Personer som er villige til å stå fram med sin sykehistorie for å avlive myter, belyse forskjellige sider ved det å ha MS eller aktualisere en problemstilling.

4.5 Faktaboks om MS - eksempel

• MS er den sykdommen som hyppigst fører til uførhet hos unge voksne i den vestlige
verden.
• MS rammer hvert år mellom 250 og 350 personer i Norge. I dag lever mellom 6000 og
7000 mennesker i Norge med MS. Norge er et av de land i verden som har flest MS-
rammede sett i forhold til folketallet.
• MS er en kronisk betennelsessykdom i det sentrale nervesystemet som kan forårsake
forskjellige grader av uførhet. Symptomene er nummenhet, synsforstyrrelse, nedsatt
gangfunksjon, lammelser i armer og bein, balanseproblemer, svimmelhet, problemer med
finmotorikken og kronisk tretthet.
• MS er nesten dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn.
• MS-gåten er ikke løst. Man vet ennå ikke hva som forårsaker sykdommen. Antagelig
spiller både arv og miljø inn.
• MS kan ikke helbredes, men bremses og lindres.
• MS kan være mer eller mindre alvorlig. Noen får symptomer bare én gang og så går
symptomene tilbake. Andre blir sterkt handikappede.
(Kilde: MS-forbundet)

4.6 Søknader til Helse og Rehabilitering - eksempler

Lokallagene kan søke støtte til prosjekter fra stiftelsen helse og Rehabilitering, der MS-forbundet er en av 25 medlemsorganisasjoner. Det må søkes gjennom MS-forbundet. Søknadsfrist 15. mai. Noen eksempler på prosjekter det er søkt støtte til:
- Samling for unge i nord, helgeseminar i Bodø
- Temareise for MS-familier (Rhodos)
- Når barn blir pårørende, mestringsstrategier (Valdres)
- Nettverksbygging og trening (Lanzarote)
- Vinteraktiviteter for MS-rammede (Venabufjellet)
- Livslyst med MS i nord, seminar med fokus på psykisk helse
- MS på barnas premisser
- Kunstterapi-seminar
- Pasientskole for MS-pasienter

Se også prosjektkatalogene på www.helseogrehab.no for idéer og inspirasjon.

4.6.1 Innvilget søknad - eksempel

TROMSØ OG OMEGN MS-FORENING
V/ UNG-VOKSEN GRUPPA

SØKNAD TIL HELSE OG REHABILITERING 2006

PROSJEKTBESKRIVELSE

Tittel:

LIVSLYST MED MS I NORD - seminar, nettverk og kursopplegg for unge voksne

Bakgrunn for og målsetting med prosjektet:

Bakgrunn:

I april 2005 arrangerte vi i ung-voksen gruppa i Tromsø og Omegn MS-forening seminaret "Ung i Nord med MS" i Tromsø med støtte fra Helse og Rehabilitering. Dette var et meget vellykket seminar med ca 55 deltakere fra Nordland, Troms og Finnmark. Vi deltok på lærerike foredrag og knyttet verdifulle kontakter med andre i samme situasjon. Et nettverk ble etablert og vi har lykkes i å holde en viss kontakt med deltakerne. Det ble også knyttet spennende kontakter med fagfolk og vi i lokalforeninga har blitt invitert til å delta i ulike sammenhenger. I juni i år tar Nordland MS-forening opp tråden og arrangerer et nytt seminar i Bodø. Også dette med støtte fra Helse og Rehabilitering. Interessen har vært stor også til dette seminaret.
I forlengelsen av disse to arrangementene ser vi behovet for et arrangement med fokus på psykisk helse hos unge mennesker som lever med MS. Kronisk sykdom er en utfordring for den som er berørt og krever økte anstrengelser for å mestre hverdagen både fysisk og psykisk. Tilstanden preger tilværelsen både nå og i fremtiden. Forskning viser også at ca 30-50 % av pasienter med MS opplever periodevis depresjon (i følge forelesning av Terese. Folgerø, overlege ved Mellomveien Bo- og Rehabiliteringssenter i Tromsø). For unge som får MS kan den psykisk belastningen være vel så stor som den fysiske. Samtidig er det et tema som ikke er så lett for den enkelte å snakke om offentlig. Vi vil også invitere fagpersoner fra ulike miljøer i Nord-Norge til å delta som observatører og "hjelpere" .
Vi ønsker å lage et seminar om LIVSLYST. Vi vil sette fokus på de psykiske konsekvensene av å leve med MS. Samtidig vil vi i løpet av disse dagene få kunnskaper om og inspirasjon til å se hva hver enkelt kan gjøre for å styre unna de "dype dalene". Vi skal hjelpe hverandre til å se mulighetene som finnes i den enkeltes situasjon og bidra gjennom hjelp til selvhjelp!
Som en produkt av dette seminaret vil vi danne en arbeidsgruppe som skal lage et kursopplegg med utgangspunkt i seminaret. Dette kursopplegget ønsker vi å kjøre årlig som et tilbud til ungdom og unge voksne med MS i Nord-Norge.

Målsetting:

• Bidra til mer kunnskap om og forståelse for de psykiske konsekvensene av å leve med en kronisk sykdom som MS både hos MS-rammede og fagfolk.
• Gi deltakerne glade opplevelser som inspirasjon til LIVSLYST MED MS.
• Vedlikeholde og videreutvikle nettverket som ble etablert etter seminaret i 2005.
• Lage et kursopplegg som fokuserer på MS og psykisk helse.
• Sosialt samvær og det å knytte kontakter med andre i samme livssituasjon gir økt livskvalitet og nytt livsmot.

Hvordan prosjektet skal gjennomføres og hvilke forutsetninger man har for å lykkes med gjennomføringen.
• Vi vil arrangere et weekend seminar i Tromsø hvor mennesker under 45 fra Nordland, Troms og Finnmark inviteres til å delta.
• Vi tar utgangspunkt i at det blir 60 deltakere på seminaret, 45 tilreisende og 15 deltakere fra Tromsø.
• Arrangementet skal inneholde en kombinasjon av et faglig program og sosialt samvær.
• Seminaret planlegges gjennomført på følgende måte: deltakerne ankommer Tromsø fredag ettermiddag. Fredag kveld arrangeres en utflukt i uformelle omgivelser for å bli kjent. Lørdagen brukes til forelesninger, måltider på hotellet, gruppesamlinger og avsluttes med festmiddag på kvelden. Søndag planlegger vi et kort foredrag eller oppsummering av gruppearbeid før vi avslutter med lunsj.
• Hovedtema på seminaret vil være MS og psykisk helse. Vi vil fokusere på hvordan kropp og sjel henger sammen og hva vi som har MS sjøl kan gjøre for å ha en så god livskvalitet som mulig. Vi ser for oss følgende temaer som kan belyse dette:
• Nevropsykologi. Dette er en relativt ny fagdisiplin. Nevropsykologer har som hovedoppgave å vurdere pasientenes kognitive funksjoner, eller med andre ord deres evne til å huske, resonnere, konsentrere seg, planlegge og oppfatte.
• Nevropsykiatri - denne har som formål å diagnostisere og behandle psykiatriske lidelser som oppstår som en fysisk konsekvens av nevrologiske sykdommer, og som er et resultat av opplevelsen av disse sykdommene.
• Psykomotorisk fysioterapi - denne retningen av fysioterapien bygger på forståelsen av at psykiske, fysiske og sosiale forhold gjensidig påvirker hverandre. Ved hjelp av kroppslige tilnærmingsmåter ønsker man å bedre personers funksjonsevne og livsutfoldelse.
• Representant fra Den Norske Kreftforening - forelese om deres undervisningsprogram "Lær å leve med kreft"
• Representant fra LHL /kursholder hos LHL - forelese om kursopplegg om mestring av kronisk sykdom.
• Psykologer - kognitiv terapi - sentrale mål er å kartlegge problemer, tankemønstre og følelser for å oppnå størst mulig innsikt.
• Humorister med forelesning om "Humor som medisin".
• Aktivitør / fysioterapeut om fysisk aktivitet og avspenning.
• Livskvalitet og mestring. Det å forsone seg med å leve med en kronisk sykdom er en komplisert psykologisk prosess som tar tid og som har flere faser. Kan mestring læres? Hvordan er sammenhengen mellom mestring og livskvalitet?
• Gruppearbeid og idédugnad som en start på utviklingen av et kursopplegg. Gruppene skal også lage forslag til hvordan vi kan arbeide videre for å vedlikeholde nettverket.
Forutsetninger for å lykkes:
Vi mener alt ligger til rette for å lykkes med et slikt arrangement i Tromsø dersom vi tildeles midler fra Helse og Rehabilitering. Først og fremst har vi en aktiv ung/voksen gruppe som allerede har erfaring fra et slik arrangement. Vi fikk veldig mange positive tilbakemeldinger på den første konferansen "Ung i Nord med MS" i 2005. Den gav oss også mange gode kontakter med fagpersoner og vi føler vi har opparbeidet oss en "goodwill" som vi håper å dra med oss inn på en ny konferanse. Dessuten har vi relativt stor MS-forening i ryggen. Vi har også nærhet til et fagmiljø ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
I tillegg er Tromsø et knutepunkt når det gjelder transport for hele Nord-Norge og byen har alle fasiliteter (hotell, spisesteder, aktiviteter) som også denne gangen vil danne en flott ramme rundt et slik seminar.

