Enstad til TV 2: - Hanssen må gripe inn
- Helseminister Bjarne Håkon Hanssen må nå vise mot og handlekraft og sørge for at alle MS-pasienter som trenger det, får den nye MS-medisinen. Det sier generalseketær Mona Enstad i MS-forbundet til TV2 Nyhetskanalen.
23.06.2008 10:10 - Olav Førde, MS-forbundet
TV2-nyhetene viste i helgen et innslag om jurist Preben Høst, som har fått den nye MS-medisinen, Tysabri. Medisinen bremser utviklingen av sykdommen dobbelt så effektivt som andre MS-medisiner, men den er også dobbelt så dyr. Og det er sykehusene som må betale for medisinbruken.
Høst fikk MS-diagnosen for et drøyt år siden. Han fikk blant annet problemer med gangfunksjonen og ble 100 prosent sykmeldt. Etter tre behandlinger med Tysabri var han for fullt tilbake i jobb.
- Tysabri koster drøyt 200.000 kroner per år. Jeg betaler nå mer enn dette i skatt. Jeg trenger ikke hjemmehjelp eller attføringspenger. Det må jo være samfunnsøkonomisk gunstig å ta i bruk denne medisinen.
- I tillegg kommer de menneskelige aspektene. Jeg kan være far for mitt barn og jeg belaster ikke venner og nær familie, sier Høst.
TV2 viste også et innslag med Nina Karin Laakso Søreng, som leder Lillehammer og omegn MS-forening. Hun har MS, er sykmeldt og går og venter på Tysabri.
- Jeg har et håp om å komme tilbake i jobb. Det er for galt hvis det er slik i rike Norge at sykehusenes økonomi skal avgjøre dette, sier hun til TV2.
- Helseministeren må vise handlekraft
Generalsekretær Mona Enstad sier i en kommentar til TV2 nyhetskanalen at den nyutnevnte helseministeren, Bjarn Håkon Hanssen, nå har sjansen til å gripe fatt i problemstillingen. En undersøkelse MS-forbundet har gjennomført, viser at litt over 100 personer i Norge får medisinen. Danmark, som har samme antall MS-pasienter som Norge, behandler over tre ganger så mange med Tysabri.
- Dette handler ofte om unge mennesker som brytes ned mens de venter på den nye medisinen, sier Enstad.
- Sylvia Brustad skjøv helseforetakene foran seg. Bjarne Håkon Hanssen kan nå gripe sjansen til å markere seg som en modig og handlekraftig helseminister ved å sørge for at en liten gruppe kronisk syke pasienter får beste behandling.
Tilbake for fullt
Jurist Preben Høst er for fullt tilbake i arbeidslivet. Takket være handlekraftige leger og en dyr MS-medisin.
I 1990 var Preben Høst nyutdannet jurist. Han hadde begynt i sin første jobb i Skattedirektoratet. Den sommeren følte han at noe var feil. Han trodde det var en influensa som ikke slapp taket. Han ble trett og sliten av ingenting, hadde muskelsmerter, særlig i bena, og følte det som om han hadde bomull i hodet. Arbeidskapasiteten var merkbart nedsatt. Legene mente det kunne være en hjernehinnebetennelse som var på vei til å brenne ut. Et drøyt år senere var han seg selv igjen.
Det gikk 17 år. I februar 2007 ble han så dårlig at han måtte sykmeldes 100 prosent. Så kom det en periode der han ble nødt til å slåss med systemet for å få utredning. I mai fikk Preben Høst diagnosen sekundær progressiv MS. Den kunne ikke medisineres.
Han ble raskt mye dårligere, men slo seg ikke til ro med diagnosen. En ren tilfeldighet førte til at han fikk tilbud om å bi med i en studie som overlege Hanne Harbo ved Ullevål universitetssykehus skulle lede.
- Da jeg kom til min første konsultasjon, omdefinerte hun diagnosen. Jeg hadde også såkalt attakkvis MS, og dermed kunne jeg få den nye medisinen, Tysabri, forteller Preben Høst til MS-bladet.
- Før jeg gikk ut døren, hadde jeg fått min første injeksjon!
Dette var i desember i fjor. I slutten av februar i år var han tilbake i full jobb.
MS-tåka og utmattelsen er borte og han trener tre ganger i uka. Balanse og gangfunksjon er imidlertid ikke bedret.
- Men jeg trener tre ganger i uka, og i år skal seilbåten på vannet.
Preben Høst ble sjokkert da han forsto at Tysabri skal betales over sykehusenes budsjetter og ikke av Folketrygden.
- Vi har en forsikringsordning i form av Folketrygden, som vi er tvunget med i og som vi må betale 7,8 % av bruttoinntekten til. Når ulykken inntreffer, så må dette "forsikringsselskapet" betale, sier han.
Dette vil også være gunstig rent samfunnsøkonomisk, mener han.
- Jeg trenger ikke attføringspenger eller uføretrygd, hjemmehjelp eller handikapbil. Jeg betaler mer i skatt enn det Tysabri koster. Dette er den billigste løsningen for samfunnet.
- I tillegg har min sønn en oppegående pappa, jeg har et bedre liv og min arbeidsgiver har en jurist med 18 års erfaring.
Preben Høst er ressurssterk og pågående. I tillegg har tilfeldighetene vært på hans side.
- Jeg har vært heldig. Samtidig vet jeg at mange med MS rundt om i Norge som ikke får medisinen, kunne hatt god nytte av den.
- Det plager meg, og burde vært helt unødvendig i et land som vårt.
Ingen mirakelmedisin for alle
Tysabri er et fremskritt og bremser attakkvis MS bedre enn de andre preparatene. Men det er ingen mirakelmedisin for alle.
Det sier overlege Hanne F. Harbo ved Ullevål Universitetssykehus til MS-bladet.
Studier har vist at Tysabri reduserer antall attakker med opptil 70 prosent, mens de andre MS-medisinene ligger på rundt 30 prosent.
- Det ligger en stor gevinst i å redusere antall attakker, men det er ikke slik at medisinen bedrer alle MS-symptomer eller reverserer tidligere oppstått skade, sier Harbo.
Hun har observert at enkelte ikke har nytte av Tysabri, og at enkelte ikke kan bruke medisinen grunnet utvikling av allergi eller antistoffer.
- Tysabri er et forholdsvis nytt legemiddel, og vi kjenner heller ikke ennå langtidsbivirkningene av det, sier Harbo.
- De andre MS-medisinene som har vært på markedet i lang tid, bør vanligvis prøves først, i tråd med Helsedirektoratets retningslinjer. Forkommer fortsatt hyppige attakker, eller hvis sykdommen startet med svært aktiv sykdom, anbefales vurdering av Tysabri.
Ullevål er et av de sykehus i landet som behandler flest MS-pasienter med den nye MS-medisinen.
