Funksjonshemmede har dårlig råd

02.03.2009 15:43 - Olav Førde, MS-forbundet

Undersøkelsen om helseutgifter er utført av Statistisk Sentralbyrå (SSB) og er en del av en større studie i samarbeid med NOVA, NTNU Samfunnsforskning og Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne.

Undersøkelsen viser at høye helseutgifter og lav inntekt medvirker til stram økonomi blant mange med nedsatt funksjonsevne. 40 prosent av de med store funksjonsnedsettelser sier de vil ha problemer med å klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner. I befolkningen generelt svarer én av fire spurte det samme.

Personer med nedsatt funksjonsevne bruker i gjennomsnitt vel 9 000 kroner per år til helseformål. Det er 2000 kroner mer enn i befolkningen generelt.

Reseptbelagte medisiner og tannhelsekostnader er de største utgiftspostene. Nesten en tredjedel av utgiftene går til tannlegen.

På en konferanse i regi av Helsedirektoratet nylig kom det fram at bare én av fire har søkt om refusjon for utgifter på hvit resept. Her er ordningen slik at man kan søke refundert 90 prosent av utgiftene etter at man har nådd taket, som i dag er på 1600 kroner.

- Dette kan tyde på at refusjonsordningene enten er lite kjent eller vanskelig tilgjengelig. Det er viktig at befolkningen får kjennskap til ordninger og rettigheter, sier assisterende divisjonsdirektør Kari Huseby i Helsedirektoratet.

- Det er første gang det er gjort en så bred undersøkelse om levekårene til personer med nedsatt funksjonsevne. Helsedirektoratet vil bruke funnene i det videre arbeidet med å redusere ulikheter og bedre levekårene til personer med nedsatt funksjonsevne, sier hun.

Bor dårligst

Undersøkelsen viser også at funksjonshemmede bor dårligst. Nesten halvparten av alle funksjonshemmede bor i boliger som ikke er tilpasset deres behov. Særlig bevegelseshemmede er hardt rammet av et ikke-tilpasset boligmarked
Boligsituasjonen får stor betydning for muligheten til sosial deltakelse, mener generalsekretær i Norges Handikapforbund, Lars Ødegård.

Vansker med transport

FORSKJELLER: Politikere og helsebyråkrater har nok en gang fått nye data om funksjonshemmedes levekår. Her er det SVs Karin Andersen som kommenterer de nye tallene.

Data fra levekårsundersøkelsen viser at til sammen 27 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne har vansker med å reise kollektivt. De mest brukte transportmidlene, buss og trikk/t-bane, er også de transportmidlene som medfører størst vansker. Forhold inne på reisemiddelet (plass, toalett, luft osv.) utgjør den største utfordringen ved å reise kollektivt. Slike forhold er mest problematisk ved fly- og båtreiser. Noe overraskende medfører forhold inne på reisemiddelet større vansker for yngre aldersgrupper enn for eldre.

Mange opplever også vansker knyttet til å komme seg av eller på transportmiddelet. Dette gjelder særlig reiser med buss og tog. Vansker med å komme seg av eller på transportmiddelet utgjør videre størst hindring for personer med nedsatt bevegelsesevne. Denne gruppen har også størst vansker når det gjelder å komme seg til eller fra avreisestedet (perrongen, holdeplassen, kaia, osv).