Hvilken verdi prosjektet har for målgruppen og eventuell samfunnsmessig verdi.
• Etter vår mening vil et slik seminar ha en stor verdi for målgruppen. Vi trenger å sette fokus på psykisk helse for unge voksne med MS. Som tidligere nevnt opplever en stor del av alle MS-rammede psykiatriske symptomer, der depresjon er det mest vanlige. Gjennom å vektlegge at kropp og sjel henger sammen tror vi det er mulig å ufarliggjøre noen av de vanskelige psykiske symptomene. Vi vil også vise at hver og en av oss kan gjøre noe med disse utfordringene.
• Professor i nevrologi Leif Gjerstad ved Universitetet i Oslo har sagt: "Det viktigste er at vi ser nevrologiske pasienter i et helhetsperspektiv, der den psykiske siden også blir ivaretatt" ("Psykisk helse på dagsordenen" seminar i Oslo 01.11.2004 ). Ved å trekke inn faggrupper som bl.a. MS-sykepleiere, nevrologer, psykologer og fysioterapeuter ønsker vi å bidra til økt kunnskap hos disse gruppene. Denne kunnskapen vil vi som brukere nyte godt av.
• Gjennom å treffe andre mennesker i samme situasjon og å være med i nettverket kan deltakerne utveksle erfaringer og få ny inspirasjon til en god hverdag og et godt liv med MS.
• Den samfunnsmessige verdien vil være at økt kunnskap i helsevesenet gir et bedre helhetstilbud for den enkelte bruker. Dette legger igjen forholdene til rette for økt livskvalitet for den enkelte. I neste omgang bedres muligheten for å fungere bra i hverdagen. Vi kan alle dermed gi et større bidrag både i arbeidslivet og i samfunnslivet generelt.

Overføringsverdien som ligger i prosjektet.
• Utfordringen for unge mennesker når det gjelder kombinasjonen psykisk helse og kronisk sykdom er den samme enten man har diagnosen MS eller andre sykdommer.
• Vi ønsker derfor å dele våre erfaringer fra seminaret med andre organisasjoner som f. eks. Kreftforeningen, LHL, Diabetesforbundet og Norsk Epilepsiforbund.
• Brukererfaring er et viktig element i helsevesenet og erfaringene fra seminaret kan være et avgjørende innspill til faggruppene som deltar.
• I tillegg mener vi at deltakere på seminaret kan fungere som "ambassadører" i sitt nærområde både for MS saken og for andre kroniske sykdommer.

Resultater man forventer å oppnå og en vurdering av disse.
• Vi forventer å synliggjøre behovet for psykisk helsevern hos unge mennesker med MS.
• Vi forventer å øke kunnskapene om psykisk helse ved nevrologiske diagnoser både hos brukere og fagpersoner.
• Vi vil vedlikeholde og befeste nettverket som ble etablert i 2005.
• Vi regner med å bidra til å styrke og videreutvikle kontakten både deltakerne i mellom og mellom deltakerne og fagpersoner som ble etablert i 2005.
• Gjennom ny kunnskap og sosialt samvær bidra til økt livskvalitet for unge voksne med MS.
• Etablere en arbeidsgruppe som skal utarbeide et kursopplegg som skal arrangeres årlig i Tromsø.
• Vi vurderer disse resultatene som svært realistiske. Seminaret som vi med støtte av Helse og Rehabilitering arrangerte i april i 2005 var meget vellykket. Interessen var overveldende og vi hadde bare så vidt plass til alle som ville delta. I ettertid har vi også merket en positiv interesse fra fagmiljøer i Nord-Norge og fra MS-forbundet sentralt. Når det gjelder kursopplegget vi vil utarbeide som et resultat av seminaret har vi stor tro på det. Andre organisasjoner har likende undervisningsprogram for unge voksne. Vi har et godt og nært samarbeid med Mellomveien Bo- og Rehabiliteringssenter i Tromsø og vi vil arbeide for at kursopplegget kan kjøres sammen med dem.
Hvordan resultatene og erfaringene er tenkt formidlet.
• Arbeidsgruppen som etableres ved seminaret slutt får i oppdrag å utarbeidet et kursopplegg som tar utgangspunkt i seminaret.
• Vi ønsker å arrangere dette kurset årlig og det vil formidle resultatene fra seminaret og erfaringene fra deltakerne.
• Vi vil kontakte aviser og aktuelle tidskrifter for å fortelle om erfaringene fra seminaret.
• Vi vil informere den sentrale gruppen for unge voksne i MS forbundet i Norge spesielt. I samarbeid med dem vurdere muligheten for informasjon til liknende grupper i forbundene i de andre skandinaviske landene.
• Det lages en rapport i etterkant av arrangementet og deler av denne publiseres i MS bladet.
• Distribueres også til Lærings- og Mestringssentre, UNN og evt andre faginstitusjoner.
Tidsplan / gjennomføringsplan
• Seminaret arrangeres 8.-10. juni 2007.
• Mai-juni 06: starte planleggingen av seminaret. Jobbe spesielt med programmet og med å kontakte aktuelle foredragsholdere.
• Juni 06: reserve hotell med forbehold. Markedsføre idéen vår under seminaret "Ung i Nord 2006" i Bodø.
• Detaljplanleggingen starter så snart det er klart om vi får tildelt midler (nov 06).
• Foreløpig plan nov 06 til juni 07: etablere prosjektgruppe og fordele administrative arbeidsoppgaver, særlig fokus på å markedsføre seminaret, kontakte foredragsholdere og å lage et spennende program.
• Etterarbeid: utarbeide rapport til Helse og Rehabilitering, skrive innlegg til MS Bladet, sørge for igangsetting av arbeidet med kursopplegget som tar utgangspunkt i seminaret, danne prosjektgruppe for videreføring av nettverket.
Budsjett
• Se vedlagt budsjett.
Finansieringsplan

• Midler fra Helse og Rehabilitering
• Egenandel kr 500 per deltaker

Tromsø: 10. mai 2006
For ung-voksen gruppa i Tromsø og Omegn MS-forening
Lise Johnsen

Sammendrag:

Bakgrunn for prosjektet:
I april 2005 arrangerte vi i ung-voksen gruppa i Tromsø og Omegn MS-forening seminaret "Ung i Nord med MS" i Tromsø med støtte fra Helse og Rehabilitering. Dette var et meget vellykket seminar med ca 55 deltakere fra hele Nord-Norge. Et nettverk ble etablert og vi har lykkes i å holde en viss kontakt med deltakerne. Det ble også knyttet spennende kontakter med fagfolk. I juni 2006 arrangeres et nytt seminar i Bodø. Også dette med støtte fra Helse og Rehabilitering.
Som en videreføring av disse to seminarene ser vi behovet for et prosjekt som fokuserer på psykisk helse hos unge mennesker som lever med MS. Kronisk sykdom er en utfordring for den som er berørt og krever økte anstrengelser for å mestre hverdagen både fysisk og psykisk. Forskning viser også at ca 30-50 % av pasienter med MS opplever periodevis depresjon. Samtidig er det et tema som ikke er så lett for den enkelte å snakke om offentlig. Vi vil også invitere fagpersoner fra ulike miljøer i Nord-Norge til å delta som observatører og "hjelpere" .
Vi ønsker å lage et seminar om LIVSLYST. Vi vil sette fokus på de psykiske konsekvensene av å leve med MS. Samtidig vil vi i løpet av disse dagene få kunnskaper om og inspirasjon til å se hva hver enkelt kan gjøre for å styre unna de "dype dalene". Vi skal hjelpe hverandre til å se mulighetene som finnes i den enkeltes situasjon og bidra gjennom hjelp til selvhjelp!
Som en produkt av dette seminaret vil vi danne en arbeidsgruppe som skal lage et kursopplegg med utgangspunkt i seminaret. Dette kursopplegget ønsker vi å kjøre årlig som et tilbud til ungdom og unge voksne med MS i Nord-Norge.

Prosjektets målsetting:
• Bidra til mer kunnskap om og forståelse for de psykiske konsekvensene av å leve med en kronisk sykdom som MS både hos MS-rammede og fagfolk.
• Gi deltakerne glade opplevelser som inspirasjon til LIVSLYST MED MS.
• Vedlikeholde og videreutvikle nettverket som ble etablert etter seminaret i 2005.
• Lage et kursopplegg som fokuserer på MS og psykisk helse.
• Sosialt samvær og det å knytte kontakter med andre i samme livssituasjon gir økt livskvalitet og nytt livsmot.

Prosjektets målgruppe:
Unge mennesker under 45 år fra Nordland, Troms og Finnmark med diagnosen MS.

Prosjektets betydning:
Etter vår mening vil et slik seminar ha en stor verdi for målgruppen. Vi trenger å sette fokus på psykisk helse for unge voksne med MS. Gjennom å vektlegge at kropp og sjel henger sammen tror vi det er mulig å ufarliggjøre noen av de vanskelige psykiske symptomene. Vi vil også vise at hver og en av oss kan gjøre noe med disse utfordringene. Ved å trekke inn faggrupper som bl.a. MS-sykepleiere, nevrologer, psykologer og fysioterapeuter ønsker vi å bidra til økt kunnskap hos disse gruppene. Denne kunnskapen vil vi som brukere nyte godt av. Gjennom å treffe andre mennesker i samme situasjon og å være med i nettverket kan deltakerne utveksle erfaringer og få ny inspirasjon. Kursopplegget vil være et tilbud til en bredere gruppe både nå og i fremtiden.
Den samfunnsmessige verdien vil være at økt kunnskap i helsevesenet gir et bedre helhetstilbud for den enkelte bruker. Dette legger igjen forholdene til rette for økt livskvalitet for den enkelt som kan bidra både i arbeidslivet og i samfunnslivet generelt.
Vi i ung-voksen gruppa i Tromsø og omegn MS-forening er veldig ivrige etter å starte arbeidet med et nytt prosjekt. De mange positive erfaringer etter seminaret i 2005 gjør at vi ønsker å arbeide videre. Vi skaper økt aktivitet i lokalforeninga samtidig som vi kan gjøre noe nyttig for andre unge voksne i Nord-Norge med liknende behov som oss.

