MS og arbeid: - Mangel på tiltak

07.04.2010 15:01 - Olav Førde, MS-forbundet

Dette må være utgangspunktet både for Nav, politikere og arbeidsgivere, slår det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet fast overfor MS-bladet. Ørstavik vil ikke godta at forskjellene våre gjør at vi får ulike sjanser og muligheter.

Hvordan kan vi inkludere over 90000 funksjonshemmede som ønsker arbeid, men som ikke kommer inn?

Regjeringen har i sin politiske plattform forpliktet seg til å gjennomføre en egen sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. LDO har forventninger til regjeringens sysselsettingsstrategi for at flere med nedsatt funksjonsevne skal komme i arbeid. Vi må få slutt på at annerledes funksjonsevne settes i bås med det å være yrkeshemmet. Det er viktig at politikere, arbeidsgivere, Nav og velferdssystemet har som utgangspunkt at personer med funksjonsnedsettelser først og fremst er potensielle arbeidstakere - ikke potensielle mottakere av uførestønad. Først da vil arbeidskapasitet som i dag går tapt, bli god og viktig arbeidskraft, og annerledes funksjonsevne vil handle om yrkesevne.

I offentlig sektor kjenner vi til flere vellykkede traineeordninger for personer med nedsatt funksjonsevne, blant annet i Helsedirektoratet. Disse ordningene bør videreføres. Noe som kan gjøre det vanskeligere for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, er at kravet om universell utforming dessverre ikke gjelder arbeidsplasser. Dessuten kan offentlige tjenester som transport og hjelpemiddeltilgang være dårlig samordnet.

Ørstavik opplyser til MS-bladet at man kan klage jobbavslag inn for ombudet med diskriminering av funksjonshemmede som begrunnelse. Paragraf 14 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven pålegger arbeidsgiver å opplyse skriftlig om utdanning, praksis og andre kvalifikasjoner som kan konstateres hos den som har fått jobben, når en annen søker føler seg forbigått på grunn av funksjonsnedsettelse.

MS-forbundet har vært med på å klage Avinor inn for LDO fordi selskapet bygger ny flyterminal uten gangbroer ut til flyene. Dette er nå snart et år siden og det har ikke kommet noen reaksjon fra LDO ennå. Hvorfor tar det så lang tid?

Spørsmålet om gangbroer ut til flyene har reist vanskelige juridiske spørsmål. Saken reiser også spørsmål om på hvilken måte denne type saker best kan løses. Ombudet har vært i kontakt med både Avinor og ansvarlige myndigheter om saken. Spørsmål om plikten til universell utforming reiser nye rettslige spørsmål, som man ikke tidligere har tatt stilling til. Det er derfor viktig at sakene får en grundig behandling hos ombudet før konklusjon foreligger.

Har ombudet eksempler på vedtak som har ført til konkrete forbedringer, for eksempel når det gjelder tilgjengelighet?

Ombudet har behandlet flere klagesaker hvor ansvarlige virksomheter i løpet av saksgangen har bekreftet at utbedringer er foretatt, eller at de vil bli foretatt innen kort tid. En virksomhet installerte for eksempel teleslynge i sin resepsjon etter at ombudet tok kontakt.

Hva er du spesielt opptatt av i din rolle som ombud?

Jeg er opptatt av at folk skal få være den de er - uten at de tråkker på andres rett til å være den de er. Forskjeller i seg selv er fantastiske, men vi kan ikke godta at forskjellene våre gjør at vi får ulike sjanser og muligheter. Vi må legge til rette slik at vi ikke stopper noens drømmer. Mangelen på tiltak som hindrer at folk stenges ute, frustrerer meg. Jeg vil endre handlinger og strukturer for et mer likestilt, likeverdig og mangfoldig samfunn uten diskriminering.