Myhr: - Vaksine utløser ikke attakk
Det er uenighet blant nevrologer, men leder av Kompetansesenteret, Kjell-Morten Myhr (bildet), er klar: - Det er ikke holdepunkt for at MS-pasienter lettere får attakk ved vaksinering.
22.10.2009 10:33 - Olav Førde, MS-forbundet
MS-forbundet har fått flere henvendelser fra medlemmer som lurer på om de skal ta svineinfluensa-vaksinen, som sendes ut til kommunene i disse dager. Folkehelseinstituttet anbefaler at personer med MS tar vaksinen, mens noen pasienter har opplevd å få motsatt råd av sine nevrologer.
Epidemiolog Bjørn Iversen i Folkehelseinstituttet uttalte nylig dette til TV2: "Det diskuteres også i hvilken grad MS-pasienter skal få vaksinen. Er du usikker, og har en kronisk lidelse, så hør med din spesialist om du bør ta vaksinen".
Ms.no spurte Folkehelseinstituttet hva denne diskusjonen gikk ut på. Lege Janne Møller-Stray ved Folkehelseinstituttet opplyser at hun tok spørsmålet inn i det ukentlige møtet i kriseutvalget. Der er alle de viktigste personene i Folkehelseinstituttet som jobber med pandemien, til stede.
- Det var bred enighet i krisegruppen om at MS-syke bør ta vaksinen, opplyser Møller-Stray.
- Det har vært diskutert om MS-pasienter kan få en midlertidig forverring av sin MS-sykdom når de tar vaksinen, på grunn av påvirkning av immunsystemet. Hvis dette er riktig, er det imidlertid også sannsynlig at de vil få en mer omfattende forverring hvis de faktisk får infeksjon med den nye influensaen A(H1N1), også kalt svineinfluensa.
- På denne bakgrunnen vil vi anbefale MS-pasienter å ta vaksinen, sier Møller-Stray.
Ikke holdepunkt for forverring
Leder av Nasjonalt kompetansesenter for MS, professor Kjell-Morten Myhr, opplyser til ms.no at det ikke er holdepunkter for at MS-pasienter lettere får attakk eller forverring ved vaksinering.
- Dette er ikke påvist ved andre vaksiner, sier han.
Ved attakkbehandling gis ofte kortisonkurer som demper eller svekker immunforsvaret. Vaksinering bør da helst gjennomføres én til to uker etter gjennomført kur, opplyser Myhr.
Ved interferon beta- (Avonex, Rebif, Betaferon) eller glatirameracetatbehandling (Copaxone) bør vaksinering gjennomføres uten hensyn til behandling.
Ved natalizumab- (Tysabri) og mitoxantronbehandling (cellegift) bør vaksine settes noen uker etter siste infusjon.
Vaksinen gir ikke risiko for infeksjon, men ved dempet immunforsvar er det ikke sikkert at en får tilstrekkelig immunrespons av vaksine, som senere skal gi beskyttelse mot infeksjon, opplyser Myhr.