Framdriftsplan:
Seminaret arrangeres 8.-10. juni 2007. Mai-juni 06: starte planleggingen av seminaret. Jobbe spesielt med programmet og med å kontakte aktuelle foredragsholdere. Juni 06: reserve hotell med forbehold. Markedsføre idéen vår under seminaret "Ung i Nord 2006" i Bodø. Foreløpig plan nov 06 til juni 07: etablere prosjektgruppe og fordele administrative arbeidsoppgaver. Etterarbeid: utarbeide rapport til Helse og Rehabilitering, skrive innlegg til MS Bladet, sørge for igangsetting av arbeidet med kursopplegget som tar utgangspunkt i seminaret samt danne prosjektgruppe for videreføring av nettverket.

Søkt beløp for prosjektperioden: nov 2006 - des 2007: kr 342 700

4.7 Søknader til MS-forbundet

Likemannsmidler
Lokallagene kan søke MS-forbundet om tilskudd til etablering og drift av lokale likemannstiltak. Eksempler på utgiftsposter som det kan søkes støtte til, er lokalleie, annonsering/kunngjøring av tiltaket, telefon- og transportkostnader for likemenn som leder tiltaket. Lokalforeningene mottar i begynnelsen av oktober hvert år brev fra MS-forbundet med søknadsskjema, som må returneres til forbundet i slutten av oktober. Forbundets frist for søknad om midler til fordelingsnemnda er 31. oktober.
Tildeling vil skje i slutten av februar/begynnelsen av mars, da forbundet får svar fra fordelingsnemnda i løpet av februar måned.

Sosiale tiltak
Det kan søkes om støtte til sosiale tiltak i lokalforeningene. Eksempler på slike tiltak er turer og julebord. Budsjett for arrangementet sendes sammen med søknaden. Foreningene må sende regnskap for bruk av pengene.

4.8 Søknader til andre

Helseregionen
Alle helseregionene bevilger støtte til brukerorganisasjoner. Til helseregionen kan regionlag, fylkeslag og lokalforeninger som dekker et helt fylke, sende inn søknad.
Søknadsfristen er 31.12 hvert år, men midlene lyses ut 15. november. Søknadsskjema og retningslinjer finner man på hjemmesiden til den enkelte helseregion.
Det ser ut til å gå mot en utvikling der den enkelte brukerorganisasjon må samle sine søknader i en felles søknad.

Fylkeskommunen
Tidligere kunne lokalforeningene søke til fylkeslegen for å få støtte til sosiale tiltak. Disse midlene er nå overført til brukerorganisasjonene. Det er disse midlene som deles ut til sosiale tiltak med søknadsfrist 15. januar hvert år.
Det er fortsatt enkelte fylkeskommuner som gir støtte til fylkeslag og lokalforeninger. Den enkelte lokalforening bør derfor kontakte fylkeskommunen og forespørre.
Når det gjelder tilskudd fra kommunene, er det ulike ordninger. Mange kommuner prioriterer kun økonomisk støtte til lokalforeninger for barn og unge. Den enkelte lokalforeningen bør ta kontakt med kommunen og forespørre om mulighet for støtte.

Lokale sparebanker
De aller fleste lokale sparebanker deler ut tilskudd til lokale brukerorganisasjoner. Spør banken om søknadsfrist og om det skal brukes eget søknadsskjema.

Lokale legater
Svært mange steder er det lokale legater som gir tilskudd til brukerorganisasjoner. Følg med i lokalavisen og forespør gjerne i kommunen.
Det kan også være en god idé å låne legathåndboken for hele landet på biblioteket, og gå igjennom den for å se om det er noen legater som passer for foreningen.

5. Eksempler - aktiviteter og søknader

5.1 Annonse for et lagsmøte - eksempel

Fjell MS-forening (MS-forbundets logo)
Temamøte om kognitiv svikt
Samfunnshuset onsdag 12 januar kl 1900
Mange med MS opplever at konsentrasjonsevnen svekkes. Hør Kari Nordmann fortelle om hvordan hun løser problemene. Still spørsmål om kognitiv svikt til psykolog Bente Lien. Kontakt Fjell MS-forening på tlf 22 47 70 90 eller fjell@ms.no for mer informasjon. Velkommen!

5.2 Møtereferat - eksempel

(MS-foreningens logo)
Referat fra møte [sett inn hva slags møte]
Tema [skriv inn hva som var tema for møtet]
Dato [skriv inn dato]
Sted [skriv inn sted]
Til stede [skriv inn navn]
Meldt forfall [skriv inn navn]
Kopi til [skriv inn hvem som eventuelt skal ha kopi av referatet]

[Skriv et kort resymé av hva som ble diskutert på møtet.

Få med hva som ble bestemt, og eventuelt hva som skjer videre med saken, hvem som eventuelt skal arbeidere videre med den og eventuelle tidsfrister.]

5.3 Møteinnkalling - eksempel

Til alle styremedlemmer og varamedlemmer i Fjell MS-forening
INNKALLING TIL STYREMØTE [dato]
Det innkalles med dette til styremøte [dato, klokkeslett og sted]

Forslag til dagsorden:
Sak nr/år [tema]
Sak nr/år [tema]
Sak nr/år [tema]
osv.
Sak nr/år Eventuelt

Dersom du ikke har anledning å møte, vennligst gi beskjed på tlf [nummer]
Det blir enkel servering under møtet.

Med vennlig hilsen

[navn]
[tillitsverv]

5.4 Oppsett for årsberetning - eksempel

Forut for årsmøtet oppsummerer styret fjorårets aktiviteter i laget i en årsberetning. Etter godkjenning av årsmøtet sendes den til MS-forbundet sentralt sammen med regnskap og protokoll fra årsmøtet.

Årsberetningen skal inneholde en oversikt over det som har skjedd i kalenderåret som er gått. Følgende opplysninger skal være med:
• Oversikt over medlemstall
• Antall møter
• Hvor mange saker som er behandlet i henholdsvis styremøter og lagsmøter

Aktivitetene kan sorteres etter følgende stikkord:
• Samfunnspolitiske saker
• Økonomi og inntektsgivende tiltak
• Studiearbeid
• Likemannsarbeid
• Arrangementer og større aktiviteter

Dersom lokallaget har opprettet arbeidsgrupper, utvalg eller prosjekter som har vært i funksjon, kan gruppa selv utforme et avsnitt til beretningen som forteller om aktiviteten i gruppa eller utvalget.

5.5 Oppsett for føring av protokoll - eksempel

En protokoll er en nøktern beskrivelse av hva som har foregått i et møte, utelukkende saksorientert. I all hovedsak er det opplysninger om hva slags møte som er holdt, hvem som deltok, hvilke saker som er behandlet, forslagene som er framsatt og hva som ble resultatet i form av et nøyaktig formulert vedtak. Det er altså ikke et referat om hvem som sa hva. Få gjerne med hvem som har ansvar for å gjennomføre eller følge opp vedtaket i formuleringen. Protokollen skal godkjennes av deltakerne på møtet/av styret. Etter dette skal det ikke gjøres korrigeringer i protokollen. Hver sak skal ha et eget saksnummer, i samme rekkefølge som de behandles i møtet.

(MS-foreningens logo)
Protokoll [sett inn nr]/[sett inn årstall] fra styremøte/årsmøte i Fjell MS-forening

Dato [skriv inn dato]
Sted [skriv inn sted]
Til stede [skriv inn navn]
Meldt forfall [skriv inn navn]

Saksnummer (f.eks. 65/06) [skriv inn overskrift/saksnavn]
[Skriv inn noen ord om drøftingene]

Vedtak: [Skriv inn hva som ble vedtatt]

Saksnummer [skriv inn overskrift/saksnavn]
(for eksempel 66/06) [Skriv inn noen ord om drøftingene]

Vedtak: [Skriv inn hva som ble vedtatt]

Neste møte: [sted og dato for neste møte]

6. Vedlegg - lover, handlingsplan, mediehefte

6.1 Lover for MS-forbundet i Norge, revidert på landsmøtet på Lillestrøm, november 2008

§ 1 Navn
Forbundets navn er Multippel Sklerose Forbundet i Norge, forkortet MS-forbundet eventuelt forbundet når det passer.

§ 2 Formål
MS-forbundet er en partipolitisk uavhengig og religiøs nøytral interesseorganisasjon av og for personer med multippel sklerose. Den skal ivareta og fremme interessene til personer med multippel sklerose og arbeide for å bekjempe sykdommen multippel sklerose. MS-forbundet skal være en organisasjon for alle med MS, pårørende, helsepersonell og andre interesserte. MS-forbundet skal fremstå som realistisk, praktisk og solidarisk. MS-forbundet skal være et sted der personer med MS via råd, nettverk og kunnskap får hjelp til en bedre hverdag.

§ 3 Medlemskap
Alle personer som har sykdommen multippel sklerose, samt andre som ønsker å støtte arbeidet for MS-saken kan være medlemmer i MS-forbundet.
a) Alle personer som betaler kontingent til MS-forbundet, er medlemmer av MS-forbundet.
I MS-forbundet kan personer tegne følgende medlemskap:enkeltmedlemskap og familiemedlemskap.
b) Som støttemedlemmer uten representasjons- og stemmerett kan styret oppta firmaer. Deres kontingent vedtas av styret.
c)Medlemskap opphører:
Medlemskapet opphører når medlemmet melder seg ut av MS- forbundet.
Ved manglende betaling av kontingent:
Medlemmer med to års kontingentrestanse ansees ikke lenger å oppfylle vilkårene for medlemskap, og vil bli strøket som medlem, etter først å ha blitt varslet om dette skriftlig.
d) Ved eksklusjon / suspensjon:
Styret har adgang til å ekskludere medlem som handler i strid med forbundets lover og vedtak, eller på annen måte skader forbundet. Vedkommende skal ha anledning til å bli hørt på forhånd. Medlemmer som ekskluderes kan anke styrets vedtak inn for landsmøtet som må opprettholde styrets vedtak med 2/3 flertall for at eksklusjonen skal være gyldig.
I påvente av avgjørelse for eksklusjon kan vedkommende suspenderes.
§ 4 Medlemskapskontingent
Medlemskontingenten fastsettes av landsmøtet og fordeles med 60% til organisasjonen sentralt og 40% til lokalforeningene.
Medlemskontingenten innkreves av organisasjonen sentralt.

