- Pasienter vil oftere få nei

18.06.2010 11:48 - Olav Førde, MS-forbundet

- Alle pasientgrupper i norsk helsetjeneste vil kunne oppleve at det må sies nei til noen av de dyreste behandlingsformene det blir mulig å ta i bruk, opplyser helsedirektør Bjørn-Inge Larsen til ms.no.

I en artikkel i Aftenposten varsler han langt tøffere kamp om ressursene i helsetjenesten fremover. Prisen på avansert medisinsk behandling skyter i været, eldrebølgen vil spise opp mye av veksten i helsebudsjettene og budsjettene vil bli strammere. Det gjør at flere vil få nei.

Larsen trekker fram hjertepasienter, kreftsyke og KOLS-pasienter som eksempler på store pasientgrupper som langt oftere vil få nei til dyr behandling.

Han kommer også inn på MS i artikkelen. Her heter det (sitat):

"Rådet for kvalitet og prioritering sa nylig nei til en ny behandlingsform for tykktarmskreft med spredning. Den gir pasientene et halvt års forlenget levetid, men koster mellom 300.000 og 500.000 kroner pr. pasient. For dyrt for andre enn helt spesielle grupper, mente Rådet. Samme konklusjon ble trukket for en ny og effektiv behandlingsform for MS-pasienter som gjør at forverringen av pasientenes lammelser går saktere". (sitat slutt)

Helsedirektør Bjørn Inge Larsen leder Rådet for kvalitet og prioritering. Han opplyser til ms.no at det er den nyeste MS-medisinen, Tysabri, han her sikter til.

To tidligere helseministre, Sylvia Brustad og Bjarne Håkon Hanssen, har forsikret at alle som kan ha nytte av denne medisinen skal få den, og at kun medisinske kriterier skal legges til grunn. Er dette endret nå?

- Nei. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av Tysabri. De gir kriterier for indikasjon, oppstart, oppfølging og avslutning av behandling. Disse gjelder fortsatt, og økonomi kommer ikke inn i bildet for den gruppen retningslinjen sier skal tilbys Tysabri, sier Larsen til ms.no.

Det er kommet én ny MS-medisin på 13 år. For progressiv MS finnes det ennå ikke medisiner. Skulle det komme en ny medisin for denne pasientgruppen, ville det ikke da være urimelig å nekte å ta den i bruk selv om den er dyr?

- Vi er svært privilegerte her i landet fordi vi har en god helsetjeneste med god behandling. Det skal vi også ha i fremtiden, sier Larsen.

- Men legemiddelindustrien, de som leverer teknisk utstyr og de som forsker, kommer stadig raskere opp med nye gode muligheter for å gjøre pasienter friskere og gi dem et enda lengre liv. Ingen helsetjenester i verden, heller ikke den godt finansierte norske helsetjenesten, klarer å ta all den nye teknologien i bruk.

- Alle pasientgrupper i norsk helsetjeneste vil kunne oppleve at det må sies nei til noen av de dyreste behandlingsformene det blir mulig å ta i bruk, sier Larsen til ms.no.

Om Helsedirektoratet

Helsedirektoratet skal bidra til å gjennomføre nasjonal helsepolitikk samt gi råd til sentrale myndigheter, kommuner, helseforetak og frivillige organisasjoner. Det er en viktig oppgave for direktoratet å utvikle og effektivisere det helsefremmende og forebyggende arbeidet og tjenestetilbudet på helseområdet.

Om Rådet for kvalitet og prioritering

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten skal bidra til felles situasjons- og problemforståelse hos aktørene i helsetjenesten slik at de ulike institusjoners tiltak og prosesser blir godt koordinert. Rådet skal medvirke til dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter, brukerorganisasjoner og faglige organisasjoner/fagforeninger.