Ny spesialist i Hakadal finner dine sterke sider

16.06.2006 14:38 - Olav Førde, MS-forbundet

Omtrent halvparten av alle med MS får problemer med hukommelse, konsentrasjon, oppmerksomhet eller språk. Man husker kanskje litt dårligere, greier ikke holde oppmerksomheten oppe over lengre tid og blir raskere sliten. Det kan bli vanskeligere å planlegge. Mens man før kunne ha mange baller i luften samtidig, må man nå ta én ting av gangen.

Kognitiv svikt kalles det på fagspråket. Dette er ofte usynlige og diffuse plager som kan være vanskelig å oppdage selv. Det er gjerne partneren eller nære familiemedlemmer som merker det først. Noen ganger blir man misoppfattet av omgivelsene, for eksempel kan man fremstå som uengasjert selv om man gjør så godt man kan.

For personer med MS er det vanlig at symptomene varierer over tid. Det vil ofte være snakk om gode og mindre gode perioder. Det hender at symptomene bedrer seg.

Nevropsykologen kan ikke få alt til å bli som før, men er likevel rett person å oppsøke. Hun tester og kartlegger. Det er ikke slik at selv om én kognitiv funksjon er blitt dårligere, så er alle andre også dårlige.

- Det er viktig å finne fram til sterke og svake sider. Det gir bedre forståelse av egen situasjon og bedre selvbilde. Noe som igjen fører til økt forståelse både på hjemmebane, på skole og i arbeidsliv, sier Kjersti Træland.

Hun er nyansatt i en nevropsykologstilling på MS-senteret i Hakadal. Her samarbeider hun med ergoterapeuter, nevrologer, sykepleiere, fysioterapeuter og brukeren selv om å skreddersy treningsopplegg og utforme metoder som kan kompensere for den mentale svikten.

Men først må det testes.

- Vi legger forholdene til rette slik at brukeren kan yte sitt beste, og så holder vi på mesteparten av dagen i en rolig og hyggelig atmosfære, sier Træland.

Testene brukes internasjonalt og måler samspillet mellom hjerne og adferd på ulike funksjonsområder. Man kan bli bedt om å huske ting. Det kan være praktisk problemløsning, som å bygge en modell ut fra en arbeidstegning. Man tester språkforståelse, arbeidstempo og oppmerksomhet.

- Dette er finmaskede tester som sier mer om hjernens funksjon enn en hvilken som helst røntgenundersøkelse, slår Træland fast.

Noen funksjoner kan trenes opp, forteller Træland. Generelt er det fornuftig å holde seg aktiv med ting man liker å drive på med. Det kan for eksempel være å lese, spille sjakk, spille bridge, løse kryssord eller synge i kor. Et vanlig spørsmål er om kryssord bedrer hukommelsen. Selv om kryssord i seg selv er en bra aktivitet er det dessverre ikke slik at en dermed blir flinkere til å f.eks huske avtaler. Det er derfor viktig å trene på det du ønsker å bli bedre på.

For andre funksjoner vil ikke trening ha så stor effekt. Man ber for eksempel ikke en nærsynt trene for å få normalsyn.
- Men det finnes noe som heter briller, og tilsvarende finnes det midler og metoder som kan kompensere for den kognitive funksjonen som er svekket, sier Træland.

Og nevner små ting som å skaffe seg en avtalebok, lage et lappesystem, ta pauser, gjøre en ting av gangen og søke ro når noe krever konsentrasjon.

Testresultatene kan være veiledende når det gjelder utdanning og arbeid. Men like viktige når det gjelder hverdagen hjemme.

- Fordelen med et sted som MS-senteret i Hakadal, er at det jobbes i team. Vi får innspill fra forskjellige faggrupper, og sammen med brukeren kan vi finne fram til gode strategier for trening og kompensering også når det gjelder kognitive problemer, sier Træland.