§ 5 Organisasjon
MS-forbundet har følgende organisasjonsform:
Landsmøtet
Forbundets styre
Regionslag
Fylkeslag
Lokalforeningene
Styret kan opprette de utvalg som styret finner hensiktsmessig.

§ 6 Lokalforeningene
6.1 Medlemskap
Medlemmer i foreningen er de som bor innenfor foreningens geografiske virkeområde, med mindre de ikke har særskilt bedt om å være medlem av en annen forening. I tillegg er de medlemmer som særskilt har bedt om medlemskap i foreningen.

6.2 Organisasjon
Foreningen har følgende organisasjonsform:
- Årsmøtet
- Styret
Enhver avgjørelse som ikke i disse lover er tillagt andre organer treffes av styret. Styret er ansvarlig for ar foreningen drives i henhold til lovene og i henhold til beslutninger på årsmøtet.
Styret er videre ansvarlig for en betryggende forvaltning av foreningens midler.
Fra styremøtene føres det protokoll.
Til ethvert styremøte skal det sendes ut skriftlig innkalling med saksliste.
Styret kan opprette de utvalg som styret finner hensiktsmessig.

6.3 Årsmøtet
Årsmøtet er lokallagets høyeste myndighet.
Årsmøtet holdes innen utgangen av mars måned.
Samtlige av foreningens medlemmer har møte-, tale og stemmerett på årsmøtet
Styret varsler medlemmene om årsmøtet senest 6 uker før årsmøtet.
Saker som ønskes behandlet på årsmøtet sendes styret senest 4 uker før årsmøtet.
Styret innkaller til årsmøte med saksliste til medlemmene minst 14 dager før årsmøtet.
Nødvendige dokumenter skal sendes sammen med saksliste.

Årsmøtet behandler følgende saker:
- Godkjenning av møteinnkalling og saksliste
- Valg av møtefunksjonærer: møteleder, sekretær, to personer til å undertegne protokollen sammen med møteleder og tellekorps
- Styrets årsmelding siden forrige årsmøte
- Revidert regnskap for siste kalenderår
- Arbeidsprogram
- Budsjett
- Innkomne saker
- Valg av styre, valgkomite og revisor
6.4 Valg av styre:
Leder velges for to år.
Nestleder, sekretær, kasserer og det antall styremedlemmer som årsmøtet fastsetter velges for 2 år.
Disse velges slik at halvparten er på valg hvert år.
2 varamedlemmer som velges for 1 år
Et av styremedlemmene bør være studieleder.
I de lokalforeningene hvor det er kontaktpersoner for unge med MS, bør disse delta i styret med tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett.
Styret er beslutningsdyktig når mer enn 50 % er tilstede

6.5 Valg av valgkomite
Valgkomiteen består av leder, 2 medlemmer og 2 varamedlemmer
Disse velges for et år.

6.6 Valg av revisor
Revisor velges for et år

6.7 Årsmøtet fatter sine vedtak med alminnelig flertall.
Dette gjelder ikke ved eventuell oppløsning av foreningen, se § 6.10
6.8 Rapporter til organisasjonen sentralt
Styrets årsmelding, regnskap og protokoll fra årsmøtet sendes til organisasjonen sentralt senest 1 måned etter årsmøtet.

6.9 Ekstraordinært årsmøte
Ekstraordinært årsmøte kan innkalles av styret eller når 10 % av medlemmene ber om det.

Ekstraordinært årsmøte innkalles med minst 1 måneds skriftlig varsel. Sammen med innkallingen sendes sakslisten. Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle de sakene som står på sakslisten.

Bestemmelsenes i § 6.3,§6.7 og §6.8 gjelder også ved ekstraordinært årsmøte.
§ 6.10 Oppløsning
Årsmøtet eller ekstraordinært årsmøte kan vedta foreningen oppløst. Gyldig vedtak om oppløsning krever minst 2/3 flertall av de avgitte stemmene. Årsmøtet eller det ekstraordinære årsmøtet bestemmer hvordan foreningens midler skal forvaltes innenfor rammen av foreningens formål.
§ 7 Fylkeslagene
7.1 Medlemskap
Medlemmer er de lokale MS-foreningene i fylket
7.2 Organisasjon
Fylkeslaget har følgende organisasjonsform:
Årsmøtet
Styret
Enhver avgjørelse som ikke i disse lover er tillagt andre organer treffes av styret. Styret er ansvarlig for ar foreningen drives i henhold til lovene og i henhold til beslutninger på årsmøtet.
Styret er videre ansvarlig for en betryggende forvaltning av foreningens midler.
Fra styremøtene føres det protokoll.
Til ethvert styremøte skal det sendes ut skriftlig innkalling med saksliste.
Styret kan opprette de utvalg som styret finner hensiktsmessig.
7.3 Årsmøtet
Årsmøtet er fylkeslagets høyeste myndighet
Årsmøtet holdes innen utgangen av april måned
Styret varsler lokalforeningene om årsmøtet senest 10 uker i forveien. Saker som ønskes behandlet på årsmøtet må sendes til styret senest 6 uker før årsmøtet. Styret sender innkalling til årsmøte med saksliste til lokalforeningene senest 14 dager før årsmøtet. Med sakslisten følger de nødvendige dokumentene.
Årsmøtet behandler følgende saker:
Godkjenning av møteinnkalling og saksliste
Valg av møtefunksjonærer: Møteleder, sekretær, to personer til å undertegne protokollen sammen med møteleder
Styrets årsmelding siden forrige årsmøte
Revidert regnskap fra siste kalenderår
Arbeidsprogram
Budsjett med eventuell kontingent
Innkomne saker
Valg av styre, valgkomite og revisor
7.4 Valg av styret
Leder, nestleder, sekretær, kasserer og det antall styremedlemmer som årsmøtet fastsetter velges for to år
Disse velges slik at halvparten er på valg hver år
2 varamedlemmer som velges for 1 år.
Et av styres medlemmer bør være studieleder.
Styret er beslutningsdyktig når minst 50 % av medlemmene er tilstede.
7.5 Valgkomite
Valgkomiteen består av leder og 2 medlemmer og 2 varamedlemmer
Disse velges for et år.
7.6 Valg av revisor
Revisor velges for et år
7.7 Årsmøtet fatter sine vedtak med alminnelig flertall.
Dette gjelder ikke ved oppløsning av fylkeslaget, se § 7.10
Som årsmøtedelegater velger hver lokalforening 5 representanter.
Ledsagere kan delta i fylkeslagets årsmøte.
7.8 Rapporter til organisasjonen sentralt
Styrets årsmelding, regnskapet og protokoll fra årsmøtet sendes til organisasjonen sentralt senest 1 måned etter årsmøtet.
7.9 Ekstraordinært årsmøte
Ekstraordinært årsmøte kan innkalles av styret eller når 1/3 av lokallagene innen fylker ber om det.
Ekstraordinært årsmøte kan innkalles med minst 1 måneds skriftlig varsel. Sammen med innkallingen sendes sakslisten. Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle de sakene som står på sakslisten.
Bestemmelsen i § 7.3, §7.7 og §7.8 gjelder og ved ekstraordinært årsmøte.
7.10 Oppløsning
Årsmøtet eller ekstraordinært årsmøte kan vedta at fylkeslaget skal oppløses. Vedtak om oppløsning krever minst 2/3 flertall av de avgitte stemmene. Årsmøtet eller det ekstraordinære årsmøtet bestemmer hvordan lagets midler skal forvaltes innenfor rammen av fylkeslagets formål.
§ 8 Regionslag
8.1 Medlemskap
Medlemmer er de lokale MS-foreningene innen helseregionen.
8.2 Organisasjon
Regionslaget har følgende organisasjonsform:
Årsmøtet
Styret
Styret kan opprette de utvalg som styret finner hensiktsmessig.
8.3 Ledermøte
Det avholdes regionale ledermøter hvert år.
Programmet sendes ut senest fire uker før arrangementet. Lokalforeningene skal varsles tre måneder på forhånd.
Lokalforeningene kan sende inn forslag til tema som de ønsker på programmet.
De regionale ledermøtene skal være en møteplass der man drøfter aktuelle saker innenfor helseregionens tilbud, samarbeidstiltak som det kan søkes økonomisk støtte til fra helseregionen og andre fellesarrangement.
8.4 Årsmøtet
Årsmøtet er regionslagets høyeste myndighet
Årsmøtet holdes innen utgangen av april måned
Styret varsler lokalforeningene om årsmøtet senest 10 uker i forveien. Saker som ønskes behandlet på årsmøtet må sendes til styret senest 6 uker før årsmøtet. Styret sender innkalling til årsmøte med saksliste til lokalforeningene senest 14 dager før årsmøtet. Med sakslisten følger de nødvendige dokumentene.
Årsmøtet behandler følgende saker:
Godkjenning av møteinnkalling og saksliste
Valg av møtefunksjonærer: Møteleder, sekretær, to personer til å undertegne protokollen sammen med møteleder
Styrets årsmelding siden forrige årsmøte
Revidert regnskap fra siste kalenderår
Arbeidsprogram
Budsjett med eventuell kontingent
Innkomne saker
Valg av styre, valgkomite og revisor

