Kristiansand - Norges svar på Barcelona

02.10.2007 14:11 - Olav Førde, MS-forbundet

Einar Elgvin har hatt MS siden 1990. Han går dårlig og bruker en elektrisk scooter. MS-bladet ble med en tur rundt i Sørlandets hovedstad. Den gikk fra livlige utesteder helt nede ved sjøkanten, over og under gangbroer, langs strandpromenaden, forbi Bystranda (der et eldre ektepar satt ved rullestolrampen og slappet av etter morgenbadet),gjennom sentrum og opp til skogsområdet over byen.

Så bar det inn i skogen, langs sommerblanke vann med badende unger. Og ut på vannet, over en flytebrygge, ned igjen til bykjernen, inn og ut av butikker i Markens gate før vi dumpet ned ved et kafébord utenfor den gamle katedralskolen. Einar Elgvin hadde ikke vært av scooteren én eneste gang. Nå kjørte han inn i kafeen og hentet et par glass Farris. Med den største selvfølgelighet.

Astrid Staalesen og Einar Elgvin tar seg lett over brua og inn på Fiskebrygga i Kristiansand, der utestedene ligger tett.

Kamp med kommunen

Kristiansand kommune har satset målbevisst på det som heter universell utforming. I dag kan man komme problemfritt med rullestol fra øst til vest i byen. Også uteområdene i Baneheia og på noen av øyene er tilrettelagt. Kristiansand er kåret til Nordens mest tilgjengelige by. Rådet for funksjonshemmede (rådet), har vært pådriver. Det består til enhver tid av representanter for fire forskjellige brukerorganisasjoner, en politiker fra bystyret og en sekretær fra kommuneadministrasjonen. Astrid Staalesen har ledet rådet i 18 år.

- I begynnelsen var det lett å overse rådet. Vi hadde mange diskusjoner om hvordan vi skulle bli kjent innover i kommunen, sier Staalesen.

Hun satset på å komme inn - med talerett - i det som het teknisk styre (nå byutviklingsstyret).

- Men teknisk direktør sa nei, han var redd for møteplagere!

Vi kom inn til slutt, og det ble et vendepunkt, forteller Staalesen. Nå fikk Rådet førstehånds kjennskap til reguleringsplaner, utbyggingsplaner og endringer på gateplan.

I Markens gate kan man kjøre rett inn i butikkene.

Ruller rett inn

- Da kommunen skulle renovere byens største handlegate, foreslo vi at hele gatelegemet burde heves, slik at man kunne rulle rett inn i butikkene. Det ble en del murring, men de gikk med på det til slutt, og nå er alle fornøyd, sier Staalesen.

Tilgjengelighet ble tidlig satt i fokus, forteller hun. De to store gruppene som er mest avhengig av at omgivelsene stemmer, er syns- og bevegelseshemmede. Synshemmede er avhengig av kanter og gode markeringer for å kjenne hvor de er. Bevegelseshemmede må ikke ha kanter, for da kommer de ikke fram.
- Det gjaldt å bli enige i rådet før man gikk videre til kommunen. Vi diskuterte oss fram til en fortauskant på 2,5 cm på det laveste. Dette ble tatt godt imot. Ved å samordne seg, er det lettere å få gjennomslag, sier Staalesen.

Rådet har opparbeidet respekt i kommunen og holder kurs for flere kommunale etater.
- Det er viktig at de som skal legge asfalt, brostein eller heller får vite hvordan dette kan gjøres, sier Staalesen.
For kort tid siden opplevde hun at byen største, private utbygger henvendte seg til rådet og ba om kurs i universell utforming.
- Da ble jeg rørt, det var en milepæl, sier Staalesen.

Rett til et liv

Barcelona arrangerte Paralympics i 1992. Etter det er byen blitt kjent som den best tilrettelagte i verden. Byutviklingsstyret i Kristiansand dro på befaring i 1998. Kort etter ble det bestemt - Kristiansand skulle bli Norges svar på Barcelona.

- Ikke bare fordi hotell, busser, kirker, museer og uteområder var flott tilrettelagt, sier Staalesen.
- Men også fordi arkitekten bak det hele, Frances Arragal, klarte å formidle at tilgjengelighet har med menneskeverd å gjøre.

- Det sier seg jo egentlig selv. Kommer vi ikke ut, sperres vi inne - ikke bare fysisk, men også i oss selv.
- Alle har rett til et liv i livet sitt, sier Staalesen.

- En selvfølge

- Det er klart vi er stolte av det vi har gjort i Kristiansand, sier avtroppende ordfører i byen, Jan Odvar Skisland (KrF).
Det er en selvfølge at vi gir samme mulighet for alle når det gjelder tilgjengelighet. I Kristiansand kommune legges universell utforming til grunn for all kommunal byggevirksomhet, opplyser han.
- Økt tilgjengelighet gjør jo ikke byen mindre levelig for funksjonsfriske.
Skisland sier at det koster å drive en by som vokser med ca. 1000 innbyggere i året.
- Men vi skal klare både arbeidet og kostnadene som må til for å få en by som er god å leve i for alle - ikke minst de funksjonshemmede.

Sånn gjør de det i Kristiansand

- 19 mil med uteløyper for rullestol
- Rullestolvennlig gatebelegg
- Nedsenking av fortau ved kryss/gangfelt
- Separering av fotgjengere og syklister
- Brede fortau
- 75 handikap-parkeringsplasser i sentrum
- Bilfri gågate. Kan kjøre rett inn i de fleste butikker.
- Hellefelt midt i gata. Forbudt med reklameskilt og salgsboder.
- Brostein langs hellene. Fungerer som ledelinje for svaksynte og blinde.
- Tilgjengelige utesteder i hele sentrum
- Rullestolrampe på Bystranda
- Manuell heisanordning for funksjonshemmede i båthavna
- 70 prosent av alle nye boliger får universell utforming