Pålegges å velge billigste medisin

25.03.2010 11:11 - Olav Førde, MS-forbundet

Fire bremsemedisiner brukes i dag som førstelinjebehandling mot attakkvis MS. Alle settes med sprøyte et antall ganger i uken, og alle reduserer antall nye attakker med rundt 30 prosent. Bivirkningene er heller ikke veldig forskjellige, bortsett fra på ett område, risikoen for nøytraliserende antistoffer.

Tre av medisinene (Avonex, Rebif og Betaferon/Extavia) er såkalte interferoner. (Extavia er det samme som Betaferon, bare navnet og prisen er ny). Den fjerde er et glatirameracetat (Copaxone). Dette medikamentet gir ikke antistoff-problemer.

Men det gjør altså interferonene. Det har lenge vært kjent at kroppens immunsystem kan reagere mot interferoner ved å danne antistoffer som nøytraliserer virkningen, såkalte NABer. En dansk studie, nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Neurology, viser at med et tilstrekkelig høyt antall NABer i blodet, blir effekten av behandlingen rett og slett borte.

De danske forskerne uttaler i studien at det å fortsette interferonbehandling hos pasienter med moderat eller høyt nivå av NABer i blodet, utgjør en risiko for pasienten, som kan få et funksjonsnedsettende attakk når som helst, fordi han eller hun i praksis står uten behandling.

Både norske og danske studier viser at det er store forskjeller mellom interferonene når det gjelder frekvensen av antistoffer. Danske målinger viser at Avonex gir NABer hos fire til fem prosent av pasientene, Rebif hos 18 prosent og Extavia hos ca. 35 prosent.

Likevel pålegges nå norske sykehus å bruke Extavia ved oppstart av behandling og ved endring av behandling. Dette fordi Extavia er billigste alternativ.

Professor Per Soelberg Sørensen ved Rigshospitalet i København, som er en av forskerne bak den danske studien, sier til ms.no:

"Med det vi i dag vet om antistoffer, vil det være helt uakseptabelt hvis vi ble pålagt å anvende interferon-beta 1b (Extavia, red.anm.) som er det mest immunogene preparatet og som medfører at ca. 25-30 prosent av pasientene etter ett års behandling ikke lenger har glede av behandlingen og samtidig ikke kan behandles med andre interferoner".

I København brukes Avonex som førstevalgsmedisin og deretter Rebif hvis det ønskes en kraftigere og hurtigere effekt.

Hvorfor ikke Copaxone, som ikke gir antistoff-problemer i det hele tatt?

- Antagelig fordi dette krever daglige injeksjoner og at mange får infiltrasjoner under huden som vanskeliggjør injeksjonene, sier Soelberg Sørensen.

Han mener at pasientene skal være med på å velge behandling. I tillegg til rent medisinske vurderinger som nevrologen står for, kommer momenter som brukervennlighet, injeksjonshyppighet og bivirkningsprofil.

- Her vil spørsmålet om antistoffer være det klart viktigste, sier han.

Myhr: Ikke bare pris

Professor Kjell-Morten Myhr som sitter i den norske LIS MS-ekspertgruppen, presiserer at pris skal styre behandlingsvalget såfremt andre forhold knyttet til den enkelte pasient ikke er mer tungtveiende. Dette kan være sykdomsaktivitet og effekt, sårbarhet for bivirkninger, praktisk håndtering av injeksjoner og antistoff-problematikken. Han er vel kjent med at forekomst av NABer er lavest ved bruk av Avonex og høyere ved Rebif og Extavia.

- På den annen side har studier også vist at effekten av Extavia og Rebif er bedre enn for Avonex. Dette gjør bildet noe mer nyansert enn bare å se på antistoffer, sier han til ms.no.

Myhr opplyser at man også i Norge måler NABer (ved Haukeland) med anbefaling om analyser ved mistanke om behandlingssvikt.

(Teksten fortsetter under bildet)

De fire bremsemedisinene som brukes mot attakkvis MS, settes alle med sprøyte.

LIS: - Bruk Extavia!

Legemiddelinnskjøpssamarbeidet (LIS) har på oppdrag fra helseforetakene innhentet anbud på MS-legemidlene. Her er anbudene: Extavia, 79.271 kroner per år per pasient. Avonex, 103.762, Rebif lav dose, 123.817, Copaxone, 98.172.

På bakgrunn av mottatte tilbud anbefales Extavia (interferon beta 1b) som førstevalg.

LIS uttaler at rimeligste alternativ skal velges blant likeverdige behandlinger. Dette gjelder for oppstart av behandling og ved indikasjon for endring i behandlingen. Det er ikke krav om endring av pågående behandling. Beslutningen gjelder fra 1. februar 2010.

Det kan finnes spesielle forhold hos individuelle pasienter som vil påvirke legemiddelvalg. Dette kan eksempelvis være brukervennlighet og pasientens evne til å håndtere preparatet, injeksjonshyppighet og bivirkningsprofil. I slike tilfelle kan behandlende lege gjøre begrunnede avvik fra føringen om å velge rimeligste alternativ.

Helsemyndighetene har fattet sin beslutning på bakgrunn av anbefalinger fra en LIS MS-spesialistgruppe. Her sitter norske MS-spesialister sammen med representanter for LIS.

Enstad: Uholdbart!

- Jeg er skeptisk til at pris skal bestemme valg av medikament. Jeg vil ha frie, faglige vurderinger, legene skal ikke presses på pris. Det er også viktig å ta hensyn til pasientens ønsker.

Det sier generalsekretær i MS-forbundet, Mona Enstad, til ms.no. Hun vil at legene fritt skal informere pasientene om effekt, injeksjonshyppighet, antistoffer og andre bivirkninger ved de forskjellige preparatene. Hun er redd for at informasjonen kan bli farget nå når pris så klart blir en hovedfaktor.

Enstad vil innhente mer informasjon om antistoffer også fra andre land.

- Hvis det er allmenn tilslutning til de danske forskningsresultatene, er det uholdbart å bruke Extavia som førstevalg i Norge, sier hun.

Fakta om bremsemedisinene

Fire medikamenter regnes for å være likeverdige og brukes som førstelinjebehandling ved attakkvis MS:

Rebif: Injeksjon under huden tre ganger per uke, høydosepreparat

Avonex: Injeksjon i muskel en gang per uke, lavdosepreparat

Extavia: Injeksjon under huden annenhver dag, høydosepreparat

Copaxone: Daglig injeksjon under huden, høydosepreparat

(Kilde: Sykepleierhåndboken for MS)