8.5 Valg av styret
Leder, nestleder, sekretær, kasserer og det antall styremedlemmer som årsmøtet fastsetter velges for to år.
Disse velges slik at halvparten er på valg hver år.
2 varamedlemmer som velges for 1 år.
Et av styres medlemmer bør være studieleder.
8.6 Valgkomite
Valgkomiteen består av leder og 2 medlemmer og 2 varamedlemmer
Disse velges for et år.
8.7 Valg av revisor
Revisor velges for et år
8.8 Årsmøtet fatter sine vedtak med alminnelig flertall.
Detter gjelder ikke ved oppløsning av regionslaget, se § 8.11
Som årsmøtedelegater velger hver lokalforening 2 representanter.
Ledsagere kan delta i regionslagets årsmøte.
8.9 Rapporter til organisasjonen sentralt
Styrets årsmelding, regnskapet og protokoll fra årsmøtet sendes til organisasjonen sentralt senest 1 måned etter årsmøtet.
8.10 Ekstraordinært årsmøte
Ekstraordinært årsmøte kan innkalles av styret eller når 1/3 av lokallagene innen regionen ber om det.
Ekstraordinært årsmøte kan innkalles med minst 1 måneds skriftlig varsel. Sammen med innkallingen sendes sakslisten. Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle de sakene som står på sakslisten.
Bestemmelsen i § 8.4,§ 8.8 og § 8.9 gjelder og ved ekstraordinært årsmøte.
8.11 Oppløsning
Årsmøtet eller ekstraordinært årsmøte kan vedta at regionslaget skal oppløses. Vedtak om oppløsning krever minst 2/3 flertall av de avgitte stemmene. Årsmøtet eller det ekstraordinære årsmøtet bestemmer hvordan lagets midler skal forvaltes innenfor rammen av regionslagets formål.
§ 9 Landsmøtet
9.1 MS-forbundets høyeste myndighet
Landsmøtet er MS-forbundets høyeste myndighet. Det avholdes hvert annet år innen 30.november.
Landsmøtet innkalles med 4 ukers skriftlig varsel. Imidlertid skal styret varsle lokalforeningene om landsmøtet tre måneder på forhånd.
9.2 Saker som ønskes behandlet på landsmøtet
Saker som lokalforeningene ønsker behandlet på landsmøtet må skriftlig sendes forbundet innen to måneder før landsmøtet holdes. Forbundet sender ut innkomne forslag sammen med innkallingen til landsmøtet.
9.3 Delegater
På landsmøtet har hver lokalforening som er tilsluttet forbundet rett til å møte med en delegat.
På landsmøtet representerer fortrinnsvis lederen lokalforeningen. Dersom lederen er forhindret fra å møte, kan et av styremedlemmene tre inn i lederens sted. Dette gjelder også dersom lokalforeningens styreleder sitter i forbundets styre.
Forbundets styre deltar som delegater til landsmøtet.
Generalsekretær har møte-, tale- og forslagrett i landsmøtet.
Generalsekretær kan delegere sin talerett til andre i enkeltsaker.
9.4 Observatører
Det er anledning til å møte med en observatør fra hvert lokallag i tillegg til den valgte representanten.
Observatørene har utalerett, men ikke forslags- og stemmerett.
Varamedlemmene til MS-forbundets styre deltar som observatører i landsmøtet.
Valgkomiteens leder deltar som observatør i landsmøtet.
Leder av utvalget for unge med MS deltar som observatør i landsmøtet.
Dersom leder har forfall, kan et annet medlem av utvalget delta.
9.5 Ledsagere
Ledsagere gis rett til å delta i landsmøtet uten talerett.
9.6 Gjester
Styret kan invitere gjester til å delta i landsmøtet.
9.7 Åpent møte
Landsmøtet er prinsipielt åpent for alle, med mindre landsmøtet av særskilte grunner bestemmer noe annet.
9.8 Landsmøtets arbeidsplan
På ordinært landsmøte skal følgende saker behandles:
Godkjenning av innkalling og dagsorden.
Valg av møtefunksjonærer: Møteleder(e), person(er) til å føre protokoll og to personer til å undertegne protokollen sammen med møtelederen, samt valg av tellekorps.
Styrets årsmelding for to foregående kalenderår.
Regnskap med revisjonsberetning for to foregående kalenderår.
Rullering av langtidsplan, fastsettelse av handlingsplan for kommende landsmøteperiode.
Fastsettelse av kontingent for de to kommende kalenderår.
Rammebudsjettet for de to kommende kalenderår.
Innkomne saker.
Valg av styre, valgkomite og revisor.
9.9 Innkomne saker
Styret har, når det er påkrevet rett til å ta opp spesielle saker, som ikke er nevnt i innkallingen, når minst 2/3 av delegatene godkjenner det.
9.10 Valg av styre
Det skal velges: leder, nestleder, 3 styremedlemmer og 2 varamedlemmer.
Samtlige velges for 2 år. Lederen av utvalget for unge med MS deltar i MS-forbundets styre som observatør med tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett.
Det enkelte styremedlem kan maksimalt velges for 6 år. Dette gjelder også leder.
Dersom et styremedlem velges til leder, kan denne personen maksimalt være medlem av styret i 10 år. Dette gjelder også dersom en person som er leder deretter velges til styremedlem.
En person som går ut av styret etter å ha vært medlem i maksimal tid, kan ikke velges inn i styret igjen før etter 4 år. Den tid man har vært varamedlem til styret, teller ikke med i beregning av maksimaltid.

9.11 Valg av valgkomite
Det skal velges: leder, 2 medlemmer og 2 varamedlemmer
9.12 Valgene
Valgene skal foregå ved skriftlig avstemning dersom noen ber om det, eller dersom andre kandidater foreslås til tillitsverv enn de som valgkomiteen har foreslått.
Beslutninger på landsmøtet treffes, hvis ikke annet er bestemt i disse lover, med alminnelig flertall.
9.13 Landsmøtets protokoll
Det føres protokoll over landsmøtets forhandlinger. I protokollen føres:
- de saker som behandles
- hvem som har ordet i den enkelte sak
- de forslag som fremmes
- votering over forslag
- vedtak
§ 10 Ekstraordinært landsmøte
Ekstraordinært landsmøte kan holdes etter vedtak fra styret, eller når minst 1/3 av lokalforeningene fremsetter krav om det. Deretter skal ekstraordinært landsmøte holdes innen 6 uker. På ekstraordinært landsmøte skal kun behandles de saker som er nevnt i innkallelsen. De alminnelige regler for saksbehandling under § 7.7 landsmøtets arbeidsplan gjelder tilsvarende på ekstraordinært landsmøte.

§ 11 Ledermøte
Det avholdes ledermøte i det året det ikke er landsmøte. Ledermøtet skal avholdes innen 30.oktober.
Programmet skal sendes ut senest fire uker før arrangementet. Lokalforeningene skal varsles tre måneder på forhånd.

Lokalforeningene kan sende inn forslag til tema som de ønsker i ledermøtet til styret.
På ledermøte representerer fortrinnsvis lederen lokalforeningen. Dersom lederen er forhindret fra å møte, kan ett av de andre styremedlemmene i lokalforeningen tre inn i lederens sted. Dette gjelder også dersom lokalforeningens styreleder sitter i forbundets styre. Ledsagere kan delta uten talerett. Leder av utvalget for unge med MS deltar på ledermøtet.
Ledermøtet er et forum der man drøfter strategier for det videre arbeidet i forbundet og hvor lokalforeningene gir sine råd til forbundets styre.
Ledermøtet skal være en møteplass der lokalforeningene får informasjon, inspirasjon og ideer til sitt arbeid i lokalforeningene.

§ 12 Forbundet styre
Forbundets styre består av leder, nestleder, tre styremedlemmer og to varamedlemmer.
1.varamedlem innkalles til alle styremøter.
Styret leder forbundets virksomhet mellom landsmøtene. Styret ansetter personalet i forbundets administrasjon samt fastsetter stillingsbeskrivelser for disse. Styret kan oppnevne utvalg ved behov.
Styremøte holdes når leder innkaller til det, eller når minst tre styremedlemmer krever det. Styret er beslutningsdyktig når tre er tilstede. Beslutninger treffes med vanlig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.
Valgbar til forbundets styre er ethvert medlem.
Forbundets generalsekretær har møte, tale og forslagrett på styremøtene. Generalsekretær kan i enkeltsaker delegere sin talerett til andre.

§ 13 Lovendringer
Forandringer av forbundets lover kan bare foretas av landsmøtet med minst 2/3 flertall. Forslag til lovendringer må være styret i hende 12 uker før landsmøtet. Forbundet sender ut forslag til lovendringer to måneder før landsmøtet.

6.3 MS-forbundets medie-hefte

MS OG MEDIA
Et tipshefte for lokallag og tillitsvalgte
Gitt ut av MS-forbundet i Norge
Oslo, 2006

INNHOLD

INNLEDNING

I - MEDIA I HVERDAGEN

II - HVORFOR TA KONTAKT MED MEDIA?

III - HVA SKAL VI GÅ TIL MEDIA MED?
Årsmøte
Arrangement
MS-dagen
Urettferdighet/diskriminering
Historier om MS

IV - HVORDAN TA KONTAKT MED MEDIA?

V - HVORDAN SKAL VI SKRIVE?
Pressemelding med personlig mening
Pressemelding/referat
Leserbrev
Faktaboks

VI - NÅR SKAL MAN TA KONTAKT MED MEDIA?

VII - ANDRE LOKALE MEDIER

VIII - MEDIA - VENN ELLER FIENDE

IX - EKSEMPLER

INNLEDNING

Med dette heftet ønsker vi i MS-forbundet å gi våre tillitsvalgte et enkelt hjelpemiddel når det gjelder kontakten med media.

Mange synes tanken på å skulle forholde seg til media og journalister er litt skremmende. Da er det viktig å huske på at de aller fleste redaksjoner er glad for å få henvendelse fra sine lesere eller lyttere. Ja, de er faktisk helt avhengig av dette.

Dessuten, de som jobber i mediene, er også mennesker med interesser, venner og familie. Noen har et forhold til MS, andre har det ikke. Uansett kan man gå ut fra at en selv som tillitsvalgt, og journalisten som fagperson, har en felles interesse i å fremstille en sak så korrekt som mulig. De mest hardbarkede tabloidjournalistene jobber ikke i lokalmedia.

