Statsbudsjettet: Fortsatt uklart om medisiner

15.10.2009 09:14 - Olav Førde, MS-forbundet

Styreleder i forbundet, Svein Grindstad, trekker fram finansieringsordningen for MS-medisiner. I forslaget til statsbudsjett for neste år, er Regjeringen igjen lite konkret. Dette kan ikke fortsette, sier Grindstad.

Alle MS-medisinene inngår i den såkalte ISF-ordningen (innsatsstyrt finansiering), men fortsatt er det tvilsomt om de behandles likt innenfor denne ordningen.

Fire MS-medisiner tas via sprøyter som settes hjemme av pasienten selv. Her får sykehuset refundert 40 prosent av kostnadene gjennom ISF-ordningen. Den femte MS-medisinen, natalizumab (Tysabri) gis som infusjon på sykehus. Her får sykehuset refundert bare inntil 13 prosent, fordi medikamentkostnaden ikke er tatt med.

Dette fører til at denne medisinen, som i studier er vist å være den mest effektive, blir svært dyr for sykehusene. MS-forbundet frykter at den derfor ikke når fram til alle som trenger den.

- Det er uholdbart at en finansieringsordning blir så komplisert og uoversiktlig at den slår vidt forskjellig ut for medisiner innenfor samme diagnoseområde, sier Grindstad.

- Og det er uforståelig at ikke ansvarlige politikere skjærer gjennom og rydder formelle hindringer av veien, slik at alvorlig syke mennesker får den medisin de har best nytte av.

MS-forbundet vil ta denne saken opp med Helse- og omsorgskomiteen under budsjettbehandlingen i Stortinget, opplyser Grindstad.

Penger til ny nevro-plan

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å bevilge 10 millioner kroner til utviklingen av en nevroplan neste år. Dette er gode nyheter, sier generalsekretær i MS-forbundet, Mona Enstad.

Personer med multippel sklerose, cerebral parese, Parkinsons sykdom, hjerneslag, epilepsi og hjerneskader etter ulykker har ofte behov for et langvarig og svært omfattende tjenestetilbud i et samspill mellom den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten, heter det i budsjettforslaget.

Det settes av i alt 10 mill kroner til utvikling av en Nevroplan i 2010. Midlene skal først og fremst knyttes til tiltak for økt kompetanse og kunnskap blant pårørende og fagfolk, samt informasjonsarbeid.

- Det er svært positivt at Regjeringen nå vil sette fokus på nevrologiske sykdommer, sier Enstad.

- Det handler om en stor og viktig pasientgruppe som fortjener økt oppmerksomhet i helse-Norge.

Ute i kommunene har denne brukergruppen hatt den sterkeste vekst i den kommunale omsorgstjenesten de siste årene, men har i motsetning til de andre større brukergruppene ikke vært fokusert og omfattet av handlingsplaner eller reformer, sier Regjeringen i budsjettforslaget.

Nevroplanen vil på samme måte som Regjeringens Demensplan 2015 bygge på de generelle økonomiske virkemidlene knyttet til kommuneøkonomi, fortsatt årsverksvekst i omsorgssektoren, Kompetanseløftet 2015 og Husbankens investeringstilskudd.

Ingen satsing på BPA

Regjeringspartiene lovte i sin nye samarbeidserklæring etter valget at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skulle utvides. Dette er en ordning der funksjonshemmede med omfattende behov for hjelp opplever større fleksibilitet og valgfrihet enn hva de tradisjonelle kommunale tjenestene gir.

Likevel er det ingenting i forslaget til statsbudsjett som tyder på at BPA-ordningen vil bli prioritert. Regjeringen bevilger ikke flere midler til stimuleringstilskudd til kommunene. Formålet med slike tilskudd er å stimulere kommunene til å bruke denne ordningen.Tall fra 2008 viser at totalt noe over 2200 personer i Norge mottar BPA.

- I Sverige har ordningen vært en stor suksess. Og her hjemme har vi mange eksempler blant personer med MS som opplever økt frihet gjennom denne ordningen, sier generalsekretær i MS-forbundet, Mona Enstad.

- Det er beklagelig at Regjeringen ikke vil satse på en ordning som viser seg å fungere så godt både i vårt naboland og i de kommunene her i landet som har satset på ordningen, sier Enstad.