Når det kognitive svikter

12.01.2006 09:13 - Else Marie Bjørkli og Lisbeth Bremnes, Spot On Kommunikasjon

De fire nevrologiske forbundene for MS, epilepsi, Parkinson og cerebral parese går nå sammen for å belyse denne problematikken. Det vil bli avholdt fagkonferanser i hver helseregion, og den første fant sted i Oslo 5. september i år.
Stine Strømsø Larsen berettet åpenhjertig om sin hverdag med kognitive problemer. Hun fikk diagnosen epilepsi som 17-åring. Hun ser frisk ut og er veldig aktiv i arbeidslivet, men møter mange utfordringer i hverdagen.
- Jeg ble ofte oppfattet som vanskelig og treg. Det var en fryktelig tid. Men heldigvis hadde jeg foreldre som bygde videre på det jeg var god til, og det ga meg selvtillit, forteller hun.
Stine har problemer med språk, hukommelse, innlæring, oppmerksomhet og konsentrasjon.
- Man må innse sine begrensninger. Men man må også fokusere på ting man er flink til, mindre på det man ikke mestrer så godt, sier Stine.
Frem til tredje klasse kunne hun verken lese eller skrive.
Hun understreker at behandlerne må være løsningsorienterte for å kunne hjelpe brukeren best mulig.
- Brukeren må kunne ta sine egne valg. Det er ingen som kjenner meg bedre enn jeg selv gjør, sier Stine.

Få kartlagt dine funksjoner

- Kartlegging og behandling burde være tilgjengelig for alle i disse diagnosegruppene. Kognitiv svikt har innvirkning på sosiale og arbeidsmessige funksjoner, og det er viktig for livskvaliteten å få hjelp til å mestre hverdagen. Hvilke kognitive problemer man har, kommer an på hvor i hjernen skaden sitter, sier nevropsykolog Knut Follesø fra Sykehuset Østfold HF.
- Kognitiv svikt finnes i alle grader, og det må ikke forveksles med lav intelligens. Hos mennesker med MS opplever mellom 40 og 60 prosent kognitiv svikt, forteller Follesø.
- Kognitiv svikt blir dessverre ofte oversett av helsepersonell. En årsak er at kunnskapen er såpass ny. Det er lett å forholde seg til kjente symptomer. Mange ønsker heller ikke å opplyse pasienten om disse symptomene, fordi de ønsker å beskytte brukeren eller er redde for å krenke, forteller han.
Ved hjelp av en nevropsykologisk test kan man få kartlagt sine kognitive ferdigheter.
- Denne testen tar vanligvis en hel dag, og dekker alle hjernens hovedfunksjoner. Man får da en beskrivelse av hva man er god til og hva man ikke mestrer fullt så godt. Etter at man har kartlagt situasjonen, kan man starte behandling og foreta de nødvendige tilrettelegginger. For eksempel finne et arbeid som passer til den enkeltes ferdigheter, sier Follesø.

Hvordan mestre kognitive problemer?

Sunnaas senter har en egen kognitiv enhet.
- Det finnes mange strategier for å mestre kognitive problemer i hverdagen. Mange mennesker som sliter med dette, mangler et system, og da kan det være lurt å få hjelp til å lage en "informasjonssentral". Man bør lage en ryddig oppslagstavle med timelister, bilder, kalender og klokke, og det er viktig å ha faste plasser for ting. På denne måten skapes forutsigbarhet, struktur og rutiner, sier ergoterapeut Anne Karine Dihle.

Aktiv brukermedvirking

- Kognitiv svikt er delvis tabubelagt, særlig blant yngre mennesker. Dette temaet vies altfor liten oppmerksomhet. Vi har et styringsdokument som fastslår at vi skal ha fokus på aktiv brukermedvirkning gjennom brukerutvalg i alle helseforetak. For det er brukerne selv som er den viktigste ressursen, påpeker spesialrådgiver Martha Østbye fra Helse Øst.

I nabolandet

Inger Riberholt Hansen fra Danmark forteller om hvordan vårt naboland møter mennesker med kognitiv svikt. Norge kan nok lære av å løfte blikket over grensen.
- Vi har erkjent at hjerneskadde er en gruppe som faller utenfor systemet. På bakgrunn av denne erkjennelsen og innsats fra profesjonelle, brukere og brukerorganisasjoner, har man iverksatt en nasjonal strategi for denne gruppen. På tvers av det nasjonale, regionale og lokale planet jobbes det nå med fire forskjellige oppgaver for mennesker med kognitiv svikt; helse, undervisning, sosiale sammenhenger og arbeidsmarked. Og på bakgrunn av våre utviklingsmodeller har vi oppnådd gode resultater, sier Riberholt Hansen.

MS-forbundet oppfordrer sine medlemmer til å snakke med legen sin om sine kognitive problemer. Når flere krever hjelp, vil det også bety at det må settes inn flere offentlige ressurser til utredning og tiltak!

Kognitiv svikt kan forklares som en forstyrrelse i evnen til å oppfatte, bedømme, vurdere, lagre, gjenhente og handle i forhold til informasjon om våre omgivelser.