Det kan være lurt å tenke gjennom hva man ønsker å oppnå ved å ta kontakt med media. For eksempel:

- Spre informasjon om lokalforeningen
- Spre informasjon om kurs, seminarer, tilstelninger i regi av lokalforeningen
- Spre saklig og korrekt informasjon om MS, avlive myter
- Sette søkelys på urettferdig behandling og praktiske utfordringer i lokalsamfunnet
- Vise forskjellige sider ved det å ha MS

Lykkes man med noe av dette, vil folk vite at lokalforeningen finnes, den generelle kunnskapen om MS heves, vi blir mer synlige i samfunnsliv og debatt, og det blir til syvende og sist lettere å få gjennomslag for våre kampsaker både ute i kommunene og sentralt.

Vi ønsker alle våre tillitsvalgte lykke til i dette viktige arbeidet.

I - MEDIA I HVERDAGEN
Mediene omgir oss hele dagen - langt på vei styres dagen vår av nyhetssendinger, aviser og andre medier. I gjennomsnitt bruker norske kvinner og menn 7 timer og 2 minutter på massemedier daglig. Godt og vel halvparten av denne tiden bruker man på radio og fjernsyn.

• 2 timer og 27 minutter til å se fjernsyn
• 1 time og 24 minutter til mer eller mindre aktiv radiolytting
• 46 minutter foran hjemme-pc
• 29 minutter til å lese aviser
• 44 minutter til å være på internett
• 15 minutter til å lese bøker
• 8 minutter til å se på video
• 5 minutter til å lese ukeblader
• 3 minutter til å lese tidsskrifter
• 2 minutter til å lese tegneserieblader

Kilde: Norsk mediebarometer 2005

Tallene for hvor mye tid gjennomsnittsnordmannen bruker på å lese, blir lavere for hvert år. Tiden foran radioen og fjernsynsskjermen daler også år for år, mens tidsbruken i forhold til internett, har økt fra 18 til 44 minutter fra 2000 til 2005. Mediebildet har forandret seg enormt i løpet av noen få tiår. Fra å ha vært dominert av aviser og én radiokanal, er det i dag nesten ingen begrensning på hvilke nyhetskanaler man kan gjøre seg bruk av.
I dette heftet vil vi konsentrere oss om de lokale mediene som er viktigst for dem som driver organisasjonsarbeid i et nærmiljø eller lokalsamfunn. Det vil i første rekke si lokalaviser/regionalaviser. Selv om internett-bruken griper stadig mer om seg, blir lokalavisen fortsatt lest av de fleste - og fra første til siste side. Ingen vil gå glipp av det som skjer i nærmiljøet.
Her ønsker vi å være med!

II - HVORFOR TA KONTAKT MED MEDIA?
Oppmerksomhet bare for oppmerksomhetens skyld er ikke nok. Det vi først og fremst ønsker, er å spre saklig informasjon om MS og avlive de mytene om sykdommen som fortsatt lever. Det er gjennom media folk flest har fått den kunnskapen de måtte ha om MS. Derfor er det viktig at den informasjonen som gis, både om sykdommen, hva den er og hvordan den kan behandles, er korrekt og etterrettelig.

- Ved å ta kontakt med mediene får vi vist at det finnes en lokalforening, det blir enklere for
nye med MS å ta kontakt.
- Ved å stå fram i mediene kan vi få vist forskjellige sider ved det å ha MS.
- Ved å delta, for eksempel på debattsidene i avisene når stridsspørsmål dukker opp, blir også
lokalpolitikere klar over at vi finnes.
- Ved å illustrere urettferdighet og diskriminering, kan vi legge press på lokale myndigheter
for å få til endringer. Når dette samordnes - vi er 52 foreninger rundt om i landet! - kan vi
også ha håp om å påvirke sentrale beslutningstakere.

III - HVA SKAL VI GÅ TIL MEDIA MED?
Her er noen eksempler på hva man kan gå til lokalmediene med.

a) Årsmøte i lokalforeningen
Skriv et referat/pressemelding. Ta med tid og sted, hvem som ble valgt til leder, det nye styret, de viktigste momentene fra årsmeldingen - for eksempel medlemsutvikling eller spesielle tiltak - og gjerne noen generelle opplysninger om lokalforeningen til slutt. For eksempel hvor mange medlemmer man har, aktiviteter og andre tilbud. (Bør være kort). Det at det var god bevertning og fin stemning på årsmøtet, er ikke like viktig.
(Se eksempel på referat fra årsmøte)

b) Informasjon om et arrangement
Dette er noe avisene helst vil ha i form av en betalt annonse. Men hvis foreningen har fått tak i en kjent foredragsholder, eller det skal skje noe helt spesielt under arrangementet, kan det godt hende de lager en forhåndsomtale. Lokalforeningene i Vestfold hadde ingen problemer med å få lokalavisene til å skrive om sitt arrangement da de kunne skilte med blomsterhandler Finn Schøll. (Dette var mens han var med i et ukentlig danseprogram på NRK-TV).

c) MS-dagen
Denne dagen i slutten av august hvert år er spesiell. Alle lokalforeningene oppfordres til å vise ansikt samtidig. Her kan man ta kontakt med lokalmedia, poengtere nettopp dette at dagen markeres over hele landet, fortelle litt om MS-dagen og redegjøre for de arrangementer man skal ha. Så kan man invitere media til arrangementene, eventuelt be om å få forhåndsomtale. Erfaringene viser at svært mange lokalforeninger får mediedekning i forbindelse med MS-dagen.

d) Urettferdighet/diskriminering
Når det skjer ting i lokalmiljøet som berører personer med MS, kan media kontaktes. Som regel er det dessverre nyheter av negativ art som får oppmerksomhet, men også solskinnshistorier kan få omtale. Her er noen eksempler:

- Kommunen har bestemt at torvet skal belegges med brostein. Utilgjengelig for
funksjonshemmede.
- Det nye biblioteket plasseres i annen etasje - uten heis.
- Person med MS uføretrygdes fordi arbeidsplassen ikke tilbyr tilrettelegging.
- Det lokale NAV-kontoret legger ikke to pinner i kors for å hjelpe funksjonshemmede ut i
jobb.
- Et medlem av lokalforeningen må kutte ut fysioterapi på grunn av høy egenandel.
- Person med MS opplever mangelfull medisinsk behandling/oppfølging på lokalt sykehus.
- Person med MS-strålende fornøyd med lokal arbeidsgiver som har skjønt hva tilrettelegging
betyr.

Et eksempel til etterfølgelse kan være Harstad og omegn MS-forening, som ikke var fornøyd med den generelle tilgjengelighet i byen. De inviterte Harstad Tidende med på en tur i rullestol rundt om i byen. Avisen ble med, MS-foreningen fikk omtale og problemet ble synliggjort.

e) Historier om MS
Når man har en person i en lokalforening som er villig til å stå fram med sin historie, kan man kontakte media. Vedkommende bør ha tenkt gjennom konsekvensene. Gjennomslagskraften kan være ganske stor i et lokalsamfunn. Avisene forteller mer enn gjerne om personer med MS som kjører motorsykkel, dykker og strikker (Rogalands Avis). Som tråkker jorda rundt på ergometersykkel (MS-bladet). Eller har opplevd et spesielt sykdomsforløp (Dagbladet). Det kan være hensiktsmessig å tilby mediene en såkalt faktaboks om MS, som kan trykkes i tilknytning til intervjuet. Slik får man også ut generell informasjon om sykdommen.
(Se eksempel på faktaboks)

IV - HVORDAN TA KONTAKT MED MEDIA?
Det kan være lurt å skaffe seg en oversikt over lokalavisene i distriktet. Er det flere, bør disse behandles likt i utgangspunktet. Finner man ut at den ene avisen er mer interessert og positiv enn den andre, får man heller vurdere særbehandling etter hvert.
Finn så fram til redaksjonssjef, vaktsjef, reportasjeleder eller redaktør i avisen(e). Hvis ikke disse står oppført, er det greit å kontakte redaksjonen. Kjenner man en som jobber i redaksjonen, kan det være hensiktsmessig å kontakte vedkommende. Prøv å få tak i direktenummer og direkte e-postadresse. Etter hvert får man gjerne en kontaktperson i avisen.
En måte å gå fram på er å ringe, presentere saken og spørre om avisen er interessert. Så kan man tilby å sende informasjon per e-post. Journalister trenger all den hjelp de kan få. De er glad i skriftlig materiale.
En annen måte er å sende e-posten med beskrivelse av saken først. Her kan man skrive at man ringer dagen etter for å høre om avisen er interessert. Ofte blir e-posten lest grundigere da. (Se eksempel)
Det kan selvfølgelig hende at det man kommer med ikke har stor nok nyhetsverdi, at avisen nettopp har skrevet om noe liknende, at de ikke har tid eller plass osv.
Det verste man kan oppleve er at man får et høflig nei. Og velkommen tilbake en annen gang.

V - HVORDAN SKAL VI SKRIVE?

a) Pressemelding med personlig mening
En pressemelding er ikke noe mer mystisk enn en melding til pressen. Meldingen kan være av praktisk art, men kan også inneholde en mening, som da står for undertegnedes regning.
Her er et eksempel på en pressemelding som MS-forbundet sendte ut til lokalforeningene i forbindelse med MS-dagen 2006:

Funksjonshemmede
slipper ikke inn
266.000 nordmenn med nedsatt funksjonsevne står i dag utenfor arbeidslivet. Mange av dem både vil og kan jobbe. Arbeidsgiverne vil ikke ha dem, uansett hvor godt kvalifiserte de er. Dette er en diskriminering vi ikke kan være bekjent av i vårt samfunn.
De fleste vil rent prinsipielt og moralsk være enige i at funksjonshemmede bør få større innpass i arbeidslivet. Det handler i mange tilfeller om unge mennesker som tidlig dømmes til et liv som passive trygdemottakere. Særlig gjelder dette personer med multippel sklerose. MS er i dag en av de vanligste årsakene til uførhet blant unge og middelaldrende personer i Norge.
Ingen ønsker å medvirke til at en hel gruppe mennesker stenges ute fra arbeidslivet. Politikere og arbeidslivsledere snakker varmt om et inkluderende arbeidsliv. Men når det kommer til det praktiske, er ikke enigheten og viljen like stor.
Fortsatt sier 67 prosent av norske arbeidsgivere nei til meget godt kvalifiserte søkere - utelukkende fordi de sitter i rullestol.
Fortsatt er det langt igjen til regjeringens mål om at 5 prosent av de nytilsatte i staten skal være funksjonshemmede.
I dag kan fantasi og teknikk løse de fleste utfordringer, og mulighetene for tilrettelegging er ubegrensede. Når vi i tillegg vet at myndighetene stiller opp med et sett av økonomiske og praktiske virkemidler, burde en større grad av inkludering være fullt mulig.
Det er holdninger og fordommer blant bedriftsledere rundt om i landet som må angripes.
I dag går bedriftene glipp av verdifull arbeidskraft, de funksjonshemmede får ikke brukt sine evner, og samfunnet må leve med en helt åpenbar urettferdighet.
Slik kan vi ikke ha det.
Mona Enstad
generalsekretær i MS-forbundet (tlf. 22 47 79 92, mob. 930 11 081)

Hvis dere vil ha en slik melding inn i avisene, er det en fordel å gjøre en lokal vri på den. Aller best er det å finne en person som står oppe i problemene. I dette tilfellet en med MS som ikke får jobb på grunn av nedsatt funksjonsevne. Gi beskjed om at dere har en slik person, send pressemeldingen (og gjerne en faktaboks i tillegg), og sjansene er store for at avisen vil lage et oppslag.

Når man skal skrive en pressemelding, er det viktig å la hovedpoenget komme tidlig. Skriv det viktigste først, så får det mindre viktige komme etter hvert.
Andre tips for skrivingen:

- Bruk korte setninger, sett punktum. Dette virker ryddig, og teksten blir mer forståelig.
- Unngå fremmedord og fraser. Ingen lar seg imponere av fremmedord lenger, og så er det
fort gjort å bruke dem feil.
- Bruk verb i språket. "Vi vil vurdere…" er bedre enn "saken vil bli gjenstand for
vurdering…"

Til slutt lager man en tittel, eller rettere sagt et forslag til en tittel. Redaksjonen gjør gjerne sin egen vri. Tittelen skal i et nøtteskal fortelle hva meldingen inneholder. Og skal friste leseren til å lese den.
Nederst skriver man navnet på den som uttaler seg, og oppgir telefonnummer.

b) Pressemelding/referat
Her er et eksempel på en pressemelding eller referat fra et årsmøte i en lokalforening:

Ny leder i Berg MS-forening
Tone Nilsen (52) ble valgt som ny leder i Berg MS-forening da foreningen hadde sitt årsmøte onsdag 12. januar. Hun overtar etter Jan Olsen, som hadde bedt om avløsning etter fem år som leder.
Foruten den nye lederen, består styret i foreningen etter årsmøtet av de nye styremedlemmene Sissel Dahl og Tore Eriksen, mens Janne Johansen og Nils Pedersen ble gjenvalgt som styremedlemmer. Per Aas og Sverre Berg ble gjenvalgt som revisorer. Jan Olsen, avgått leder, ble valgt inn i valgkomiteen foran neste årsmøte, sammen med Egil Endresen og Turid Eik.
Årsmøtet ble holdt i Frivillighetssentralens lokaler, og samlet 12 delegater. Fylkesleder Ellen Pedersen i Sørfold avdeling av MS-forbundet besøkte årsmøtet og informerte om ulike organisasjonssaker.
Berg MS-forening har i dag 35 medlemmer. Foreningen driver likemannsarbeid, arrangerer turer, kurs og seminarer.

c) Leserbrev
Et leserbrev har mye til felles med det vi tidligere har kalt "pressemelding med personlig innhold". Leserbrevsspaltene i avisene blir mye lest. Det er større sannsynlighet for at et poengtert leserbrev om en sak vil bli lagt merke til, enn en notis på redaksjonell plass i avisen. Det som er skrevet om hvordan man bygger opp en pressemelding, gjelder i hovedsak også når man skal skrive et leserbrev.
Lar man budskapet være det som innleder leserbrevet, kan man i det neste avsnittet si noe om hvorfor man er opptatt av dette. Kanskje svarer man på et annet leserbrev, eller kommer med en kommentar til et nyhetsinnslag i mediene, en aktuell sak i lokalmiljøet eller liknende. Eller man ønsker å reise en debatt. Hva kan gjøres for å øke tilgjengeligheten i offentlige bygninger?, for eksempel.
I hoveddelen av leserinnlegget argumenterer man for det en mener. Det kan også være lurt å nevne motforestillingene, men samtidig gi en begrunnelse for hvorfor disse ikke skal tillegges avgjørende vekt. Dermed er saken belyst fra flere sider. Avslutningen av leserbrevet kan for eksempel være en appell til handling eller en utfordring til rette vedkommende.
Man bør unngå å bruke forkortelser og ord som krever forkunnskaper. Skriver man om MS, bør man skrive sykdommens "fulle navn" første gang, med forkortelsen MS i parentes. I resten av stykket kan man da bruke forkortelsen.

Pressemeldingen forbundet sendte ut i forbindelse med MS-dagen, kunne vært brukt som et leserinnlegg. Det beste er da å gjøre en lokal vri på meldingen før man skriver under med eget navn.

d) Faktaboks
En faktaboks er noe avisene bruker for å sette leseren raskt og effektivt inn i en sak. Her listes korte fakta opp punkt for punkt. Boksen må ikke bli for lang. En faktaboks om MS kan legges ved nesten alle henvendelser til pressen. (Se eksempel på faktaboks). Et lokalt tillegg i faktaboksen kan være antall personer med MS i kommunen (hvis dere vet det), eller i fylket. For en del fylker er antallet kjent, for andre ikke. Gjennomsnittlig i Norge regner man med at det er 150 personer med MS per 100.000 mennesker. Kjenner man innbyggertallet i fylket, kan man regne ut selv.

VI - NÅR SKAL MAN TA KONTAKT MED MEDIA?
Ved spesielle hendelser som berører personer med MS, er det naturlig å ta kontakt med pressen. For eksempel dersom kommunen bestemmer seg for å bygge et helt utilgjengelig bysentrum. Etter årsmøter og ved arrangementer likeså. MS-dagen er en klar anledning.
Men også ellers i året kan man gjøre henvendelser. Det kan være lurt å porsjonere dem litt ut. Samtidig skal man være klar over at både avisredaksjoner og det lesende publikum har kort hukommelse. Har man en nyhet, eller en spesiell historie å fortelle, er man alltid velkommen i redaksjonen.

VII - ANDRE LOKAL-MEDIER
Både radio- og TV-stasjoner er representert mange steder rundt om i landet. NRK og TV2 har sendinger rettet mot det enkelte fylke. Det kan være bryet verdt å ta kontakt med slike lokalredaksjoner. Her kan man få oppmerksomhet om arrangementer på samme måte som gjennom avisene. Hvis man har en person i lokalforeningen som er spesielt talefør, kan man først overtale vedkommende til å stille opp, og så markedsføre ham/henne overfor radio- tv-stasjonen. Men ellers kan man bruke samme fremgangsmåte som ved kontakt med lokalavisen.
En oversikt over NRKs lokalkontorer finnes på www.nrk.distrikt.no

VIII - MEDIA - VENN ELLER FIENDE?
Det er med journalister som i alle andre yrkesgrupper: Noen er flinke og andre er ikke fullt så flinke. Noen er gode lyttere, andre er ikke så gode. Man risikerer noen ganger å bli fremstilt feil.
Man kan be om å få lest opp et intervju, for eksempel, før det blir offentliggjort. Dette kalles "gjennomsynsretten". Hvis man selv har tatt initiativ til et slikt intervju, bør man være forsiktig med å bruke den. Hvis avisen har tatt kontakt, kan man med større frimodighet kreve å få lese gjennom teksten før den publiseres. Gjennomsynsretten har sine klare begrensninger, og gjelder bare ens egne uttalelser. Man kan ikke forvente at man gjengis hundre prosent ordrett, slik man formulerte seg i samtalens løp. Men som regel går dette greit. Journalisten er også interessert i å fremstille saken mest mulig korrekt.
Kan man oppnå noe av det vi nevnte i innledningen til dette heftet, er det vel verdt å ta sjansen.

IX - EKSEMPLER

Eksempel på brev eller epost til en avisredaksjon

Redaktør, (vaktsjef, reportasjeleder eller redaksjonen) i Sørfold Tidende

Hei,
26. august arrangeres MS-dagen over hele landet. MS-forbundets 52 lokallag markerer dagen med alt fra stands og loddsalg til seminarer og underholdning. Formålet er å spre saklig informasjon om sykdommen og å avlive myter.
Her i Sørfold arrangerer Sørfold MS-forening stand på kjøpesenteret lørdag 26. august fra kl. 13.00 til 16.00. Det blir loddsalg, utdeling av brosjyrer og bøker om MS, salg av T-skjorter, kaffe og kaker. (Event. mer om arr.)
Avisen er hjertelig velkommen til å dekke arrangementet.
Sørfold MS-forening har 52 medlemmer. Til sammen i hele fylket er det 400 personer som lever med MS. (eventuelt litt mer om lokalforeningen)
MS er en kronisk sykdom i det sentrale nervesystemet. Det er ingen kur i dag, men det forskes intenst over hele verden for å finne årsaken.
Hvis avisen ønsker å lage en reportasje om en person med ms, kan jeg sette redaksjonen i kontakt med en i Sørfold som har hatt ms i fem år og som er innstilt på å fortelle om hvordan det er å leve med sykdommen.
Mange med MS er i perioder avhengig av rullestol. I Sørfold sentrum er det svært vanskelig å ta seg fram. Man kommer for eksempel ikke inn på bibliotek, kjøpesenter, fotballtribune, kinoen etc. når man kommer i rullestol.
Jeg kan sette avisen i kontakt med en person med ms som kan ta avisens reporter med på en rullestoltur rundt om i bygda.
(Eventuelt andre tema som jobb, utdanning, trygd, hjelpemidler - men disse bør ha lokalt tilsnitt)
Her er noen flere opplysninger om MS i kortversjon:
(faktaboksen inn her)
Jeg ringer i morgen i håp om at noe av dette kan være interessant for avisen.

Vennlig hilsen

NN, leder i Sørfold MS-forening, tlf, mobil, epost

Eksempel på faktaboks:

Fakta om MS:
• MS er den sykdommen som hyppigst fører til uførhet hos unge voksne i den vestlige
verden.
• MS rammer hvert år mellom 250 og 350 personer i Norge. I dag lever mellom 6000 og 7000 mennesker i Norge med MS. Norge er et av de land i verden som har flest MS- rammede sett i forhold til folketallet.
• MS er en kronisk betennelsessykdom i det sentrale nervesystemet som kan forårsake forskjellige grader av uførhet. Symptomene er nummenhet, synsforstyrrelse, nedsatt gangfunksjon, lammelser i armer og bein, balanseproblemer, svimmelhet, problemer med finmotorikken og kronisk tretthet.
• MS er nesten dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn.
• MS-gåten er ikke løst. Man vet ennå ikke hva som forårsaker sykdommen. Antagelig spiller både arv og miljø inn.
• MS kan ikke helbredes, men bremses og lindres.
• MS kan være mer eller mindre alvorlig. Noen får symptomer bare én gang og så går symptomene tilbake. Andre blir sterkt handikappede.
(Kilde: MS-forbundet)

6.2 Handlingsplan for MS-forbundet 2009 - 2010

Visjon: En bedre hverdag
Verdier: Solidarisk - Praktisk - Realistisk

ORGANISASJONSUTVIKLING
MS-forbundet skal være en troverdig, levende og lærende organisasjon

Delmål 1: Alle ledd i organisasjonen skal arbeide sammen til beste for enkeltmedlemmene.

Tiltak:
Brukermedvirkning
• Kartlegge brukerrepresentanter i lokalforeningene
• Utarbeide idéhefte til lokalforeningene - "Brukermedvirkning - hvorfor og hvordan"
• Eget kurs for brukerrepresentanter

Medlemsservice
• Videreføre dagens medlemsservice
• Gjennomføre spørreundersøkelse - kartlegging av medlemmenes forventinger

Lokalforeningene:
• Oppfølging av årsrapporter og regnskap
• Opplæring i bruk av medlemsregisteret

Delmål 2: Lokalforeninger og regionslag skal utvikle god kvalitet i alle sine aktiviteter

Tiltak:
Lokalforeningene:
• Opplæring av nye lokalforeningsledere
• Utvikle kursopplegg til bruk for lokalforeningsstyrene
• Følge opp lokalforeninger der det trengs (for eksempel ikke styre, ingen leder, ingen aktivitet)
• Idébank for aktiviteter i lokalforeningene / Ung med MS

Medlemmene:
• Arrangere og oppmuntre til kurs og konferanser for medlemmer
• Markedsføre aktuelle kurs i regi av samarbeidspartnere ( eks. FS, FFO)

Studiearbeid:
• Kartlegge studiearbeidet i lokalforeningene
• Bidra med ideer og praktisk hjelp

Regionalt arbeid:
• Bistå med gjennomføring av regionale MS-konferanser, regionale årsmøter og samlinger for lokallagsledere.
• Koordinere og følge opp arbeidet i regionsslagene.

Delmål 3: Styrke satsningen på unge med MS

Tiltak
• Minst en samling årlig for lokale kontakter for unge med MS
• Bygge nettverk mellom lokale kontakter for unge med MS
• 4 nyhetsbrev i året til lokale kontakter for unge meg MS
• Utvikle bedre nettbaserte løsninger for unge med MS
• Samling for unge 18 - 30 år

Delmål 4: Kvalitetssikre organisasjonen (MS-forbundet)

Tiltak
Organisasjonen
• Revisjon av organisasjonshåndboken
• Videreutvikle rutinehåndboken

De ansatte
• Årlig medarbeidersamling
• Årlige avtalte medarbeidersamtaler
• Legge til rette for kompetanseheving
• Systematisk HMS arbeid

MS-senteret
• Felles møteplasser for de ansatte
• Faste møter mellom ledelsen i MS-senteret og MS-forbundet
• Videreutvikle kurssamarbeid
• Markedsføre MS-senteret i lokalforeningene
• Aktivt delta i utvikling av prosjekter innen prosjekt "MS-senteret Hakadal 2010"

Delmål 5: Ha fokus på MS-forbundets økonomi

Tiltak:
• Informere om muligheten for å testamentere til MS-forbundet
• Ettårig prøveprosjekt med profesjonell innsamler mot næringslivet
• Benytte profesjonell hjelp for salg til våre hjemmesider
• Årlig kontaktmøte med samarbeidspartnere

Delmål 6: Videre satsning på Helse og Rehabilitering

Tiltak:
• Utvikle sentrale prosjekter
• Inspirere til utvikling av prosjekter i regioner og lokalforeninger
• Oppfølging av system for elektronisk saksbehandling
• Utarbeide idéhefte for Helse og Rehabiliteringsprosjekter

INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON
MS-forbundet skal være synlig

Delmål 1: MS-forbundet skal jevnlig oppdatere lokallag og enkeltmedlemmer

Tiltak:
• Medlemsinfo per e-post
• Oppdatert og aktuell informasjon i MS-bladet
• Oppdatert og aktuell informasjon på hjemmesiden
• Utvikle brosjyrer og foldere
• Tilrettelegge internettsider
• Utvikle informasjonspakker til informanter

Delmål 2:MS-forbundet skal spre informasjon til lokalmedier og riksdekkende medier.

Tiltak:
• Bistå lokalforeningene med mediekontakt
• Oppfordre enkeltpersoner til å stå fram for å illustrere problemstillinger
• Benytte MS-dagen overfor både riksdekkende og lokale medier
• Benytte den internasjonale MS-dagen overfor riksdekkende medier

Delmål 3:MS-forbundet skal drive interessepolitisk arbeid.

Tiltak:
• Gi høringssvar i viktige saker
• Ta kontakt med Helsedepartementet og Helse- og omsorgskomiteen i viktige saker
• Bruke MS-bladet, pressemeldinger og presseoppslag til å etablere kontakt med Storting og Regjering.
• Styrke samarbeidet med FFO

HELSE- OG SOSIALFAGLIG SATSNING
MS-forbundet skal være en pådriver for godt behandlingstilbud og bedre rettigheter

Delmål 1: Faglig godt tilbud fra spesialisthelsetjenesten uavhengig av bosted

Tiltak:

Spesialisthelsetjenesten
• Møte med rehabiliteringsinstitusjoner
• Lage oversikt over innholdet i rehabiliteringstilbudene som gis fra rehabiliteringsinstitusjoner/avdelinger (rehab.)
• Arrangere nettverkssamling for rehab. sammen med MS-senteret
• Utarbeide oversikt over "beste praksis"
• Arrangere møte med helseregionene
• Arbeide for tilbud til familier med et barn som har MS
• Arbeide for tilbud til familier hvor en av foreldrene har MS

Nasjonalt kompetansesenter for MS
• Være pådriver for å få på plass Nasjonal plan for MS
• Være pådriver for å få til samarbeidsmøter
• Delta i møter med Nasjonalt MS-register og biobank

Delmål 2: Fokus på årsak til og behandling av MS

Tiltak:

Forskning
• Arrangere forskningskonferanse
• Forskningsprosjekt - MS-senteret

Delmål 3: Faglig godt tilbud fra kommunehelsetjenesten

Tiltak:

Kommunehelsetjenesten
• Kartlegge behov for kompetanseheving
• Utarbeide en intern-undervisningsmal
• Utarbeide en oversikt over aktuelt info-materiell
• Markedsføre malen og oversikten for alle landets kommuner per mail
• Arrangere kurs for fastleger i samarbeid med Norsk Epilepsiforbund og Norges Parkinsonforbund

Delmål 4: Bedre kjennskapen til og kunnskapen om MS

Tiltak:

Informasjon
• Utarbeide presentasjonsmateriell til informanter
• Utarbeide informasjonspakke til elever og studenter
• Motivere lokalforeningene til utadrettet informasjon

Delmål 5: Fokus på mestring

Tiltak:

Likemannsarbeid
• Likemannskurs for pmMS og pårørende
• Videreutvikle likemannstjenesten
• Motivere lokalforeningene til å se viktigheten av å ha gode likemenn
• Vurdere opprettelse av telefonvakttjeneste

MS-sykepleiere og Lærings- og mestringssentrene (LMS)
• Fortsette den åpne kontakten med MS-sykepleierne
• Motivere lokalforeningene til samarbeid med MS-sykepleiere og LMS om mestringskurs

Delmål 6: Fokus på MS - arbeid og attføring

Tiltak:

Likemannsarbeid:
• Likemannskurs arbeid - attføring
• Informere om likemannsarbeid innen arbeid - attføring til lokalforeningene, MS-senteret, LMS, MS-sykepleierne
• Oppfølging av likemenn

Informere om MS - arbeid og attføring:
• Informasjonsmateriell
• Informasjonspakke på web til Nav

Delmål 7: Best mulig komplementær og alternativ behandling

Tiltak:

Samarbeidsprosjekter
• Kartlegge bruken av komplementær og alternativ behandling i prosjektsamarbeid med NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen alternativ og komplementær medisin) - skal implementeres i samarbeidet med Nordisk MS-råd
• Samarbeid i Nordisk MS-råd for å bedre legenes kunnskap og åpenhet om komplementær og alternativ behandling

Informasjon
• Bruke MS-bladet og nettsiden
• Markedsføre NAFKAMs arbeid med eksepsjonelle historier